Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ymse er så og si perfekt på alle områder, bortsett fra noe vesentlig. Han kan ikke være alene hjemme. Hverken helt alene eller sammen med Kua.

Han er nå 11 mnd. Vil ikke si han har separasjonsangst for han er ikke febrilsk. Men han raserer rolig (kjeder deg fryktelig). Vi får ha hunder "på nåde" og de må ligge i bur når vi ikke er hjemme.

Ymse ligger utmerket godt i bilen alene i timesvis. Hjemme, not so much. Han bryter seg ut og raserer. Ødelegger ikke, bare drar med seg alt mulig, han åpner dører og skap :lol:

Så, han har fått utbrytsikkert bur, som resulterer i nydelige vorstehsanger som hele dalen hører :)

Det går fint en time, har prøvd å utvide sakte med en time er altså maks.

Med tiden skal vi flytte og da får de hundegård. Og kan være løse, om han slutter å rote :lol:

Det er ikke noe kjempestort problem, annet enn at det er ugunstig at jeg må ha han med overalt, mannen kan ikke ha han med på jobb så hvis jeg f.eks skal på kurs med de andre eller hjem til mor på ferie må han være med.

Tips og råd ønskes.

Prøvd med kong

Prøvd å slite han ut fysisk og mentalt.

Guest lijenta
Skrevet

Siden våres er i slekt.

Jeg flyttet buret tre ganger før han fant roen i buret. Måtte huske på å bruke buret ofte nok. I starten både natt og dag. Etter hvert faset jeg ut natt. Nå så har jeg kommet til at han faktisk kan være hjemme alene i ca 4 timer uten bur med full tilgang til hele huset og en malerull var hentet. Han er nå snart 17 måneder og begynner å bli voksen.

Skrevet

Bare en tanke; men liker han å se ut, kanskje? Ha oversikt, liksom? Støverdyret er sånn (hun er også 11 mnd) Tidligere lå hun i bur når jeg ikke var hjemme, for hun er litt kleptoman. Nå har jeg kuttet ut det, og hun oppfører seg fin-fint så lenge hun får ligge høyt. Favorittplassen er oppå hundeburene, for da ser hun rett ut av vinduet.

Kanskje prøve å bygge opp buret, hvis du ikke kan ha ham løs?

Skrevet

Siden våres er i slekt.

Jeg flyttet buret tre ganger før han fant roen i buret. Måtte huske på å bruke buret ofte nok. I starten både natt og dag. Etter hvert faset jeg ut natt. Nå så har jeg kommet til at han faktisk kan være hjemme alene i ca 4 timer uten bur med full tilgang til hele huset og en malerull var hentet. Han er nå snart 17 måneder og begynner å bli voksen.

Brukte bur veldig mye en periode (da han var syk) men han ble ikke noe roligere av den grunn. Hadde samme tanken. "overtrene" i bur.

Bare en tanke; men liker han å se ut, kanskje? Ha oversikt, liksom? Støverdyret er sånn (hun er også 11 mnd) Tidligere lå hun i bur når jeg ikke var hjemme, for hun er litt kleptoman. Nå har jeg kuttet ut det, og hun oppfører seg fin-fint så lenge hun får ligge høyt. Favorittplassen er oppå hundeburene, for da ser hun rett ut av vinduet.

Kanskje prøve å bygge opp buret, hvis du ikke kan ha ham løs?

Han elsker å stå i vinduet og kikke ut så det var neimen ikke dumt!

Kan bygge det opp med europaller kanskje, da har han full oversikt over fuglebrettet :lol: (hans favorittplass i hele verden).

Skulle helst hatt han løs, og det tror jeg ikke vil være noe problem når vi flytter og han blir litt eldre. Her kastes vi ut om det oppdages.

Nå er han ikke alene overhode. Kanskje han glemmer det litt samtidig som han blir eldre. Han er litt i buret nå og da når vi er hjemme, får all mat der samt tyggebein.

Og tenker å prøve litt igjen om noen mnd. Enn så lenge er han med på jobb.

Skrevet

har samme problemet med Pi, men er mest min egen feil fordi jeg glemte det litt når jeg var hjemme så lenge med hun :P Hun sover og bryr seg zip nada i bilen. putter jeg hun hjemme løper hun rundt, uler, bråker og kjefter og smeller, jeg har hun på kamera og ser at hun er ikke redd, hun er mer trassig og "dust". Nå som Lani har kommet hit så er de på kjøkkenet sammen, Pi i stort bur og lani løs. Er litt bedre men ikke mye. Pi holder konsert i varierende grad iløpet av dagen. Alt hun får av kong, mat, godis, tyggesaker osv bryr hun seg ikke om og graver bare ned og legger seg oppå og uler/gråter også sover litt også uler også sover. veldig sjarmerende..

Vil ikke ha de sammen før jeg er helt trygge på de (mtp ny hund osv :) ) men de har jo selskap i hverandre ser jeg på kamera for lani kommer bort og flørter og tuller når Pi er rolig, men når pi synger så går lani i et hjørne og legger seg ned med sure ører :lol:

så om noen hadde en mirakelkur :aww: De er hjemme 2-3 halve dager i uka så blir jo ikke hver dag og konsekvent eller noe.. :P

  • Like 1
Skrevet

Ehm, atte. Vi hadde en periode med Nansen (etter den første sommerferien med ham) hvor han fikk det for seg at han ikke kunne være hjemme alene lengre. Det var masse bråk og spetakkel, men helt tydelig ingen redsel. Det var ingen tvil om at han bjeffa og herja i et slags opprør mot å være hjemme alene.

En dag ble jeg dritlei, storma opp trappene og inn døra og brølte til ham i affekt. Han sto og så på meg i total forbløffelse, før han logra litt og gikk og la seg… Ingen lyd siden :lol:

  • Like 1
Skrevet

Ehm, atte. Vi hadde en periode med Nansen (etter den første sommerferien med ham) hvor han fikk det for seg at han ikke kunne være hjemme alene lengre. Det var masse bråk og spetakkel, men helt tydelig ingen redsel. Det var ingen tvil om at han bjeffa og herja i et slags opprør mot å være hjemme alene.

En dag ble jeg dritlei, storma opp trappene og inn døra og brølte til ham i affekt. Han sto og så på meg i total forbløffelse, før han logra litt og gikk og la seg… Ingen lyd siden :lol:

Hehe, det gjorde instruktøren vår også med sin hund. Hun vil ikke prøve det ut i begynnelsen, i fare for at hunden så på det som oppmerksomhet og bare ville fortsette. Hun hadde problem med dette i flere mnder tror jeg, før hun en dag ble så irritert at hun løp opp og kjeftet på hunden. Den ble stille og problemet var løst :P Men den var heller ikke redd, bare bråkte fordi den syntes eieren var kjip.

  • Like 2
Skrevet

Ehm, atte. Vi hadde en periode med Nansen (etter den første sommerferien med ham) hvor han fikk det for seg at han ikke kunne være hjemme alene lengre. Det var masse bråk og spetakkel, men helt tydelig ingen redsel. Det var ingen tvil om at han bjeffa og herja i et slags opprør mot å være hjemme alene.

En dag ble jeg dritlei, storma opp trappene og inn døra og brølte til ham i affekt. Han sto og så på meg i total forbløffelse, før han logra litt og gikk og la seg… Ingen lyd siden :lol:

Hehe, det gjorde instruktøren vår også med sin hund. Hun vil ikke prøve det ut i begynnelsen, i fare for at hunden så på det som oppmerksomhet og bare ville fortsette. Hun hadde problem med dette i flere mnder tror jeg, før hun en dag ble så irritert at hun løp opp og kjeftet på hunden. Den ble stille og problemet var løst :P Men den var heller ikke redd, bare bråkte fordi den syntes eieren var kjip.

Pi legger seg paddeflat om jeg snur med en gang hun bråker for hun vet jo at det ikke er akseptert.. men jeg har vurdert som dere sier, problemet er at hun hører meg før jeg rekker å overraske :P så da ligger hun jo søt og snill og bare venter... duste hunden! :P

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...