Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ei jente på 23 år. Bor alene i ingenmannsland med pus og hund. Jobber på Europris :)

Hadde en staffordshire bull terrier, Lukas. Frem til forrige fredag. Etter mye allergi, ingen utslag på blodprøve og ingen flere alternativer til behandling. Endte desverre med det tunge valget.

På torsdag hentet jeg meg rottweiler tispe, Nala. :)

post-13130-1401653543,9351_thumb.jpg

  • Like 1
  • 1 year later...
Skrevet
På 1.6.2014 at 10:12 PM, Kristin_nord skrev:

Jeg er ei jente på 23 år. Bor alene i ingenmannsland med pus og hund. Jobber på Europris :)

 

Hadde en staffordshire bull terrier, Lukas. Frem til forrige fredag. Etter mye allergi, ingen utslag på blodprøve og ingen flere alternativer til behandling. Endte desverre med det tunge valget.

 

På torsdag hentet jeg meg rottweiler tispe, Nala. :)

 

post-13130-1401653543,9351_thumb.jpg

 

Velger å presantere meg selv på nytt jeg faktisk - siden verden falt litt i grus og mye endret seg etter denne presantasjonen. 

 

Rett etter dette innlegget ble jeg syk. Veldig syk. Og valgte til slutt og omplassere Nala da det ble utrolig mye dårlig samvittighet fra min side, fordi hun fortjente MYE mer enn hva jeg kunne gi henne. (Hun bor nå på stor gård i Skien og har det flott, vi har kontakt og jeg skal få hilse på henne neste gang jeg er nedover) :)

Etterhvert fikk jeg Meeko , nøye gjennomtenkt og veldig ærlig ovenfor oppdretter ang min sykdom. Og hvor mye syk jeg var på akkurat daværende tidspunkt. Og oppdretter valgte å se meg som person, hva jeg kunne gi i stedet for å se på meg som syk. 

Meeko har gitt MASSE glede. Han har gitt så utrolig mange gode stunder uansett hvor dårlig jeg er. Som jeg sier er han oppvokst som magehund, og han vet hva jeg trenger på hvilke dager. Takket være han har jeg vokst mye inni meg. 

 

Fikk verdens beste venninne med samme interesser som meg, endelig! Og det betyr at det er masse hund og masse kjør når det passer - og jeg stor trives med det. Det viktigste for meg er at jeg får være meg 110%. Så da er det enklere å omgås. 

Jeg har overlevd 25 år, så da skal jeg da klare noen år til. 2016 skal bli mitt år, koste hva det koste vil - jeg er lei av å være sjuk. Så dette året skal tilbringes ute mest mulig. (for de som er nysgjerrig på akkurat det kan trykke her :for å sjekke ut min blogg :)

 

Nå skal livet nytes, uansett hvor dårlig jeg har, (begynner heldigvis å få det litt under kontroll da jeg endelig kan slappe av litt og slippe å være redd 24/7. så hund nr 2 vil også komme i hus i løpet av året, forhåpentligvis)

Skrevet

Gratulerer så mye med ny valp, godt å høre du fant en som kunne passe din livssituasjon bedre :). Utrolig synd å lese om sykdommen og omplassering :hug:, heldigvis ser det ut som du har det bra til tross. Lykke til med nr2.

Skrevet
2 minutter siden, HeleneFS skrev:

Gratulerer så mye med ny valp, godt å høre du fant en som kunne passe din livssituasjon bedre :). Utrolig synd å lese om sykdommen og omplassering :hug:, heldigvis ser det ut som du har det bra til tross. Lykke til med nr2.

Tusen takk for det :) Meeko er nå 15 mnd ca, så han er ikke valp lenger. Men ting ble mye enklere med han i hus, alt falt litt på plass :)
 

Tusen takk, hund nr 2 blir en huskey med mindre sykdommen kommer tilbake i store deler av hverdagen - så gleder meg til det :) men det blir omplassering og ikke valp. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...