Gå til innhold
Hundesonen.no

Introdusere unghund til ikke-hundevant barn


Gjest
 Share

Recommended Posts

I sommer får jeg besøk av min kusine og hennes datter på 5 år, i to uker. Meesha vil da være straks ett år gammel.

Meesha elsker mennesker og henger ikke helt med på folks grenser med mindre de er veldig tydelige i kroppsspråket. Han hopper og spretter, sleiker og vet ikke helt hva slags bein han skal stå på rett og slett fordi han er så glad i folk :) Med voksne går dette greit, de får beskjed om hvordan han er også er det deres valg hvor mye de vil "interacte" med han.

Jenta på 5 er ikke helt trygg på hunder, men veldig fascinert. Hun har ikke hatt noen skremmende episoder med hund, men er "naturlig skeptisk". Hun hører veldig godt etter på hva jeg forteller henne og setter seg ikke på bakbeina når jeg gir henne en beskjed.

Jeg lurer på hvordan jeg best mulig kan introdusere disse til hverandre. Jeg tenker at de skal få hilse på hverandre mens Meesha er i bånd først, og ute, slik at vi har litt "tumleplass". Inne skal han ha bånd på seg første tiden. Han er sjelden sammen med barn, men er snill med dem og har tilbragt et døgn sammen med datteren til @Enits uten problem.

Noen som har innspill? Eller lager jeg et problem ut av en ikke-sak nå? :P Har absolutt ikke lyst til å gi noen av dem dårlige erfaringer med hund/barn, men jeg har ikke lyst til å være hysterisk heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du lager litt storm i vannglass. Tenk mindre og se ting ann så går det mye lettere :)

Jeg synes ikke. Nå har jeg møtt Meesha og han er ufattelig hyggelig når han vil hilse. Så hyggelig at han kommer i hundreogtjue og stempler deg i magen før du får sukk for deg :D Jeg synes du gjør rett i å prøve å ha litt kontroll fra første stund, Ingvild. Så kan du heller slappe mer av etterhvert som de finner ut av hverandre. Det er ikke så hyggelig å komme skeivt ut med en gang - og at barn har respekt og kan være litt redd for hunder synes jeg man skal ha respekt for. Men noe mer enn å holde Meesha i bånd til han roer seg synes jeg ikke du trenger :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det kan være lurt å forklare barnet før hilsning, hvorfor hunden oppfører seg som den gjør, at den ikke er farlig, men at man må være rolig og forsiktig og hvordan man hilser på den. Blir litt sånn generelt, men gå inn for å forberede barnet og ikke kjør på med helsing før hunden er rolig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det kan være lurt å forklare barnet før hilsning, hvorfor hunden oppfører seg som den gjør, at den ikke er farlig, men at man må være rolig og forsiktig og hvordan man hilser på den. Blir litt sånn generelt, men gå inn for å forberede barnet og ikke kjør på med helsing før hunden er rolig :)

Det tenker jeg også :) Noe i duren "Meesha har gledet seg veldig til å treffe deg, og da har han lyst til å gi deg MASSE klem og suss med en gang! Men han forstår ikke helt at han er sterk og at han kan dytte slik at det er ubehagelig, så derfor må vi si hei til han rolig og forsiktig. Han synes også det er kjempegøy når folk roper og ler høyt, så da er det viktig at vi bruker innestemmen og klapper forsiktig"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lærte Amalie å snu ryggen til når han kom. Da tok Meesha det ganske kjapt altså at han ikke skulle hoppe opp på henne og at hun ikke var så fornøyd med den oppførselen hans.

Skal si det til jenta vi får på besøk også. Om jeg kjenner henne rett kommer hun til å instinktivt reagere med å peive med armene og hyle litt, så da er det greit å få det inn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Skal si det til jenta vi får på besøk også. Om jeg kjenner henne rett kommer hun til å instinktivt reagere med å peive med armene og hyle litt, så da er det greit å få det inn :P

Amalie gjorde det også. :P gikk seg til ganske kjapt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar utgangspunkt i at du har en normal hund, det høres absolutt sånn. Om jenta, det er vesensforskjell på skepsis og redsel. Med redsel gjør en annerledes. Disse to skal bli venner.

Jeg lar alltid hundene være løse når hund og barn skal bli kjent, og tar det med én gang. Det er et kraftig signal til barnet, om at hunden ikke er farlig.

Fem år er fin alder. Forbered jenta grundig på hva hunden kommer til å gjøre før de treffes første gang. Og hva det hunden gjør, betyr. Si at de uttrykker glede og kjærlighet, annerledes enn oss.

Vær tett på situasjonen så barnet ikke faller.

Si hunden kommer til å elske deg, vær positiv. Forklar at hunden er valp, voksne hunder er ikke like interessert, ser barn som en de vil beskytte. Valper ser en lekekamerat.

Si til jenta, at hennes jobb er å roe hunden ned. Det er facinerende med barn og hund. Hvis du sier din jobb er å roe hunden ned, så vet de fakta hvordan gjøre det. Det gjelder ikke for treåringer, men for femåringer gjør det. Litt hjelp kan ungene få, si stryk den i munnvikene og under haken- nei ikke oppå hodet, da går den etter hånden din.

Når jenta er facinert av hund, vil det gå riktig bra hvis de får hilse naturlig. Foreldre er det det best å få unna - det kan blir kaos både for barn og hund. Gjør tydelig at det er du, som styrer situasjonen. Men hold i ungen, så hun ikke velter! Unger syns det er trygt med hunde-eier tett på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...