Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har campingvogn på fast plass her


Justisia
 Share

Recommended Posts

og som kan fortelle litt om campinglivet?

Er der hvor jeg har innmari lyst til å kjøpe hytte, men de steder jeg har sett på er steder hvor det er lite barn. De steder de er mye barn, har en prisklasse som ikke helt er i min gate. Derfor titter jeg litt på campingvogn.
Har vært og tittet på et par vogner på en camping hvor det er en del barn, bl.annet en klassevenninne til poden. Vogna ligger ganske usjenert til, noe som kler meg godt, men det er allikevel litt for folksomt etter min mening da (er visst ikke verdens mest sosiale person).

Så jeg lurer vel egentlig på om dere som har campingvogn på fast sted, eller har hatt, kan fortelle litt om campinglivet. Kanskje spesielt også siden dere og har hund/hunder. Det er en del hunder der jeg har vært og tittet, men lite gneldring, og det snakkes visst om at det skal lages treningsbane for hunder der, hva de nå måtte legge i det.

Fortell gjerne også om vedlikehold av vogn og spikertelt/isocamp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke fortelle deg stort om hvordan det er med vedlikehold osv. siden det var mine foreldre som gjorde det, men jeg kan fortelle litt om hvordan det har vært å "vokse opp" på campingplass.

Nesten så langt tilbake jeg kan huske har vi hatt campingvogn, og med unntak av de første årene har vi vært på samme sted hele tiden. Det er en stor campingplass med plass til 600 vogner (ifølge nettsiden), i tillegg er det plasser for campingvogner på døgnplasser + combicamper/telt. Det er også noen hytter på området, men de er i veldig mindretall.
Campingplassen er som sagt stor, og også velholdt med flotte toalett- og dusjfasiliteter (ihvertfall i sammenligning med andre steder jeg har vært) og de er flinke med renhold. På plassen er det en liten butikk, kiosk og gatekjøkken.

Det er både fotballbane (inngjerdet) og flere lekeplasser, og det var alltid noe å finne på. Det var masse unger på plassen, og i tillegg var det lett å bli kjent med de "lokale gutta" som bodde i nærheten. Som regel var det familier som hadde fast plass, så det var mer eller mindre de samme som kom hvert år - noe som var veldig hyggelig og som gjorde at man gledet seg til å komme dit om våren.

Det er klart at det er mange folk, men det kommer helt an på hvor man får sette vogna, og hvem man får som naboer, tenker jeg. Vi lå de første årene på et "jorde", som vil si at det var et diiigert flatt område hvor vognene stod nokså tettpakket. Etter noen år fikk vi ny plass (stod på venteliste en stund), og da kom vi til et fin plass som både ga oss skygge - og litt mer privatliv siden det var i en sving - og de andre vognene av praktiske hensyn ikke kunne stå helt inntil.

Min opplevelse er at det er en egen stemning på campingplasser, og du naturlig nok finne folk som er i overkant sosiale og pratsomme. Samtidig er det mange som deg, som kanskje ikke har lyst til å være oppå folk hele tiden. Jeg er ingen spesielt sosial person selv, men synes det alikevel er hyggelig å ha folk rundt meg på et sånt sted. Man smiler til hverandre, og hilser på de man "kjenner" - og de blir det jo bare flere og flere av etterhvert som tida går. Jeg opplevde aldri at vi ikke fikk fred, men det kunne selvfølgelig hende at noen hang over gjerdet og ville prate en gang eller to når vi satt ute og spiste middagen vår ;-) For meg gjorde det ingenting, det er endel av pakka - og endel av sjarmen synes jeg. Jeg tror de fleste både merker fort, og respekterer at noen vil være litt alene.

Det stedet man derimot ikke får privatliv er forsåvidt når man skal dusje eller gå på do.. Litt avhengig av tidspunktet man velger å gå naturligvis, men som regel er det noen andre der - og man kan risikere å stå i kø (særlig for tannpuss og dusj på morgenen i helgene er min erfaring), men har man mulighet til å gå litt før eller etter så er det sjelden noe problem.

Vi hadde hund der, og da vi fikk denne plassen med skygge og privatliv var det aldri noe problem å ha hunden der. Vi gikk fra henne når hun var på terrassen (altså med gjerder og port lukket), og det skjedde aldri noe tull. Hun koste seg, og hun fikk være i fred. Det var endel hunder rundt på plassen, men jeg kan ikke huske at det var verken gneldring eller bråk egentlig.

Jeg er veldig glad for at jeg fikk tilbringe sommerne på campingplass, og ville mer enn gjerne fortsatt med det! Det er litt trangt, litt folksomt og litt lite privat - men innmari koselig. Det jeg synes var fint, og som jeg vet at også mine foreldre satte pris på da vi var små, er at det alltid er "kjentfolk" rundt som har et øye med ungene. Det er mange nabokjerringer som bryr seg rett og slett, på godt og vondt.
Som sagt - jeg ville ALDRI byttet det bort. Og jeg ville gjerne gjort det igjen :)

edit: Legger til at dette er utelukkende en sommer-campingplass ved sjøen. Vintercamping har jeg ingen erfaring med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min familie har vi hatt campingplass siden ca 1998, altså siden jeg var 6. Helt kanon! Lite privatliv, men annet enn det må jeg si at selve campingopplevelsen er super. Ingenting jeg ville byttet ut! Det er intimt. Alle kjenner alle, og de fleste campingplasser har et par "sladrekjerringer" som kan å skape liv. Men sånn er det vel kanskje overalt?

Nå har jeg ikke vært "fast" på campingplassen siden jeg var ca 15-16, men den er fri til å benytte når som helst og det er helt superb med et fristed tilgjengelig :)

Det er mange hunder der min familie har campingplass. Men det er stort sett bare koselig! Dyra overalt blir vant til hverandre, og støy fra dyr forekommer ikke så ofte som en skulle forvente. Et lite bjeff i ny og ne, men selv de mest anerkjente "gneldrerasene" er stort sett stille.

Hva det angår telt og denslags, så er det jo sesongtelt eller helårstelt. I alle år har vi hatt sesongtelt. Tas opp på våren, og ned igjen om høsten. De er designa for vår/sommer-vær. Det kjipe med det er selvfølgelig opp- og nedmontering av telt, og det at man må stappe alle teltmøbler inn i vogna ved sesongens ende og ut igjen til våren. Som kan være et h*lvete uten like, om man irriterer seg over sånt. Dette året har vi fått opp helsårstelt, som igjen vil si at telt og møbler står fast hele året, og vi trenger egentlig ikke bry oss noe videre : ) helårstelt tåler ca 1-1,5 meter snø på taket før det risikerer å ta noen skade.

Jeg vet ikke helt hvordan det er med nyere eller mye eldre vognmodeller. Vi har selv en hobby deluxe easy fra 2005, tror jeg. Der gjelder det å fylle på vann i vannbeholderen, samt en sånn snasen "porta potti" WC-duppedings som må tømmes i ny og ne, om man bruker innedoen. Utvendig stell: skyld over med vann med mulig rengjøringsmiddel når vogna begynner å se skitten ut! Høyttrykksspyler gjør sikkert susen der.

Mine observasjoner er ut fra hva jeg har sett blitt gjort, så mye primærerfaring jeg ikke, da jeg alltid har vært "kidden" med på campingtur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker det ikke helt likt som andre her - men vi var 3 -5 familier som kjente hverandre fra før og hadde fast plass på samme camping fra jeg var gammel nok til å huske det. Var 3 familier som var "faste" og to som vekslet litt. Men vi hang liksom sammen vi stort sett - var lite vi hadde med andre å gjøre egentlig. Men jeg var ikke så fryktelig gammel da.

Vet vi brukte Furuholmen i flekkefjord(?), Ogna, Brusand og Ådneram (vinterstid)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...