Gå til innhold
Hundesonen.no

Barbere ned hund- negativt?


Ane
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Altså man endrer jo ikke genetikken selv om man barberer.

Hunden vil ha mykere pels lenge pga dekkhårene vokser saktere og må bli lengre enn underpelsen før strukturen blir normal. Men strukturen blir normal når dekkhårene kommer ut til sin normale lengde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 145
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bare for å ha det på det rene, jeg bruker furminator mye på begge mine. Barbering var ikke for å slippe arbeid, men fordi jeg trodde det kunne bli bedre for henne. Men til slutt blir det jo bare ren g

Spør meg spør meg, jeg vet det jeg jeg vet det.... Fordi det er ufattelig mer praktisk med Lhasa nedklippet/barbert enn frisyren med pelskåpe som skal subbe helt nedi bakken. 34 cm høy og med pels

Double-coated closed breeds have noticeably longer guard hairs, which lay down over the undercoat, like a blanket. While the outer, or guard hairs get wet, the undercoat works to keep the dogs skin dr

Altså man endrer jo ikke genetikken selv om man barberer.

Hunden vil ha mykere pels lenge pga dekkhårene vokser saktere og må bli lengre enn underpelsen før strukturen blir normal. Men strukturen blir normal når dekkhårene kommer ut til sin normale lengde.

Godt å se at det er flere enn meg som stusser på logikken bak at pelsen angivelig endrer seg etter barbering :lol:

Enkelte hunder kan nok bruke lang tid på å få tilbake rett pelsstruktur, og da skjønner jeg at man får følelsen av pelsstrukturen endrer seg. Men det er ingenting som tilsier at det skal skje. Pels, inkl hårsekker og hele sulamitten, faller av med jevne mellomrom og erstattes av nye hårsekker med ny pels. Det er genene som styrer hvordan pelsen vokser, ikke i hvilken grad vi eventuelt har forkortet de døde hårstråene før hårsekkene rakk å løsne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Lyra ble barbert pga av jerveangrep, og hun vil nok ikke oppnå en god pelskvalitet på veldig veldig lenge. Hadde jeg gjort det med Oliver feks, soble med masse pels som jeg la ut pelsen av hadde det nok blitt forferdelig å prøve å børste og holde det både velstelt og holde huden ok mens pelsen vokste. Han tenker jeg det ville ta opptill to - to og halvt år før pelsen hadde oppnådd korrekt struktur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå gjetter jeg bare, men jeg kan se for meg at de som sier at hunden "aldri fikk tilbake sin gamle pels", kanskje ga opp og barberte igjen til neste sommer. Og da får pelsen aldri tid til å gro ut helt.

Og da har man heller ikke en ordentlig fungerende pels. Jeg barberer ikke Ozu for noen få varme sommeruker for dermed og måtte bruke dekken og greier om vinteren fordi pelsen hans da ikke fungerer slik den skal fordi den ikke har vokst ut skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det var meg. Men jeg har bare en aussie. Den andre er søstra mi sin(skal omplasseres)

Alså, folk sier jo at de blir lettere solbrente. Men om det stemmer er jeg ikke sikker på, har ikke sett det på Jatzy. Og ikke Obi heller. Jeg har brukt, og bruker U.V spray på hundene. KW Minkoljespray med solfilter.

Første gangen tok vi 5 mm.

470379_10150756069525091_1873192307_o.jp

Andre gangen tok vi 1,6 mm.

1009342_10151651342420091_321431082_o.jp

Hahah, så morsomt med den fluffy pelsen på halen :lol: Andre gangen så hun nesten ut som en korthåret collie på en måte :P Ikke i hodet da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså man endrer jo ikke genetikken selv om man barberer.

Hunden vil ha mykere pels lenge pga dekkhårene vokser saktere og må bli lengre enn underpelsen før strukturen blir normal. Men strukturen blir normal når dekkhårene kommer ut til sin normale lengde.

Og i perioden mens dekkhårene vokser ut igjen til full lengde, vil pelsen være et herk å holde flokefri og rein. Det er ikke noe folk flest tenker over, tror jeg, at det er mer jobb med en en nedbarbert pels som vokser ut igjen, enn en pels som bare er gjennombørstet så all løs underull er borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cocker spaniel får nesten krøller etter barbering. I hvert fall de jeg har sett. På ører og hode i hvert fall.

Jeg har sett flere barberte og klipte cockere, og jeg kan ikke huske at pelsen endret seg drastisk egentlig. Så det er kanskje forskjell fra hund til hund... Men, spiller det uansett noen rolle om de får annerledes pels etter barbering? Og varer endringen til evig tid, eller til pelsen har "byttet seg ut"?

Det sies jo om mennesker også at man får mer hår av å klippe seg kort eller mer striere hårvekst av å barbere leggene, men min erfaring er at det er midlertide endringer fordi hårene blir kuttet og får annerledes ender. (Jeg har også (såvidt) krøller hvis jeg klipper meg i "rett" lengde. Hvis jeg klipper meg kortere eller lar håret vokse så blir det like glatt som det pleier å være.

For min del ville hensynet til hunden kommet først, og senere pelskvalitet på siste plass. Og jeg synes fokuset på pelskvalitet er overdrevet. (Uten at jeg beskylder deg for det, @Martine , jeg ser at du bare forteller om din erfaring :-) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del ville hensynet til hunden kommet først, og senere pelskvalitet på siste plass. Og jeg synes fokuset på pelskvalitet er overdrevet. (Uten at jeg beskylder deg for det, @Martine , jeg ser at du bare forteller om din erfaring :-) )

Tror du det bare er estetikken som ligger bak ønsket om korrekt pelskvalitet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du det bare er estetikken som ligger bak ønsket om korrekt pelskvalitet?

Jeg tenkte akkurat det samme. Ozu er ikke en utstillingshund eller en avlshund. Jeg blåser i om han har "riktig" pels i forhold til rasen - men det er viktig for meg at han har en velfungerende pels. Her på det forblåste vestland er det mye vind, regn og generelt gufsevær. Jeg trenger en hund som har pels som tåler dette uten at jeg må styre med og kle på hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du det bare er estetikken som ligger bak ønsket om korrekt pelskvalitet?

Nei, selvsagt ikke. Men som jeg skrev: "For min del ville hensynet til hunden kommet først, og senere pelskvalitet på siste plass". Hensyn til hunden og pelskvalitet er ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende, men kan være det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, selvsagt ikke. Men som jeg skrev: "For min del ville hensynet til hunden kommet først, og senere pelskvalitet på siste plass". Hensyn til hunden og pelskvalitet er ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende, men kan være det.

Det var denne setningen som fikk meg til å spørre: Og jeg synes fokuset på pelskvalitet er overdrevet.

Hva eksakt er det som gjør at fokuset på pelskvalitet er overdrevet?

Min erfaring er at folk er for dårlige til å stelle pelsen på hundene sine. Noe så enkelt som å børste ut all løs underull, sånn at det blir luft i pelsen og død underull ikke ligger som et lokk over huden, er noe folk flest ikke tenker over. Det ser også ut som at det er en misoppfatning av at barbert pels er vedlikeholdsfritt, når det er ikke er mer jobb å børste pels enn å holde den nedbarbert.

Jeg veit ikke helt om "hensynet til hunden" kommer først, når man nevner det at bikkja ruller seg i shit og blir møkkete som en av grunnene til å barbere den ned - bikkja kommer fortsatt til å rulle seg i shit, og den kommer fortsatt til å bli møkkete, selv om man barberer de ned.

En korrekt pelskvalitet beskytter hunden mot vær og føre, det er greit å gjøre folk oppmerksomme på det. En hund som ikke har pels, vil som før nevnt i tråden her, være mer utsatt for rifter og skrammer i huden enn hva en hund som har pels er. De vil bli fortere solbrente, og om det blir kaldt og vått (noe det er langt oftere i Norge enn omvendt) så fryser de fortere. Så for min del, så har ikke motviljen mot å barbere ned pels noe med estetikk å gjøre, det har noe med at det faktisk ikke er så mye enklere for eier eller bedre for hunden å være nedbarbert å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det var denne setningen som fikk meg til å spørre: Og jeg synes fokuset på pelskvalitet er overdrevet.

Hva eksakt er det som gjør at fokuset på pelskvalitet er overdrevet?

Min erfaring er at folk er for dårlige til å stelle pelsen på hundene sine. Noe så enkelt som å børste ut all løs underull, sånn at det blir luft i pelsen og død underull ikke ligger som et lokk over huden, er noe folk flest ikke tenker over. Det ser også ut som at det er en misoppfatning av at barbert pels er vedlikeholdsfritt, når det er ikke er mer jobb å børste pels enn å holde den nedbarbert.

Jeg veit ikke helt om "hensynet til hunden" kommer først, når man nevner det at bikkja ruller seg i shit og blir møkkete som en av grunnene til å barbere den ned - bikkja kommer fortsatt til å rulle seg i shit, og den kommer fortsatt til å bli møkkete, selv om man barberer de ned.

En korrekt pelskvalitet beskytter hunden mot vær og føre, det er greit å gjøre folk oppmerksomme på det. En hund som ikke har pels, vil som før nevnt i tråden her, være mer utsatt for rifter og skrammer i huden enn hva en hund som har pels er. De vil bli fortere solbrente, og om det blir kaldt og vått (noe det er langt oftere i Norge enn omvendt) så fryser de fortere. Så for min del, så har ikke motviljen mot å barbere ned pels noe med estetikk å gjøre, det har noe med at det faktisk ikke er så mye enklere for eier eller bedre for hunden å være nedbarbert å gjøre.

Men noen hunder har så ekstremt tjukk pels at det ikke hjelper å børste ut løs underull. Den må være løs for å kunne børstes ut. Er det helt utenkelig at en del velstelte hunder har det bedre uten den absurd tjukke pelsen? Jeg kjenner flere som har hatt god erfaring med å klippe pelsen, til tross for at de har vært flinke med pelsstellet og børsa ut tett død pels. Kanskje er det verdt det ekstra pelsstellet utover høsten når den vokser ut igjen, om man får en gladere hund som orker å bevege seg på sommern? Ingen av dem har blitt solbrente, ingen veldig opprispa og skada når de løper i skogen (man kan jo la det være igjen noen mm med pels), men alle har hatt en litt håpløs pels en stund mens den vokser ut igjen og blir klissvåte når det regner.

Edit: og hva som er korrekt pelskvalitet varierer fra rase til rase. Det er ikke på noen måte sånn at alle rasers "korrekte" pels er funksjonell og praktisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men noen hunder har så ekstremt tjukk pels at det ikke hjelper å børste ut løs underull. Den må være løs for å kunne børstes ut. Er det helt utenkelig at en del velstelte hunder har det bedre uten den absurd tjukke pelsen? Jeg kjenner flere som har hatt god erfaring med å klippe pelsen, til tross for at de har vært flinke med pelsstellet og børsa ut tett død pels. Kanskje er det verdt det ekstra pelsstellet utover høsten når den vokser ut igjen, om man får en gladere hund som orker å bevege seg på sommern? Ingen av dem har blitt solbrente, ingen veldig opprispa og skada når de løper i skogen (man kan jo la det være igjen noen mm med pels), men alle har hatt en litt håpløs pels en stund mens den vokser ut igjen og blir klissvåte når det regner.

Edit: og hva som er korrekt pelskvalitet varierer fra rase til rase. Det er ikke på noen måte sånn at alle rasers "korrekte" pels er funksjonell og praktisk...

Jeg går ut fra at vi snakker om BC, aussie, belger og andre raser som skal ha dekkhår og underull, som faktisk har den pelsen de har fordi de skal tåle vær.

Hva er "absurde mengder pels"? Jeg er forholdsvis sikker på at det ikke er pelsmengden som er problemet. Jeg er forholdsvis sikker på at Ane sin Nora ikke har "absurde mengder pels", BC er vel neppe en rase som avles for pelsmengde heller.

Når blir varmen et reelt problem for hunder? Hva for slags temperaturer er det vi snakker om at plager bikkjene så fælt at de knapt orker å bevege seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var denne setningen som fikk meg til å spørre: Og jeg synes fokuset på pelskvalitet er overdrevet.

Hva eksakt er det som gjør at fokuset på pelskvalitet er overdrevet?

Min erfaring er at folk er for dårlige til å stelle pelsen på hundene sine. Noe så enkelt som å børste ut all løs underull, sånn at det blir luft i pelsen og død underull ikke ligger som et lokk over huden, er noe folk flest ikke tenker over. Det ser også ut som at det er en misoppfatning av at barbert pels er vedlikeholdsfritt, når det er ikke er mer jobb å børste pels enn å holde den nedbarbert.

Jeg veit ikke helt om "hensynet til hunden" kommer først, når man nevner det at bikkja ruller seg i shit og blir møkkete som en av grunnene til å barbere den ned - bikkja kommer fortsatt til å rulle seg i shit, og den kommer fortsatt til å bli møkkete, selv om man barberer de ned.

En korrekt pelskvalitet beskytter hunden mot vær og føre, det er greit å gjøre folk oppmerksomme på det. En hund som ikke har pels, vil som før nevnt i tråden her, være mer utsatt for rifter og skrammer i huden enn hva en hund som har pels er. De vil bli fortere solbrente, og om det blir kaldt og vått (noe det er langt oftere i Norge enn omvendt) så fryser de fortere. Så for min del, så har ikke motviljen mot å barbere ned pels noe med estetikk å gjøre, det har noe med at det faktisk ikke er så mye enklere for eier eller bedre for hunden å være nedbarbert å gjøre.

Jeg er ikke uenig, men tvert imot ganske enig, i det du skriver her :-) Spesielt det som er uthevet er viktig.

Men for å svare på spørsmålet: Med fokus på "endret pelskvalitet" så virker det som det i stor grad handler om å ikke ødelegge utseendet på hunden. Ja, jeg ser hva du og flere skriver om at pelsen blir vanskeligere å holde i orden/trekker til seg kvist og kvast lettere med feks krøller i motsetning til tidligere, og det kan tenkes at dette stemmer for mange, men på meg virker det altså som mange finner på argumenter mot å klippe/barbere hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cocker spaniel får nesten krøller etter barbering. I hvert fall de jeg har sett. På ører og hode i hvert fall.

Det har jeg aldri opplevd. Har faste kunder med cocker spaniel i min salong. Er én hund med krøllete pels, men han har hatt krøller siden jeg begynte å barbere.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke uenig, men tvert imot ganske enig, i det du skriver her :-) Spesielt det som er uthevet er viktig.

Men for å svare på spørsmålet: Med fokus på "endret pelskvalitet" så virker det som det i stor grad handler om å ikke ødelegge utseendet på hunden. Ja, jeg ser hva du og flere skriver om at pelsen blir vanskeligere å holde i orden/trekker til seg kvist og kvast lettere med feks krøller i motsetning til tidligere, og det kan tenkes at dette stemmer for mange, men på meg virker det altså som mange finner på argumenter mot å klippe/barbere hunden.

Mens jeg derimot syns at mange finner på argumenter for å klippe/barbere hunden :)

Det har jeg aldri opplevd. Har faste kunder med cocker spaniel i min salong. Er én hund med krøllete pels, men han har hatt krøller siden jeg begynte å barbere.

Det har jeg :)

De skal nappes på hodet og ryggen for å være i korrekt utstillingskondisjon, men det er på korrekt pelsa cockere. Hvis de ikke er interessert i å stille, er det vel neppe noe stress at bikkja får krøller/bølger i pelsen, men det er det samme problemet der som når man barberer ned f.eks en terv, at dekkhårene vokser saktere enn underpelsen, så pelsen blir for myk og floker seg fortere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ut fra at vi snakker om BC, aussie, belger og andre raser som skal ha dekkhår og underull, som faktisk har den pelsen de har fordi de skal tåle vær.

Hva er "absurde mengder pels"? Jeg er forholdsvis sikker på at det ikke er pelsmengden som er problemet. Jeg er forholdsvis sikker på at Ane sin Nora ikke har "absurde mengder pels", BC er vel neppe en rase som avles for pelsmengde heller.

Når blir varmen et reelt problem for hunder? Hva for slags temperaturer er det vi snakker om at plager bikkjene så fælt at de knapt orker å bevege seg?

Japaneren kan vel nesten sies og ha "absurde mengder pels". Vel, kanskje det var og ta litt hardt i, men de trenger virkelig ikke den mengden de har for å klare seg i ruskevær.

Angående når det blir et problem: Ozu legger inn årene når det er ca 23 grader, stekende sol og vindstille. Er det mye vind og svalende skygge, så kan han gå tur i 25 grader, men han er fortsatt varm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japaneren kan vel nesten sies og ha "absurde mengder pels". Vel, kanskje det var og ta litt hardt i, men de trenger virkelig ikke den mengden de har for å klare seg i ruskevær.

Ozu legger inn årene når det er ca 23 grader, stekende sol og vindstille.

Ikke for å være frekk, men japaneren er vel heller ingen brukshund som er avlet for å tåle vær og vind?

Gjør alle japanere det? Og hva for slags aktiviteter vil han ikke være med på når det er 23 grader, stekende sol og vindstille?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være frekk, men japaneren er vel heller ingen brukshund som er avlet for å tåle vær og vind?

Gjør alle japanere det? Og hva for slags aktiviteter vil han ikke være med på når det er 23 grader, stekende sol og vindstille?

Nei, de er selskapshunder. Tråden handlet vel om hunder generelt, og japaneren er et eksempel på en rase som har mer pels enn de behøver for å tåle ruskevær.

Noen tåler varmen like lite som Ozu, andre tåler mer, det varierer litt. Aktiviteter han ikke kan være med på i 23 grader og vindstille er vanlig tur.

Edit: Men som jeg var inne på tidligere, så ser jeg ikke bort fra at jeg ikke var flink nok til å få bort underulla i fjor. Jeg er mer bevisst på det i år, og har også en bedre børste som virkelig tar hauger og lass av underull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de er selskapshunder. Tråden handlet vel om hunder generelt, og japaneren er et eksempel på en rase som har mer pels enn de behøver for å tåle ruskevær.

Noen tåler varmen like lite som Ozu, andre tåler mer, det varierer litt. Aktiviteter han ikke kan være med på i 23 grader og vindstille er vanlig tur.

Ja, det gjør den, men jeg har uttalt meg om raser som burde være avlet for å tåle vær og vind fordi de jobber ute, og å ha en gjeterhund som konker ut fordi det blir over 20 grader slår meg som lite brukervennlig, om du skjønner hva jeg mener? Puddelen, som opprinnelig var en vannapporterende hund, har ikke nødvendigvis fått mer pels, men de har avlet på pels som tørker saktere (for at de skal ha tid til å blåse tørr og rette ut pelsen), jeg er forholdsvis sikker på at en saktetørkende hund som brukes i vannarbeid ikke er spesielt brukervennlig heller :) Det er mange av selskapshundene som er avlet uten tanke for funksjon, jeg håper jo ikke at en korrekt brukshundpels er dysfunksjonell :)

Å gå tur i 23 grader burde alle hunder tåle, men jobb, sykkelturer eller harde mosjonsturer ville jeg og kviet meg for når det er så varmt uavhengig av pelsmengde og pelslengde. Jeg har dyp respekt for overoppheting, det er noe som sitter i en hundekropp lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ser hva du mener. Jeg kommenterte mer det Snusmumrikk nevnte om at det er hunder/raser som har for kraftig eller for mye pels til at det og bare gre ut underulla er nok.

Jeg tar også varmen alvorlig. Den gang Ozu la seg i grøfta i skyggen på turen i 23 grader, så lot jeg ham ligge en stund og kjøle seg ned før vi tuslet rolig hjem igjen. Går jeg tur om sommeren og det er varmt, så forsøker jeg alltid og legge turen til et vann eller en bekk hvor han kan ta seg en dukkert. Og jeg er selv ikke så glad i varme, så det gjør meg ikke så mye at jeg ikke kan gå tur på de varmeste dagene - da vil heller ikke jeg annet enn bare og ligge i skyggen, og jeg har ingen pels. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt annen type pels da, men omplasserings snauzeren til mamma hadde bare blitt barbert ned hos de som hadde han før. Mamma har hatt han i litt over 1 år og pelsen hans er laaaaaangt unna slik den skal være. Mamma har aldri barbert han. Han er 5 år nå.

Edit: på han fester også alt av kvist og kvast seg som borrelåser, og han får helt ekstremt med snøklumper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to ccpp (langhåret). Disse holder jeg hele tiden nedklippet da vi er mye ute.

Alt er lettere med nedklippete hunder: mindre skitten, tørker raskt bare for å nevne det åpenbare. Lar det være ca en fingertykkelse med pels, og klipper de hver 2-3 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to ccpp (langhåret). Disse holder jeg hele tiden nedklippet da vi er mye ute.

Alt er lettere med nedklippete hunder: mindre skitten, tørker raskt bare for å nevne det åpenbare. Lar det være ca en fingertykkelse med pels, og klipper de hver 2-3 mnd.

Hvorfor velger man hunder med lang pels når man bare skal klippe den av med en gang fordi det er lettvint?

Jeg forstår de hundene som er direkte plaget av varmen og det ikke hjelper med skikkelig gjennombørsting ofte, men bare fordi skjønner jeg ikke helt

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...