Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Teit tittel, vet ikke om det er helt riktig underforum heller. :P

Jeg lurer litt på det å spørre rundt på utstillinger og konkurranser. Jeg er i planleggingsfasen av kjøp av hund. Flere steder blir man tipset om å komme seg på utstilling og hilse på hunder og oppdrettere.

MEN hva kan jeg egentlig forvente om jeg møter opp på utstilling/konkurranse og prøver å hilse på folk? Jeg har vært på utstilling flere ganger, men jeg pleier ikke å ta kontakt med fremmede. :lol: De fleste er jo glad i å prate hund og særlig om egne hunder, men utstilling/konkurranse er gjerne ikke den beste settingen? Er det kanskje bedre å ta kontakt med et lokallag og spørre om jeg kan komme innom på en trening og titte? (Planen er å trene og konkurrere litt lydighet med fremtidig hund)

Ekstra bonusspørsmål: Er det innafor å troppe opp på spesialutstilling uten hund for å snoke?

Skrevet

Jeg snakker gjerne med folk på utstilling/konk, men da helst etter jeg er ferdig i ringen og evnt gått ned hund etter agilityløp. I forkant er hovedfokuset mitt å varme opp hund, eller evntuelt få den til å lande alt ettersom hva vi skal.

Jeg tror nok man muligens får mer ut av å besøke oppdrettere/raseentusiaster på trening, hjemme eller gå tur med de. Da har man bedre tid :)

Skrevet

Lokale grupper/avdelinger og treff der er kjempelurt. Går helt fint på utstilling også, men ikke mens folk gjør seg klar for å entre ringen :)

Jeg snakker gjerne med folk på utstilling/konk, men da helst etter jeg er ferdig i ringen og evnt gått ned hund etter agilityløp. I forkant er hovedfokuset mitt å varme opp hund, eller evntuelt få den til å lande alt ettersom hva vi skal.

Jeg tror nok man muligens får mer ut av å besøke oppdrettere/raseentusiaster på trening, hjemme eller gå tur med de. Da har man bedre tid :)

Jeg er ikke veldig rutinert i utstilling og premiering og tør nok ikke gjette på hvem som er ferdig og hvem som skal inn i ringen igjen. Noen har jo med seg flere hunder også. Om jeg går på utstilling er jeg redd jeg blir stående og se på til det hele er ferdig. :lol:

Jeg får kontakte den lokale avdelingen å se om de har treninger/treff og om det er mulig at jeg får komme og hilse på.

Skrevet

Jeg er ikke veldig rutinert i utstilling og premiering og tør nok ikke gjette på hvem som er ferdig og hvem som skal inn i ringen igjen. Noen har jo med seg flere hunder også. Om jeg går på utstilling er jeg redd jeg blir stående og se på til det hele er ferdig. :lol:

Jeg får kontakte den lokale avdelingen å se om de har treninger/treff og om det er mulig at jeg får komme og hilse på.

Det er jo ikke verre enn at du spør og evnt får til svar at dere kan snakkes etterpå :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns bare det er hyggelig med spørsmål fra de som snuser på rasen jeg har. Det er også helt fint at man kikker uten å ha med hund.

En fin tommelfingerregel er vel at om folk sitter og kikker på utsiden av ringen, drikker kaffe eller skravler, er det bare å spørre om man kan slå av en prat. Før man går i ringen, varmer man gjerne opp og er litt fokusert. Når det er unnagjort, er det tid for kos og kaffe. Og skravling om hund!

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Teit tittel, vet ikke om det er helt riktig underforum heller. :P

Jeg lurer litt på det å spørre rundt på utstillinger og konkurranser. Jeg er i planleggingsfasen av kjøp av hund. Flere steder blir man tipset om å komme seg på utstilling og hilse på hunder og oppdrettere.

MEN hva kan jeg egentlig forvente om jeg møter opp på utstilling/konkurranse og prøver å hilse på folk? Jeg har vært på utstilling flere ganger, men jeg pleier ikke å ta kontakt med fremmede. :lol: De fleste er jo glad i å prate hund og særlig om egne hunder, men utstilling/konkurranse er gjerne ikke den beste settingen? Er det kanskje bedre å ta kontakt med et lokallag og spørre om jeg kan komme innom på en trening og titte? (Planen er å trene og konkurrere litt lydighet med fremtidig hund)

Ekstra bonusspørsmål: Er det innafor å troppe opp på spesialutstilling uten hund for å snoke?

Om du synes det er ekkelt å ta kontakt *ler* - så se deg ut noen som sitter å slapper av (de har som regel enten vært inne, eller har litt tid igjen mens de venter på tur), om de har hund som ligger der - kommenter hvor fin hunden er, og om du kan hilse på den - dernest er det bare å spørre i vei. Folk er gjerne velvillig om du liker bikkja demmes liksom.

Og spesialutstilling er helt innafor - folk vil antagelig se rart på deg og antagelig vil noen spørre litt "hva gjør du her" kanskje ha ha ha ha - og åpner du munnen og sier du vurderer rasen så blir du FORT tatt inn i varmen

Guest Jonna
Skrevet

Rett før jeg skal inn og holder på gjøre klar hunder eller må følge med i ringen, og akkurat i det jeg kommer ut og må organiserer litt o.l. er jeg ikke tilsnakkenes. Men sitter jeg på ræva så kan jeg snakkes til :lol:

Skrevet

Tusen takk for svar og nyttige tips. Jeg får vel bare prøve meg litt frem og spørre folk som ser avslappet ut :lol: og ikke ta det personlig om de er for stresset eller ikke har tid til å prate med meg.

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

Skrevet

Jeg eier ingen hemninger på utstilling og kaster meg over folk dersom jeg er nysgjerrig på rasen de har. Alle jeg har snakket med har syntes at det var veldig koselig, for jeg sier jo at jeg er nysgjerrig på rasen og at jeg synes hunden deres er fin. Noen ganger har jeg bommet litt og henvendt meg til noen kjempestressa mennesker som skal inn i ringen om 5 minutter, da beklager jeg bare og trekker meg rolig tilbake og går heller bort til dem igjen senere. Jeg har aldri opplevd noen sure miner i den forbindelse :)

Skrevet

Jeg traff oppdretterene til Arthur på utstilling, og hadde valp tre dager senere (!). De hadde to igjen på 9 uker, og jammen meg var Arthur akkuret det jeg lette etter :D Jeg eier ingen hemninger og hadde lenge kastet meg over alle med Bullmastiff. Jeg dro masse på utstilling uten hund for å snoke :D Nå har jeg hund, men snoker enda :P

Noen synes det er kjempekjekt at du er interresert i rasen deres og deres oppdrett, andre ikke. Det er bare å prøve seg frem :)

Skrevet

Ekstra bonusspørsmål: Er det innafor å troppe opp på spesialutstilling uten hund for å snoke?

Jeg har vært på to spesialutstillinger uten hund :ahappy: Det var ikke noe problem :) Ikke fikk jeg noen rare spørsmål heller, bare masse hyggelige mennesker. Men så kjente jeg folk i begge miljøene fra før. Veldig kjekt å kunne se så mange forskjellige hunder i samme rase samlet på et og samme sted, så kan man se litt hva man selv liker og krysse av de hundene i katalogen f.eks og sjekke ut oppdretter :ahappy:

Belgerpia sitt forslag om å bare si "å, så fin hunden din var" er et bra sted å starte :ahappy: Men jeg er enig med *mokken* at man gjerne får mer inntrykk av å dra hjem til noen som eier rasen eller oppdrettere av rasen og se hundene der :ahappy: Men det er kanskje lettere når man har litt færre raser å velge mellom. Frem til det er utstilling eller konkurranser er bra sted å starte :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...