Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørre rundt på utstilling/konkurranser?


Ingridhw
 Share

Recommended Posts

Teit tittel, vet ikke om det er helt riktig underforum heller. :P

Jeg lurer litt på det å spørre rundt på utstillinger og konkurranser. Jeg er i planleggingsfasen av kjøp av hund. Flere steder blir man tipset om å komme seg på utstilling og hilse på hunder og oppdrettere.

MEN hva kan jeg egentlig forvente om jeg møter opp på utstilling/konkurranse og prøver å hilse på folk? Jeg har vært på utstilling flere ganger, men jeg pleier ikke å ta kontakt med fremmede. :lol: De fleste er jo glad i å prate hund og særlig om egne hunder, men utstilling/konkurranse er gjerne ikke den beste settingen? Er det kanskje bedre å ta kontakt med et lokallag og spørre om jeg kan komme innom på en trening og titte? (Planen er å trene og konkurrere litt lydighet med fremtidig hund)

Ekstra bonusspørsmål: Er det innafor å troppe opp på spesialutstilling uten hund for å snoke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker gjerne med folk på utstilling/konk, men da helst etter jeg er ferdig i ringen og evnt gått ned hund etter agilityløp. I forkant er hovedfokuset mitt å varme opp hund, eller evntuelt få den til å lande alt ettersom hva vi skal.

Jeg tror nok man muligens får mer ut av å besøke oppdrettere/raseentusiaster på trening, hjemme eller gå tur med de. Da har man bedre tid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lokale grupper/avdelinger og treff der er kjempelurt. Går helt fint på utstilling også, men ikke mens folk gjør seg klar for å entre ringen :)

Jeg snakker gjerne med folk på utstilling/konk, men da helst etter jeg er ferdig i ringen og evnt gått ned hund etter agilityløp. I forkant er hovedfokuset mitt å varme opp hund, eller evntuelt få den til å lande alt ettersom hva vi skal.

Jeg tror nok man muligens får mer ut av å besøke oppdrettere/raseentusiaster på trening, hjemme eller gå tur med de. Da har man bedre tid :)

Jeg er ikke veldig rutinert i utstilling og premiering og tør nok ikke gjette på hvem som er ferdig og hvem som skal inn i ringen igjen. Noen har jo med seg flere hunder også. Om jeg går på utstilling er jeg redd jeg blir stående og se på til det hele er ferdig. :lol:

Jeg får kontakte den lokale avdelingen å se om de har treninger/treff og om det er mulig at jeg får komme og hilse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke veldig rutinert i utstilling og premiering og tør nok ikke gjette på hvem som er ferdig og hvem som skal inn i ringen igjen. Noen har jo med seg flere hunder også. Om jeg går på utstilling er jeg redd jeg blir stående og se på til det hele er ferdig. :lol:

Jeg får kontakte den lokale avdelingen å se om de har treninger/treff og om det er mulig at jeg får komme og hilse på.

Det er jo ikke verre enn at du spør og evnt får til svar at dere kan snakkes etterpå :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns bare det er hyggelig med spørsmål fra de som snuser på rasen jeg har. Det er også helt fint at man kikker uten å ha med hund.

En fin tommelfingerregel er vel at om folk sitter og kikker på utsiden av ringen, drikker kaffe eller skravler, er det bare å spørre om man kan slå av en prat. Før man går i ringen, varmer man gjerne opp og er litt fokusert. Når det er unnagjort, er det tid for kos og kaffe. Og skravling om hund!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Teit tittel, vet ikke om det er helt riktig underforum heller. :P

Jeg lurer litt på det å spørre rundt på utstillinger og konkurranser. Jeg er i planleggingsfasen av kjøp av hund. Flere steder blir man tipset om å komme seg på utstilling og hilse på hunder og oppdrettere.

MEN hva kan jeg egentlig forvente om jeg møter opp på utstilling/konkurranse og prøver å hilse på folk? Jeg har vært på utstilling flere ganger, men jeg pleier ikke å ta kontakt med fremmede. :lol: De fleste er jo glad i å prate hund og særlig om egne hunder, men utstilling/konkurranse er gjerne ikke den beste settingen? Er det kanskje bedre å ta kontakt med et lokallag og spørre om jeg kan komme innom på en trening og titte? (Planen er å trene og konkurrere litt lydighet med fremtidig hund)

Ekstra bonusspørsmål: Er det innafor å troppe opp på spesialutstilling uten hund for å snoke?

Om du synes det er ekkelt å ta kontakt *ler* - så se deg ut noen som sitter å slapper av (de har som regel enten vært inne, eller har litt tid igjen mens de venter på tur), om de har hund som ligger der - kommenter hvor fin hunden er, og om du kan hilse på den - dernest er det bare å spørre i vei. Folk er gjerne velvillig om du liker bikkja demmes liksom.

Og spesialutstilling er helt innafor - folk vil antagelig se rart på deg og antagelig vil noen spørre litt "hva gjør du her" kanskje ha ha ha ha - og åpner du munnen og sier du vurderer rasen så blir du FORT tatt inn i varmen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Rett før jeg skal inn og holder på gjøre klar hunder eller må følge med i ringen, og akkurat i det jeg kommer ut og må organiserer litt o.l. er jeg ikke tilsnakkenes. Men sitter jeg på ræva så kan jeg snakkes til :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar og nyttige tips. Jeg får vel bare prøve meg litt frem og spørre folk som ser avslappet ut :lol: og ikke ta det personlig om de er for stresset eller ikke har tid til å prate med meg.

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg eier ingen hemninger på utstilling og kaster meg over folk dersom jeg er nysgjerrig på rasen de har. Alle jeg har snakket med har syntes at det var veldig koselig, for jeg sier jo at jeg er nysgjerrig på rasen og at jeg synes hunden deres er fin. Noen ganger har jeg bommet litt og henvendt meg til noen kjempestressa mennesker som skal inn i ringen om 5 minutter, da beklager jeg bare og trekker meg rolig tilbake og går heller bort til dem igjen senere. Jeg har aldri opplevd noen sure miner i den forbindelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg traff oppdretterene til Arthur på utstilling, og hadde valp tre dager senere (!). De hadde to igjen på 9 uker, og jammen meg var Arthur akkuret det jeg lette etter :D Jeg eier ingen hemninger og hadde lenge kastet meg over alle med Bullmastiff. Jeg dro masse på utstilling uten hund for å snoke :D Nå har jeg hund, men snoker enda :P

Noen synes det er kjempekjekt at du er interresert i rasen deres og deres oppdrett, andre ikke. Det er bare å prøve seg frem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekstra bonusspørsmål: Er det innafor å troppe opp på spesialutstilling uten hund for å snoke?

Jeg har vært på to spesialutstillinger uten hund :ahappy: Det var ikke noe problem :) Ikke fikk jeg noen rare spørsmål heller, bare masse hyggelige mennesker. Men så kjente jeg folk i begge miljøene fra før. Veldig kjekt å kunne se så mange forskjellige hunder i samme rase samlet på et og samme sted, så kan man se litt hva man selv liker og krysse av de hundene i katalogen f.eks og sjekke ut oppdretter :ahappy:

Belgerpia sitt forslag om å bare si "å, så fin hunden din var" er et bra sted å starte :ahappy: Men jeg er enig med *mokken* at man gjerne får mer inntrykk av å dra hjem til noen som eier rasen eller oppdrettere av rasen og se hundene der :ahappy: Men det er kanskje lettere når man har litt færre raser å velge mellom. Frem til det er utstilling eller konkurranser er bra sted å starte :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...