Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du hatt drømmehunden som glapp unna?


Renate A
 Share

Recommended Posts

Kuleste valpen jeg har sett jo!

I know! Og like kul personlighet og kjempefint gemytt. Hun var 10mnd da jeg fikk tilbudet, og jeg kjente henne fra hun bare var en liten klump 1 uke gammel. Hun var skikkelig lekker, hele bikkja inni og uttapå :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har lett både her og i Norge etter en schäfertispe, og kikket på norske oppdrettersider. Yngstejenta var seks år den gangen. Så fikk hun se en av tispene i oppdrettet, og ombestemte seg på sekundet. Ville ikke ha valp likevel, hun ville ha DEN. Ellers ville hun IKKE ha hund, sa hun.

Og ble så lei seg at hun gråt når jeg fortalte at de var ikke til salgs disse, det var oppdretters hunder. Denne hunden har hun ikke glemt, den fineste hun har sett....

"Jeg eier femti prosent av den, og de vet det ikke " så ler hun. Følger fortsatt med på hunden, hver gang den gjør det bra, triumferer hun. - Det ser du mamma! Det var det jeg sa!

Når vi fant Donna, fem år senere, ville jenta IKKE ha en av de andre valpene, bare Donna. - Har akkurat det samme glimtet i øya!

Hun elsker den hunden, fiiiiiineste beste schäferen hun har sett. Drømmer om å møte den en gang i virkeligheten. Jaja, stakkars jenta mi, sterke følelser. "Hver gang jeg trenger motivasjon ser jeg på den". Ho er INTENS sier jenta.

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt om jeg angrer, men det stikker i hjertet på meg og spesielt på mannen hver gang dette kommer opp.

Vi var på ferie i Spania og gikk to ganger forbi en dyrebutikk. De solgte en utrolig søt fransk bulldogvalp som lå i en glasskasse (sånn at du kan se hele kassen på en måte) på utstilling. Vi gikk forbi på dagen og fikk utrolig vondt av den, men vi gikk senere forbi på kvelden. Valpen lå fremdeles alene i kassen, men heldigvis trukket litt tilbake.

Vi var veldig nær på å bare kjøpe den, og hadde vi kjørt bil så hadde vi nok også gjort det. Jeg vet alt om å ikke importere bikkjer, og at et kjøp ville støttet opp om nettopp denne industrien osv... Jeg kan likevel ikke unngå å tenke at den burde vi bare tatt med oss. Den hadde helt sikkert ikke vært en "drømmehund" (og definitivt ikke min drømmerase), men det er noe med å se dyr bli frarøvet retten til naturlig liv og kontakt med andre dyr og mennesker på den måten når de er så små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt om jeg angrer, men det stikker i hjertet på meg og spesielt på mannen hver gang dette kommer opp.

 

Vi var på ferie i Spania og gikk to ganger forbi en dyrebutikk. De solgte en utrolig søt fransk bulldogvalp som lå i en glasskasse (sånn at du kan se hele kassen på en måte) på utstilling. Vi gikk forbi på dagen og fikk utrolig vondt av den, men vi gikk senere forbi på kvelden. Valpen lå fremdeles alene i kassen, men heldigvis trukket litt tilbake.

 

Vi var veldig nær på å bare kjøpe den, og hadde vi kjørt bil så hadde vi nok også gjort det. Jeg vet alt om å ikke importere bikkjer, og at et kjøp ville støttet opp om nettopp denne industrien osv... Jeg kan likevel ikke unngå å tenke at den burde vi bare tatt med oss. Den hadde helt sikkert ikke vært en "drømmehund" (og definitivt ikke min drømmerase), men det er noe med å se dyr bli frarøvet retten til naturlig liv og kontakt med andre dyr og mennesker på den måten når de er så små.

Hadde du kjøpt den ville en ny valp havnet i akkurat samme situasjon.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det var drømmehunden eller ikke er jeg usikker på, men jeg tenker på han rett som det er og skulle ønske jeg hadde beholdt han. Vet at det var umulig i den situasjonen jeg var i osv. men noe stikker i meg når jeg tenker på han fremdeles. Var fosterhjem for Linus (aka Lusa) i 2009 tror jeg det var.

Flotteste og snilleste blandingen (Border Collie og Samojed)

Divfragammelmobil142_zpsf7b721a1.jpg

Divfragammelmobil146_zpsfeba4216.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Blir kanskje ikke helt det samme, men jeg har valgt å ta med meg hjem "feil" valp fra et kull en gang. Jeg hadde andrevalg på tispe (oppdretter skulle beholde en selv), det sto mellom to for meg, og jeg brukte fornuften i stedet for magefølelsen til å velge. Den tispen jeg valgte så kanskje litt bedre ut eksteriørt på de punktene jeg behøvde til min avl, mens jeg ble trukket litt mer mot den andre. Da valpene var rundt 4 mnd gamle dro jeg på valpeshow med min. Da vi kom til ringen, sto søsteren til min noen meter unna. Der og da møttes blikkene våre, hun kikket meg faktisk dypt inn i øynene, og det stakk litt. Det føltes som om min valp var hos noen andre. I tillegg fikk jeg aldri kjemi i det hele tatt med valpen jeg hadde tatt med hjem, det var som om hun var på ferie hos meg og jeg bare gikk og venta på at eieren skulle komme og hente henne - det var ikke noen kjekk situasjon for noen av oss. Det endte med at hun ble satt ut til forvert, og senere overført da jeg ikke ville bruke henne i avl. Han synes hun er verdens mest fantastiske hund, så det endte heldigvis godt for henne. Tenker nå og da på søsteren, og lærte den gang at jeg aldri skulle høre på noe annet enn magefølelsen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...