Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kuleste valpen jeg har sett jo!

I know! Og like kul personlighet og kjempefint gemytt. Hun var 10mnd da jeg fikk tilbudet, og jeg kjente henne fra hun bare var en liten klump 1 uke gammel. Hun var skikkelig lekker, hele bikkja inni og uttapå :wub:

  • Like 1
Skrevet

Vi har lett både her og i Norge etter en schäfertispe, og kikket på norske oppdrettersider. Yngstejenta var seks år den gangen. Så fikk hun se en av tispene i oppdrettet, og ombestemte seg på sekundet. Ville ikke ha valp likevel, hun ville ha DEN. Ellers ville hun IKKE ha hund, sa hun.

Og ble så lei seg at hun gråt når jeg fortalte at de var ikke til salgs disse, det var oppdretters hunder. Denne hunden har hun ikke glemt, den fineste hun har sett....

"Jeg eier femti prosent av den, og de vet det ikke " så ler hun. Følger fortsatt med på hunden, hver gang den gjør det bra, triumferer hun. - Det ser du mamma! Det var det jeg sa!

Når vi fant Donna, fem år senere, ville jenta IKKE ha en av de andre valpene, bare Donna. - Har akkurat det samme glimtet i øya!

Hun elsker den hunden, fiiiiiineste beste schäferen hun har sett. Drømmer om å møte den en gang i virkeligheten. Jaja, stakkars jenta mi, sterke følelser. "Hver gang jeg trenger motivasjon ser jeg på den". Ho er INTENS sier jenta.

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Jeg vet ikke helt om jeg angrer, men det stikker i hjertet på meg og spesielt på mannen hver gang dette kommer opp.

Vi var på ferie i Spania og gikk to ganger forbi en dyrebutikk. De solgte en utrolig søt fransk bulldogvalp som lå i en glasskasse (sånn at du kan se hele kassen på en måte) på utstilling. Vi gikk forbi på dagen og fikk utrolig vondt av den, men vi gikk senere forbi på kvelden. Valpen lå fremdeles alene i kassen, men heldigvis trukket litt tilbake.

Vi var veldig nær på å bare kjøpe den, og hadde vi kjørt bil så hadde vi nok også gjort det. Jeg vet alt om å ikke importere bikkjer, og at et kjøp ville støttet opp om nettopp denne industrien osv... Jeg kan likevel ikke unngå å tenke at den burde vi bare tatt med oss. Den hadde helt sikkert ikke vært en "drømmehund" (og definitivt ikke min drømmerase), men det er noe med å se dyr bli frarøvet retten til naturlig liv og kontakt med andre dyr og mennesker på den måten når de er så små.

Skrevet

Jeg vet ikke helt om jeg angrer, men det stikker i hjertet på meg og spesielt på mannen hver gang dette kommer opp.

 

Vi var på ferie i Spania og gikk to ganger forbi en dyrebutikk. De solgte en utrolig søt fransk bulldogvalp som lå i en glasskasse (sånn at du kan se hele kassen på en måte) på utstilling. Vi gikk forbi på dagen og fikk utrolig vondt av den, men vi gikk senere forbi på kvelden. Valpen lå fremdeles alene i kassen, men heldigvis trukket litt tilbake.

 

Vi var veldig nær på å bare kjøpe den, og hadde vi kjørt bil så hadde vi nok også gjort det. Jeg vet alt om å ikke importere bikkjer, og at et kjøp ville støttet opp om nettopp denne industrien osv... Jeg kan likevel ikke unngå å tenke at den burde vi bare tatt med oss. Den hadde helt sikkert ikke vært en "drømmehund" (og definitivt ikke min drømmerase), men det er noe med å se dyr bli frarøvet retten til naturlig liv og kontakt med andre dyr og mennesker på den måten når de er så små.

Hadde du kjøpt den ville en ny valp havnet i akkurat samme situasjon.
  • Like 1
Skrevet

Om det var drømmehunden eller ikke er jeg usikker på, men jeg tenker på han rett som det er og skulle ønske jeg hadde beholdt han. Vet at det var umulig i den situasjonen jeg var i osv. men noe stikker i meg når jeg tenker på han fremdeles. Var fosterhjem for Linus (aka Lusa) i 2009 tror jeg det var.

Flotteste og snilleste blandingen (Border Collie og Samojed)

Divfragammelmobil142_zpsf7b721a1.jpg

Divfragammelmobil146_zpsfeba4216.jpg

Skrevet

Hadde du kjøpt den ville en ny valp havnet i akkurat samme situasjon.

Ja jeg er fullstendig klar over det, og er ikke naiv på det. Men det var noe med den valpen som stakk sånn inn i hjerterota....

  • 2 weeks later...
Skrevet

Blir kanskje ikke helt det samme, men jeg har valgt å ta med meg hjem "feil" valp fra et kull en gang. Jeg hadde andrevalg på tispe (oppdretter skulle beholde en selv), det sto mellom to for meg, og jeg brukte fornuften i stedet for magefølelsen til å velge. Den tispen jeg valgte så kanskje litt bedre ut eksteriørt på de punktene jeg behøvde til min avl, mens jeg ble trukket litt mer mot den andre. Da valpene var rundt 4 mnd gamle dro jeg på valpeshow med min. Da vi kom til ringen, sto søsteren til min noen meter unna. Der og da møttes blikkene våre, hun kikket meg faktisk dypt inn i øynene, og det stakk litt. Det føltes som om min valp var hos noen andre. I tillegg fikk jeg aldri kjemi i det hele tatt med valpen jeg hadde tatt med hjem, det var som om hun var på ferie hos meg og jeg bare gikk og venta på at eieren skulle komme og hente henne - det var ikke noen kjekk situasjon for noen av oss. Det endte med at hun ble satt ut til forvert, og senere overført da jeg ikke ville bruke henne i avl. Han synes hun er verdens mest fantastiske hund, så det endte heldigvis godt for henne. Tenker nå og da på søsteren, og lærte den gang at jeg aldri skulle høre på noe annet enn magefølelsen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...