Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med kortison og muskelsvinn?


Recommended Posts

Jaily går som kjent på tiden på kortison da det mistenkes at hun har immunmediert artritt. (Veterinærene har hvertfall ikke klart å finne noen annen grunn for haltingen.) Jeg har tidligere vært borti kortison på andre dyr og er godt kjent med endel av bivirkningene, men nå lurer jeg virkelig for Jaily har tydelig "mistet" muskler spesielt i ryggen, men også i bakbeina. Er fryktelig usikker på om det har kommet nå siste uka eller om det har pågått en stund, men også veterinæren reagerte på tynne bakbeinsmuskler da vi var til kontroll på tirsdag.

Er det noen som har vært borti muskelsvinn som bivirkning av Prednisolon? Jeg ser at det er oppført som en vanlig bivirkning, men i følge nettet er det noe som først dukker opp etter lang tids bruk. Jaily gikk på en høy dose (i følge den ene veterinæren, en ikke-fullt-så-høy dose i følge den andre) i fire dager før vi begynte å trappe ned. På dag 3 av nedtrapping nå så totalt 7 dager på kortison. Er det lang nok tid til å føre til merkbar muskelsvinn? :huh:

Jaily har aldri hatt en kjempesterk eller bred rygg på tross av forsøk på å bygge ryggmuskler og jevn aktivitet gjennom lang tid, men nå ser ryggen hennes merkbart mindre, ryggraden mer synlig og ryggen virker også svakere enn tidligere når hun beveger seg. Men jeg har nærmest sett meg blind på henne så jeg vet ikke om det begynte før kortisonkuren.

Føler at hun har gått fra en sprek 6-åring til en gammel, verdig, rolig hund på veldig kort tid. Forvirra og litt bekymra, ja. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun hatt en lengre periode uten så mye aktivitet pga beinet?

Er ikke sikker på at musklene svinner så fort, hvis jeg fårstår riktig så skal hun stå ca 14dager på kortison og er nå på dag 7?

Men jeg skal ikke "skrive det ned i stein", syntes bare det hørtes litt lite ut etter kun en uke med kortison, da lurer jeg på om det også kan ha med lite aktivitet i forhånd pga foten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, jeg skulle spesifisert litt bedre. Frem til torsdag sist uka har hun vært i normal aktivitet. Det vil si alt fra turgåing på minimum 4 km pr dag (som oftest mer) i ulendt terreng, varierende om det er løs, i bånd, i trekk, til spor og felt, svømming, skiturer, noe lydighetstrening... Med andre ord normal aktivitet som hun har hatt siden hun var liten. Haltingen oppsto akutt sist torsdag uten at det egentlig var noen grunn til at det skulle skje. Så nei, ingen periode med ro med unntak av torsdag-tirsdag nå.

Totalt skal hun etter planen gå på kortison i litt over 3 uker. Har trappet ned fra 3,5 20mg tablett to gamger daglig til 3,5 en gang om dagen. Skal snart ned på 2 en gang om dagen, deretter 1. Hun har fått kortison i 7 dager med dagen i dag.

Jeg syntes det var litt kort tid for sånne bivirkninger, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm...da vet jeg nesten ikke, men jeg tror at 70mg x2 er ganske høy dose, ja, 140mg pr dag er relativt høyt på oss mennesker også.

Kort tid, ja, men høy dose kortison, kan jo være derfor, hør med dyrlegen din, spent på svaret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi var hos veterinær igjen i går og på to uker har hun gått ned 3,5 kg. :huh: Veterinæren syntes det var vel mye selv med høy daglig dose kortison, men han regnet med at det skyldes medisineringen. Hun har nesten ikke muskler igjen i hverken rygg, nakke eller bakbein sammenlignet med bare en måneds tid siden. Men hun viser for dårlig fremgang på kortison så nå skal dosen drastisk reduseres for å se om det hjelper/fremprovoserer endring. Så får vi se.

De hadde fått svar på prøvene som ble sendt til Tyskland også. De viste tydelig at hun har en autoimmun sykdom (ikke akutt altså, men kronisk) som mest sannsynlig går på ledd, men de aner ikke hva slags autoimmun sykdom det er snakk om... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff :(

Collien min fikk noe sånt som gikk på muskler. Desverre ble han aldri obdusert så jeg vet ikke nøyaktig hva det var. Der starte det med halting og avlastning av bakbeina, sjekket dem og ryggen for å se om det var noe der. Fant ingenting, men han var slapp og mistet muskler - sjekket hele hunden med diverse prøver og røntgen, prøvde med diverse smertestillende og kortion og i det heletatt, ingenting vi prøvde fungerte. Han mistet mer og mer muskler i hele kroppen. Gav opp da han ikke orket å stå rett opp og ned, han la seg ned hver gang vi stod stille. Det gikk nok noe saktere enn det det går med jaily - og hos oss ble kortison prøvd som en medisin mot det og kunne ikke være årsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min gikk på kortison i vår, og mistet en del muskelmase. Det var spesielt merkbart på nakken, noe jeg oppdaget ved at halsbåndet ble for stort, gang på gang. Til slutt måtte vi lage nytt hull.
Hun fikk Cushings syndrom av kortison, noe som var helt unormalt pga svak dose og den korte tiden hun brukte det.
Veterinæren hadde ikke vært borti noen hund som hadde utviklet det på så kort tid pga lav dose med kortison før, så er tydelig at hundene reagerer forskjellig.
Jeg hadde aldri hørt om cushings syndrom før, så trodde bare at hunden begynte å bli tykk.. Men ble så mange "merkelige" symptomer til slutt at jeg snakket med veterinæren, og da falt alt på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste dagene har hun gått på en litt lavere dose og i dag syns jeg hun er bittelitt mindre stiv og litt mer oppmerksom enn hun har vært de siste ukene. Dro til og med i båndet på tur i dag morges. :) Vet ikke om der var tilfeldig eller ikke, men det er jo noe jeg kan melde tilbake til veterinær når jeg snakker med han litt senere i dag.

Huff :(

 

Collien min fikk noe sånt som gikk på muskler. Desverre ble han aldri obdusert så jeg vet ikke nøyaktig hva det var. Der starte det med halting og avlastning av bakbeina, sjekket dem og ryggen for å se om det var noe der. Fant ingenting, men han var slapp og mistet muskler - sjekket hele hunden med diverse prøver og røntgen, prøvde med diverse smertestillende og kortion og i det heletatt, ingenting vi prøvde fungerte. Han mistet mer og mer muskler i hele kroppen. Gav opp da han ikke orket å stå rett opp og ned, han la seg ned hver gang vi stod stille.  Det gikk nok noe saktere enn det det går med jaily - og hos oss ble kortison prøvd  som en medisin mot det og kunne ikke være årsaken.

Det er noe av det som er litt snodig på Jaily. Det går liksom så fort. Håper lavere dose kortison motvirker litt av det hurtige vekt-/muskeltapet.

Hadde en rottweiler som gikk på det og han mistet enormt med muskler.  Han gikk på veldig store doser over lang tid.

Hadde hun gått på det i lang tid hadde jeg nok ikke stusset så mye over tap av muskler siden det er en kjent (og utrolig dum) bivirkning. Det rare her er jo at det har gått så veldig kort tid.

Hunden min gikk på kortison i vår, og mistet en del muskelmase. Det var spesielt merkbart på nakken, noe jeg oppdaget ved at halsbåndet ble for stort, gang på gang. Til slutt måtte vi lage nytt hull.

Hun fikk Cushings syndrom av kortison, noe som var helt unormalt pga svak dose og den korte tiden hun brukte det.

Veterinæren hadde ikke vært borti noen hund som hadde utviklet det på så kort tid pga lav dose med kortison før, så er tydelig at hundene reagerer forskjellig.

Jeg hadde aldri hørt om cushings syndrom før, så trodde bare at hunden begynte å bli tykk.. Men ble så mange "merkelige" symptomer til slutt at jeg snakket med veterinæren, og da falt alt på plass.

Har vært borti Cushings syndrom på en hund tidligere så har det i bakhodet også, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg får vondt i hjertet når jeg leser dette. Det gjør meg så vondt når dyr er syke, om må ha medisiner, men alt det medfører. Jeg håper virkelig hunden din er blitt bedre nå! Det er utrolig skremmende at kortison kan ha så heftige bivirkninger. Er det ingenting annet man kan forsøke? Jeg kan ingenting om immunmediert artritt. Ei heller om autoimmune lidelser. Men er det forsøkt antiinflamatoriske medikamenter? Jeg finner også at noen veterinærer foreskriver immundempende medikamenter, noe som heter Azatioprin. Det har visst mindre bivirkninger enn kortison. Jeg lurer på om det kan være noe i likhet med Atopica? Det er kun en antagelse - jeg er ingen farmasøyt ;-)

Er selv i en situasjon med en allergisk hund. Han reagerer veldig om våren, og har testet positivt på gresspollen og innendørs. Han har stått på Atarax i snart 14 dager uten å bli bedre. Nå er allergien så ille at han i perioder klør, napper, biter og slikker helt panisk. Han har utslett, som trolig kommer av at han klør seg, og hårdottene flagrer. Jeg føler det er på tide å prøve noe annet.

Å gå over på kortison er noe jeg overhodet ikke har lyst til! Når jeg leser disse bivirkningene, blir jeg veldig redd!

Men hva skal jeg gjøre? Hunden har det tydelig ikke bra. Det må være grusomt å klø så og si hele tida utover kveldene.

Bør jeg begynne med Prednisolon? Eller eventuelt Atopica. som en vet mente var bedre.

I fjor sommer visse vi ikke hva som feilte hunden, han ble til slutt diagnostisert med lymfekreft, fordi de ikke fant ut av noe annet!! Midt i august fikk han en injeksjon med kortison, og omtrent umiddelbart sluttet han å klø! Og var helt fin fram til våren kom igjen. Bivirkningene han fikk av dette, var at han drakk masse, og derfor måtte på do 2-3 ganger hver natt. Men det varte ikke mer enn ei uke, så det var verdt det, han ble jo bra. Det at han ble så fort bra, har nok også noe med at det var sent i sesongen, og mindre pollen enn det er nå. Så hva gjør jeg? Man blir jo huegal av dette her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaily har kun gått på kortison så lang. Vi trapper sakte ned og er nå på 1/4 tablett (5mg) per dag. Sannsynligvis er muskelsvinnet et resultat av overfølsomhet for kortison i Jaily sitt tilfelle i følge veterinæren. Det er visst ikke vanlig at de reagerer sånn på så kort tid som hun har gjort. Det har foreløpig ikke vært aktuelt å vurdere alternativer til kortison da vi først vil se om hun kan klare seg uten medisiner.

Jeg er veldig lite positiv til kortison i utgangspunktet pga tidligere erfaringer (med andre hunder), og vil egentlig ikke anbefale noen å gi hunden Prednisolon. Men jeg er ikke veterinær og har derfor ikke nok kunnskap om kortison til å si noe mer enn det.

Lykke til med hunden! Det er ikke noe moro med allergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...