Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jaily går som kjent på tiden på kortison da det mistenkes at hun har immunmediert artritt. (Veterinærene har hvertfall ikke klart å finne noen annen grunn for haltingen.) Jeg har tidligere vært borti kortison på andre dyr og er godt kjent med endel av bivirkningene, men nå lurer jeg virkelig for Jaily har tydelig "mistet" muskler spesielt i ryggen, men også i bakbeina. Er fryktelig usikker på om det har kommet nå siste uka eller om det har pågått en stund, men også veterinæren reagerte på tynne bakbeinsmuskler da vi var til kontroll på tirsdag.

Er det noen som har vært borti muskelsvinn som bivirkning av Prednisolon? Jeg ser at det er oppført som en vanlig bivirkning, men i følge nettet er det noe som først dukker opp etter lang tids bruk. Jaily gikk på en høy dose (i følge den ene veterinæren, en ikke-fullt-så-høy dose i følge den andre) i fire dager før vi begynte å trappe ned. På dag 3 av nedtrapping nå så totalt 7 dager på kortison. Er det lang nok tid til å føre til merkbar muskelsvinn? :huh:

Jaily har aldri hatt en kjempesterk eller bred rygg på tross av forsøk på å bygge ryggmuskler og jevn aktivitet gjennom lang tid, men nå ser ryggen hennes merkbart mindre, ryggraden mer synlig og ryggen virker også svakere enn tidligere når hun beveger seg. Men jeg har nærmest sett meg blind på henne så jeg vet ikke om det begynte før kortisonkuren.

Føler at hun har gått fra en sprek 6-åring til en gammel, verdig, rolig hund på veldig kort tid. Forvirra og litt bekymra, ja. :icon_confused:

Skrevet

Har hun hatt en lengre periode uten så mye aktivitet pga beinet?

Er ikke sikker på at musklene svinner så fort, hvis jeg fårstår riktig så skal hun stå ca 14dager på kortison og er nå på dag 7?

Men jeg skal ikke "skrive det ned i stein", syntes bare det hørtes litt lite ut etter kun en uke med kortison, da lurer jeg på om det også kan ha med lite aktivitet i forhånd pga foten.

Skrevet

Beklager, jeg skulle spesifisert litt bedre. Frem til torsdag sist uka har hun vært i normal aktivitet. Det vil si alt fra turgåing på minimum 4 km pr dag (som oftest mer) i ulendt terreng, varierende om det er løs, i bånd, i trekk, til spor og felt, svømming, skiturer, noe lydighetstrening... Med andre ord normal aktivitet som hun har hatt siden hun var liten. Haltingen oppsto akutt sist torsdag uten at det egentlig var noen grunn til at det skulle skje. Så nei, ingen periode med ro med unntak av torsdag-tirsdag nå.

Totalt skal hun etter planen gå på kortison i litt over 3 uker. Har trappet ned fra 3,5 20mg tablett to gamger daglig til 3,5 en gang om dagen. Skal snart ned på 2 en gang om dagen, deretter 1. Hun har fått kortison i 7 dager med dagen i dag.

Jeg syntes det var litt kort tid for sånne bivirkninger, ja.

Skrevet

Hm...da vet jeg nesten ikke, men jeg tror at 70mg x2 er ganske høy dose, ja, 140mg pr dag er relativt høyt på oss mennesker også.

Kort tid, ja, men høy dose kortison, kan jo være derfor, hør med dyrlegen din, spent på svaret :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg kjente to hunder som fikk voldsomt muskelsvinn av kortison. Men det var snakk som høye doser over mye lenger tid enn dette da.

Skrevet

ISsi fikk høy dose kortison, også trappet vi nedover over en lang tid. hun gikk på kortison lenge i varierende styrker og mistet ikke muskler.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi var hos veterinær igjen i går og på to uker har hun gått ned 3,5 kg. :huh: Veterinæren syntes det var vel mye selv med høy daglig dose kortison, men han regnet med at det skyldes medisineringen. Hun har nesten ikke muskler igjen i hverken rygg, nakke eller bakbein sammenlignet med bare en måneds tid siden. Men hun viser for dårlig fremgang på kortison så nå skal dosen drastisk reduseres for å se om det hjelper/fremprovoserer endring. Så får vi se.

De hadde fått svar på prøvene som ble sendt til Tyskland også. De viste tydelig at hun har en autoimmun sykdom (ikke akutt altså, men kronisk) som mest sannsynlig går på ledd, men de aner ikke hva slags autoimmun sykdom det er snakk om... :hmm:

Skrevet

Huff :(

Collien min fikk noe sånt som gikk på muskler. Desverre ble han aldri obdusert så jeg vet ikke nøyaktig hva det var. Der starte det med halting og avlastning av bakbeina, sjekket dem og ryggen for å se om det var noe der. Fant ingenting, men han var slapp og mistet muskler - sjekket hele hunden med diverse prøver og røntgen, prøvde med diverse smertestillende og kortion og i det heletatt, ingenting vi prøvde fungerte. Han mistet mer og mer muskler i hele kroppen. Gav opp da han ikke orket å stå rett opp og ned, han la seg ned hver gang vi stod stille. Det gikk nok noe saktere enn det det går med jaily - og hos oss ble kortison prøvd som en medisin mot det og kunne ikke være årsaken.

Skrevet

Hunden min gikk på kortison i vår, og mistet en del muskelmase. Det var spesielt merkbart på nakken, noe jeg oppdaget ved at halsbåndet ble for stort, gang på gang. Til slutt måtte vi lage nytt hull.
Hun fikk Cushings syndrom av kortison, noe som var helt unormalt pga svak dose og den korte tiden hun brukte det.
Veterinæren hadde ikke vært borti noen hund som hadde utviklet det på så kort tid pga lav dose med kortison før, så er tydelig at hundene reagerer forskjellig.
Jeg hadde aldri hørt om cushings syndrom før, så trodde bare at hunden begynte å bli tykk.. Men ble så mange "merkelige" symptomer til slutt at jeg snakket med veterinæren, og da falt alt på plass.

Skrevet

De siste dagene har hun gått på en litt lavere dose og i dag syns jeg hun er bittelitt mindre stiv og litt mer oppmerksom enn hun har vært de siste ukene. Dro til og med i båndet på tur i dag morges. :) Vet ikke om der var tilfeldig eller ikke, men det er jo noe jeg kan melde tilbake til veterinær når jeg snakker med han litt senere i dag.

Huff :(

 

Collien min fikk noe sånt som gikk på muskler. Desverre ble han aldri obdusert så jeg vet ikke nøyaktig hva det var. Der starte det med halting og avlastning av bakbeina, sjekket dem og ryggen for å se om det var noe der. Fant ingenting, men han var slapp og mistet muskler - sjekket hele hunden med diverse prøver og røntgen, prøvde med diverse smertestillende og kortion og i det heletatt, ingenting vi prøvde fungerte. Han mistet mer og mer muskler i hele kroppen. Gav opp da han ikke orket å stå rett opp og ned, han la seg ned hver gang vi stod stille.  Det gikk nok noe saktere enn det det går med jaily - og hos oss ble kortison prøvd  som en medisin mot det og kunne ikke være årsaken.

Det er noe av det som er litt snodig på Jaily. Det går liksom så fort. Håper lavere dose kortison motvirker litt av det hurtige vekt-/muskeltapet.

Hadde en rottweiler som gikk på det og han mistet enormt med muskler.  Han gikk på veldig store doser over lang tid.

Hadde hun gått på det i lang tid hadde jeg nok ikke stusset så mye over tap av muskler siden det er en kjent (og utrolig dum) bivirkning. Det rare her er jo at det har gått så veldig kort tid.

Hunden min gikk på kortison i vår, og mistet en del muskelmase. Det var spesielt merkbart på nakken, noe jeg oppdaget ved at halsbåndet ble for stort, gang på gang. Til slutt måtte vi lage nytt hull.

Hun fikk Cushings syndrom av kortison, noe som var helt unormalt pga svak dose og den korte tiden hun brukte det.

Veterinæren hadde ikke vært borti noen hund som hadde utviklet det på så kort tid pga lav dose med kortison før, så er tydelig at hundene reagerer forskjellig.

Jeg hadde aldri hørt om cushings syndrom før, så trodde bare at hunden begynte å bli tykk.. Men ble så mange "merkelige" symptomer til slutt at jeg snakket med veterinæren, og da falt alt på plass.

Har vært borti Cushings syndrom på en hund tidligere så har det i bakhodet også, ja.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg får vondt i hjertet når jeg leser dette. Det gjør meg så vondt når dyr er syke, om må ha medisiner, men alt det medfører. Jeg håper virkelig hunden din er blitt bedre nå! Det er utrolig skremmende at kortison kan ha så heftige bivirkninger. Er det ingenting annet man kan forsøke? Jeg kan ingenting om immunmediert artritt. Ei heller om autoimmune lidelser. Men er det forsøkt antiinflamatoriske medikamenter? Jeg finner også at noen veterinærer foreskriver immundempende medikamenter, noe som heter Azatioprin. Det har visst mindre bivirkninger enn kortison. Jeg lurer på om det kan være noe i likhet med Atopica? Det er kun en antagelse - jeg er ingen farmasøyt ;-)

Er selv i en situasjon med en allergisk hund. Han reagerer veldig om våren, og har testet positivt på gresspollen og innendørs. Han har stått på Atarax i snart 14 dager uten å bli bedre. Nå er allergien så ille at han i perioder klør, napper, biter og slikker helt panisk. Han har utslett, som trolig kommer av at han klør seg, og hårdottene flagrer. Jeg føler det er på tide å prøve noe annet.

Å gå over på kortison er noe jeg overhodet ikke har lyst til! Når jeg leser disse bivirkningene, blir jeg veldig redd!

Men hva skal jeg gjøre? Hunden har det tydelig ikke bra. Det må være grusomt å klø så og si hele tida utover kveldene.

Bør jeg begynne med Prednisolon? Eller eventuelt Atopica. som en vet mente var bedre.

I fjor sommer visse vi ikke hva som feilte hunden, han ble til slutt diagnostisert med lymfekreft, fordi de ikke fant ut av noe annet!! Midt i august fikk han en injeksjon med kortison, og omtrent umiddelbart sluttet han å klø! Og var helt fin fram til våren kom igjen. Bivirkningene han fikk av dette, var at han drakk masse, og derfor måtte på do 2-3 ganger hver natt. Men det varte ikke mer enn ei uke, så det var verdt det, han ble jo bra. Det at han ble så fort bra, har nok også noe med at det var sent i sesongen, og mindre pollen enn det er nå. Så hva gjør jeg? Man blir jo huegal av dette her!

Skrevet

Jaily har kun gått på kortison så lang. Vi trapper sakte ned og er nå på 1/4 tablett (5mg) per dag. Sannsynligvis er muskelsvinnet et resultat av overfølsomhet for kortison i Jaily sitt tilfelle i følge veterinæren. Det er visst ikke vanlig at de reagerer sånn på så kort tid som hun har gjort. Det har foreløpig ikke vært aktuelt å vurdere alternativer til kortison da vi først vil se om hun kan klare seg uten medisiner.

Jeg er veldig lite positiv til kortison i utgangspunktet pga tidligere erfaringer (med andre hunder), og vil egentlig ikke anbefale noen å gi hunden Prednisolon. Men jeg er ikke veterinær og har derfor ikke nok kunnskap om kortison til å si noe mer enn det.

Lykke til med hunden! Det er ikke noe moro med allergi.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...