Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Usikker på om dette berre er bekymra førstegangseier-tanker eller noko eg skal ta seriøst, så eg tenkte eg kunne lufte det her som det er så mange med erfaring her :)

Unghunden vår (Wheaten terrier, 9mnd) er heeeeilt rolig inne, ligge stortsett og søve og slappa av. Når vi går ut, særlig ettermiddagsturen, er han heeeilt bananas ofte (han kan imponere med å gå så og sei fot og stirre oss i senk, så det varierer). Men når han er sånn er han supergira og skal lukte på alt, finn han tispelukt begynner han å skumme den i munnen sin og klistrer seg til bakken så vi må løfte han med oss. Stopper vi opp er det piping og klaging, sånn var han ikkje før. Når han oppfører seg sånn, altså piping og stressing, så stopper vi heilt opp og går ikkje før han har satt seg ned foran oss og er stille. Er han veldig på å bykse framover går vi andre veien, sånne vanlige tips og triks. Og skulle vi møte en annen hund låser han blikket i den, klistrer seg ofte til bakken i tillegg, så det ender opp med at vi enten ber han ligge til hunden har passert eller så drar vi han med oss(halvveis løfter han med). Han er sååå klistra til bakken nemlig :P

Vi går en kort morgentur i nabolaget/hagen, ca 15 min ute, der han får gjort sitt og søkt litt etter godbiter, trener litt innkalling/andre ting i hagen evt også.

Inne og slapper av til vi tar en lengre tur mellom 14-16, alt etter når vi stod opp/når han sist var ute.

Så en kveldtur i 21-tiden, kanskje 15-20 min der og, vanskelig å sei. Er ute og rusler litt, tar det rolig.

Av og til får han såklart fjelltur eller rolig/kort joggetur i stedet for langturen.

Kan fint leve med han sånn, sålenge det er normalt for alderen. Er berre redd han er under/overstimulert, er så vanskelig å vite. Trur egentlig han får passe mosjon og mental stimulering(han får meir hjernetrim enn på den lille morgenturen altså!) :)

Av mental stimulering er det alt fra å sette oss på en benk der det er menneske/biler/ting å sjå på og sitte og følge med, rotrening ute altså. Dette er han flink til, begynner ikkje pipe og stresse i sånne situasjoner. Han kan få godbitsøk ute og inne, søk etter favorittleike inne/av og til ute. Søk etter meg/samboer ute/inne. Innlæring av triks/lydighet.

Uff, dette blei rotete, hadde ikkje heilt tida til å formulere meg godt, var berre tankar eg måtte få ut her eg sitt med eksamenslesinga mi :) Håper eg kan få litt beroligande svar på at han er heilt normal, og evt tips viss dette er noko eg må jobbe med. Som sagt prøver vi å trene på ro ute og gå fint i bånd o.l., men vil ikkje stille for store krav til han viss dette faktisk er normalt for en unghund og at det er vanskelig for han å konsentrere seg pga hormon.

Skrevet

Helt normalt :) Men jeg ville prøvd å gi han mer fysisk aktivitet :) Fungerer på hormontrollet her (11 mnd gammel vorsteh hann)

Herlig! Tenker egentlig å jogge litt oftare med han, for då blir han så fokusert på det og rekk ikkje snuse opp alle tisper i nabolaget. Føler han blir lit oppgira av alle tispeluktene, eller noke anna han lukta. For når vi jogga så er han perfekt, rett på sida av meg/litt foran og lykkelig :D

Men så er det alt det med HD og greier. Alle i hans stamtavle har HD-A, så han er vel ganske safe der, men siden eg er førstegangseier er eg jo redd for å gjere feil i alle situasjonar :P Så har jogga maks 1 gang i veka fra han var ca 8 mnd. Men han trives med det!

I tillegg så får han løpe løst med en fast kompis 1-2 ganger i veka, også går vi av og til tur sammen med den hunden. Då bruker han lang tid på å roe seg siden han er forbinder den hunden med leik og moro, men ser på det som god trening for han siden han faktisk klarer å roe seg og gå normalt (til en viss grad).

Guest Belgerpia
Skrevet

Mitt tips er å skille på "tissetur" og på vanlig tur - jeg går 20-30 minutter med mine om morgenen, da får de "lese avisen" og få med seg siste nytt - å ruse seg på tispeflekker er imidlertid IKKE lov, så da blir de bare dratt videre.

Samme gjentar vi på kveldsturen eller lufteturen når jeg kommer fra jobb.

Når jeg skal gå dagens hovedtur så får de snuse og ordne de første fem minuttene - deretter så går vi tur, da får de ikke snuse og tisse overalt - da går vi, og så etter en halvtimes tid - om vi er på egnet plass - så sier jeg "vær så god" og så får de lese litt til aviser.

Jeg gjør dette fra de er ganske unge - skiller på tissetur og vanlig tur. Jeg orker ikke bikkjer som går å snuser hele tiden og stopper og ordner.

Fungerer fint :)

Mine skiller på "tissetur" og vanlig tur og jeg hjelper til ved å bruke flexiline når vi er på tissetur - jeg stopper aldri, men da har de 16 meter å snuse på (8 meter bak og 8 meter frem).

Skrevet

Mitt tips er å skille på "tissetur" og på vanlig tur - jeg går 20-30 minutter med mine om morgenen, da får de "lese avisen" og få med seg siste nytt - å ruse seg på tispeflekker er imidlertid IKKE lov, så da blir de bare dratt videre.

Samme gjentar vi på kveldsturen eller lufteturen når jeg kommer fra jobb.

Når jeg skal gå dagens hovedtur så får de snuse og ordne de første fem minuttene - deretter så går vi tur, da får de ikke snuse og tisse overalt - da går vi, og så etter en halvtimes tid - om vi er på egnet plass - så sier jeg "vær så god" og så får de lese litt til aviser.

Jeg gjør dette fra de er ganske unge - skiller på tissetur og vanlig tur. Jeg orker ikke bikkjer som går å snuser hele tiden og stopper og ordner.

Fungerer fint :)

Mine skiller på "tissetur" og vanlig tur og jeg hjelper til ved å bruke flexiline når vi er på tissetur - jeg stopper aldri, men da har de 16 meter å snuse på (8 meter bak og 8 meter frem).

Takk for tips, høres smart ut! Har hørt før at flexiline er fy-fy (siden det kan ødelegge båndtreninga), men til det formålet må det jo vere bra. Trur eg skal begynne med det! Har igrunn tenkt innimellom at det hadde vert greit med flexiline til ulike situasjoner, slik som kanskje dette :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Takk for tips, høres smart ut! Har hørt før at flexiline er fy-fy (siden det kan ødelegge båndtreninga), men til det formålet må det jo vere bra. Trur eg skal begynne med det! Har igrunn tenkt innimellom at det hadde vert greit med flexiline til ulike situasjoner, slik som kanskje dette :)

Fordelen med det er jo at du kan bare gå, og når lina er stram så er den stram og er han ikke ferdig på flekken da - vel, synd for han for da drar du han bare videre. De lærer fort hvor lang tid de har på seg.

Som sagt - så bruker jeg ikke flexi på vanlig tur, da er det vanlig bånd og gjerne sele og de skiller godt på det i heimen hos meg :)

Skrevet

Jeg forstår ikke greia med at flexi er fy fy jeg da. Jeg går ingensteder om båndet er stramt, om hunden er 5 meter foran eller to meter foran spiller jo ingen rolle. Vi går når hunden ikke trekker :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...