Gå til innhold
Hundesonen.no

Urealistisk bilde på hund?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror det er en kombinasjon av flere årsaker, som jeg nevnte ovenfor. Til en viss grad tror jeg problemet er større i dag enn i "gamle dager" fordi vi har en annen livsstil og hunder må leve med og "tvangsomgås" mange flere hunder og mye mer bråk og ståk enn før (nå snakker jeg helt generelt).

Men i tillegg tror jeg det er mer villighet i befolkningen om å løse problemet. (Dvs, de gangen man faktisk ønsker og løse det og ikke bare tyr til quick fix i stedet for å jobbe med problemet). Tidligere så trakk man bare mer på skuldrene og godtok at "Fido liker ikke andre hunder" og "Peik hyler når eier er på jobb". Sånn var det bare. Ble problemene for store så ble hunden skutt bak låven. Jeg setter det kanskje litt på spissen, men ikke mye. Det var litt sånn som dette i mitt nærmiljø da jeg vokste opp på 80-tallet.

Ellers er jeg helt enig i at hvis man bare kastrerer eller kaster hunden i et bur og anser det alene som en løsning på problemet, da er det er snakk om en "quick fix" som ikke løser noe for noen. Det er vel kanskje også en trend i tiden - vi vil ha enkle løsninger på kompliserte problemer (Er vel derfor FrP er så store. :P ).

Men ting som kastrering, bur, kurs, thundershirt (akkurat det aner jeg ingenting om), atferdsspesialt osv kan gi deg de verktøyene du trenger for å ta tak i et problem som uten disse verktøyene kan være mye vanskeligere og løse. Og hvis da problemene faktisk blir løst for den hunden (ikke kamulfert), så synes jeg ingenting er bedre.

Så må man selvsagt utenom dette ta tak i dårlig av, dårlig mentalitet, holdningsarbeid mot quick fixes som ikke er kombinert med videre trening, lite kunnskap hos førstegangseiere osv. Men jeg mener man må kunne ha to tanker i hodet samtidig, og se at samtidig som at man driver et langsiktig arbeid for å bedre problemene generelt, så må man også bruke de verktøy som faktisk fungerer for det individet man har slik at det får et bedre liv om det trengs.

  • Like 1
  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selv om jeg er enig i startinnlegget så syns jeg også det er passende å stille et spørsmål videre. Hva forventes det av en hundeeier? Spesielt på nett og i miljøer generelt hvor hundehold er e

Men det forventes jo at hunder skal være lobotomerte - de skal finne seg i alt, de skal gå samme med alt. Ikke nødvendigvis av hundefolk men av resten av samfunnet. Mer enn en gang jeg har blitt forta

Jeg har også tenkt tanken, selv om det slår meg at det hadde vært veldig kjekt med den perfekte hunden . Det eneste jeg FAKTISK forventer av hunder som kommer i hus hos meg, er at de ALLTID er klare

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Når man ser på en del rasetråder her, så tror jeg helt klart det er mange urealistiske forventninger. Både til individet og hvor sikkert rase sier hvordan hunden vil bli. Man vil ha en rolig rase som kan være alene 8-9 timer om dagen, kan være med på lange fjellturer, men bare når eier vil, den skal ikke kreve noe fysisk. Den skal trekke på ski, men være enkel å lære å gå i bånd. Den skal ikke kreve noe mentalt, for det er ikke alltid man har tid til det. Men den skal være heftig nok til å konkurrere godt opp i klassene i de forskjellige hundesporter. Den skal være liten, men ikke bjeffe. Den skal være aktiv brukshund med drifter, men ikke jakt- eller gjeterinstinkt, da blir det vanskelig å ha den løs. Også må den være snill mot barn. Og ikke røyte. Og lite pelsstell.

Mulig jeg overdriver bittelitt, men dette er ganske nær veldig mange beskrivelser av hva de ønsker i en hund når de etterspør rase.

Skrevet

Jeg tror det er en kombinasjon av flere årsaker, som jeg nevnte ovenfor. Til en viss grad tror jeg problemet er større i dag enn i "gamle dager" fordi vi har en annen livsstil og hunder må leve med og "tvangsomgås" mange flere hunder og mye mer bråk og ståk enn før (nå snakker jeg helt generelt).

Jeg kjenner ikke helt igjen det bildet du beskriver av hvordan det var å være hundeeier for 10-20 år siden, må jeg innrømme.

Jeg måtte kastrere AH'en min i 2001, og da var det en uvanlig ting å gjøre, og reaksjonene på at jeg måtte gjøre det (forstørret prostata på en 9 år gammel hund) var stort sett "stakkar!". Selv om det var en medisinsk grunn til det, så var det uvanlig den gangen og ikke noe folk syns hørtes nødvendig ut. Det er ikke sånn i dag, og det er neppe fordi vi er så innmari mye mer opplyste enn vi var for 13 år siden - ikke om kastrering og hundehelse i hvert fall.

Den største forskjellen på da og nå, var at vi ikke hadde Stillwell og Millan på tv som fortalte oss at hunder ikke burde være intakte.

Skrevet

Jeg kjenner ikke helt igjen det bildet du beskriver av hvordan det var å være hundeeier for 10-20 år siden, må jeg innrømme.

Jeg måtte kastrere AH'en min i 2001, og da var det en uvanlig ting å gjøre, og reaksjonene på at jeg måtte gjøre det (forstørret prostata på en 9 år gammel hund) var stort sett "stakkar!". Selv om det var en medisinsk grunn til det, så var det uvanlig den gangen og ikke noe folk syns hørtes nødvendig ut. Det er ikke sånn i dag, og det er neppe fordi vi er så innmari mye mer opplyste enn vi var for 13 år siden - ikke om kastrering og hundehelse i hvert fall.

Den største forskjellen på da og nå, var at vi ikke hadde Stillwell og Millan på tv som fortalte oss at hunder ikke burde være intakte.

Vi har nok ulike erfaringer, det var nok mange måter og gjøre det på. Slik var det der jeg vokste opp.

Og ja, det du skriver er da ikke noe argument mot det jeg skrev? Det var jo nettopp pga alle de faktorene jeg har nevnt i tidligere innlegg at kastrering IKKE var vanlig før.

Skrevet

Jeg nevnte da ingenting om kastrering i det jeg skrev? Det hadde heller ikke så mye og gjøre med poenget mitt om hvordan ting var før. Det var jo nettopp pga alle de faktorene jeg har nevnt i tidligere innlegg at kastrering IKKE var vanlig før.

Nei, jeg skriver om kastrering. Det var ett eksempel på flere ting som er en quickfix i dag, som ikke var det den gangen. Eller så var det bare mye bedre bikkjer den gangen, det er også en mulighet. Bur var også noe som ble vanlig i løpet av den tiden jeg hadde AH'en. Jeg er ikke sikker på om det heller er fordi vi forstår hundene våre så innmari mye bedre i dag enn vi gjorde for 10-20 år siden.

Det er det jeg prøver å si. Er det virkelig så mye mer skrapbikkjer i dag som må kastreres, dopes og sperres inne enn det var for 10-20 år siden, eller er lista for å gjøre sånt mye lavere? Jeg tror det siste. Jeg tror at det er enklere å putte bikkja i bur enn det er å lære den å være hjemme alene, evt tilrettelegge så den ikke får ødelagt noe. Jeg tror det er enklere å kastrere bikkja, enn å oppdra den til å ikke være en gris som pisser på alt mulig og blåser seg opp på alt som er av andre hunder. Og alt blir skjult under et "det er for hundens skyld". Som at hunder lider av å være hunder.

Skrevet

Urealistisk syn på hund? Ja det er nok veldig utbredt, i begge ender av skalaen. Mange vil ha "alt", masse motstridende egenskaper, som kun skal være aktive der og når man ønsker og ingen av de negative sidene som kan følge med de forskjellige egenskapene. De skal kunne alt når man vil, og sove når man ikke vil, de skal være lydige og snille, de skal ikke ha pubertet eller andre naturlige ting. Og oppstår det problem så er quick fix øverst på listen, eller omplassering/avliving.

Også har man andre enden av skalaen, de som vil ha hund til selskap og kos, men de ønsker ikke å gå tur, de ønsker ikke å drive med noe med hunden og de ønsker å fortsette å fly rundt til venner og kjente (uten hund) etter skole/jobb.. Så kan hunden bare være der.. Tur eller aktivitet trenger den jo ikke, den får jo selskap i stua noen ganger i døgnet og får ut i hagen og tisse..

Noe av det skjønner jeg ikke at folk ikke skjønner, selv om man ikke har mye kunnskap om hund... Mye burde være veldig logisk, det skulle ikke være nødvendig at noen må fortelle deg at levende dyr har følelser og behov, men det er det da dessverre i en del tilfeller enda. Andre ting igjen kan jeg forstå kan være vanskelig å forholde seg til, når man hører så mye forskjellig, man er ny, redd for og gjøre feil osv, det er ikke bare enkelt det heller, spesielt ikke i dag hvor man kan risikere å bli fryst ut av treningsgruppa for at man sier nei til hunden. Og som nevnt over her så får vi ting innabords gjennom tv og internett, mye kanskje helt ubevist, noe bra, andre ting ikke så bra. For ikke å snakke om nederlaget man kan føle om hunden ikke blir perfekt, etter raseforbud og div så popper det jo opp bilder, plakater, skriv, blogger osv over alt, hvor man får prentet inn at det er ikke hunden som er problemet, men eieren... Javel, der fikk man den. Jeg er ikke bare uenig i det utsagnet, for feil individ i feil hender kan bli galt, men det kan jaggu feil individ i "riktige" hender også, det er ikke alltid at det er eier sin feil.

Problemet? Både manglende kunnskap hos de som kjøper seg hund og ikke minst at "alle" kan uttale seg i div fora, da hører man masse rart, gjerne fortalt av folk som ikke aner hva de snakker om, folk som hører en ting, tar det ut av sammenhengen og gjengir det på helt feil måte. En del ekstremer som kan gjøre folk redde for å prøve ting som kanskje egentlig faller de naturlig, fordi det ikke blir godtatt, feks de som ikke tåler at andre sier nei/tar i hunden sin, eller de som kommer løpende å river hunden fra deg og struper den (satt på spissen) å forteller deg at du skal slutte å dille å heller fortelle den hvem som er sjefen.

Og det verste her er vell egentlig at de foraene med minst kompetanse gjerne får størst oppslutning fordi der hagler det jo ut med forslag til quick fix, og hvem gidder vell da å høre på feks meg som sier bruk tid å tren på det eller gå tur med hunden din, når 3 stk over har sagt at man bare kan kastrere så blir alt greit... Klart det virker mye smartere å kastrere..

Rasen menneske blir ikke nødvendigvis smartere med tiden.. Dessverre..

  • Like 6
Skrevet

Men du er jo ganske aktiv på Hundehjelpen på fb, da. Den siden er jo en oppvisning i hva Belgerpia skriver her.

Joda, det er sant. Men jeg treffer ikke så mange sånne i RL, hehe :)

Skrevet

Kanskje en grunn til økt burbruk de siste 10(+?) årene kommer av at vi har mer innehunder? Da vi hadde hund når jeg var liten, så sto som regel hunden enten i hundegarde eller i løpestreng når vi ikke var hjemme, og også store deler av dagen selv om vi var hjemme. Avbrutt av en tur eller at hunden fikk komme inn å kose seg litt av og til noen timer på dagen. Men i hovedsak bodde hunden ute, også på natten.

Nå har ikke alle denne muligheten til å lage oppstallingsplass til hundene ute, fordi flere og flere få seg hund og flere og flere bor i leiligheter eller borettslag? Jeg vet ikke, jeg bare kaster ut noen tanker.

Jeg synes bur er en genial oppfinnelse, så lenge det brukes med sunn fornuft. Uten å starte noen burdiskusjon her, så mener jeg det er enkelte ganger det er helt greit å bruke bur, så lenge det ikke er snakk om store deler av døgnet og ikke mer en nødvendig. Og at hunden får godt med tur og aktivisering når eierne er hjemme.

Skrevet

Jeg tror mange har et urealistisk bilde på hund. Med fare for å gjenta mye av det som allerede er blitt sagt; hunden skal alltid oppføre seg bra, den skal være lydig i alle situasjoner, den skal ikke bjeffe, den skal gå overens med "alle", osv.

Samtidig tror jeg mange har et urealistisk bilde på eiere. Det fremstår i alle fall sånn i denne tråden, synes jeg. Det snakkes om quick-fixes, og her er det ikke mange av dem jeg kan uttale meg om på erfaringsbasert grunnlag, så jeg holder meg til bur, jeg. Ifølge mange i denne tråden er bur en quick-fix fordi man enten a) ikke jobber med grunnen til at hunden ikke kan være løs når den er alene, eller b) at man ikke gidder å rydde vekk ting slik at hunden ikke kan ødelegge. Fra og med lørdag (da er buret kommet i hus) skal Meesha alltid stå i bur når han er alene hjemme. Ikke fordi jeg ikke gidder å jobbe med at han skal være alene, for det har vi gjort konstant i åtte måneder. Ikke fordi jeg ikke gidder å rydde vekk ting, men fordi jeg ikke har et rom jeg kan tømme for møbler og jeg foretrekker å ha en intakt seng å sove i, eller å ikke måtte kjøpe ny sofa en gang i uken. I mine øyne er det en løsning og ingen quick-fix.

Skrevet (endret)

Men det er vel sikkert en grunn til at hunder er destruktive når dem er hjemme aleine? Hva med å finne ut av den grunnen, og så jobbe med saken? :)

Jeg får vondt inni meg av burdyr, være det seg kaniner, marsvin, fugler, hunder etc. Sånn, det var mitt bidrag i burdiskusjonen, jeg kommer ikke til å diskuter mer da jeg er ganske lei den evinnelige diskusjonen :)

Red: Bare for å ha sagt det så er jeg ikke nazi på bur, det kan sikkert være kjekt å ha i hjemmet ved visse situasjoner under kortere perioder. Men det aller beste er jo å finne løsninger som gjør at man slipper å bruke det :)

Endret av Stine
Skrevet

Men det er vel sikkert en grunn til at hunder er destruktive når dem er hjemme aleine? Hva med å finne ut av den grunnen, og så jobbe med saken? :)

Jeg får vondt inni meg av burdyr, være det seg kaniner, marsvin, fugler, hunder etc. Sånn, det var mitt bidrag i burdiskusjonen, jeg kommer ikke til å diskuter mer da jeg er ganske lei den evinnelige diskusjonen :)

Red: Bare for å ha sagt det så er jeg ikke nazi på bur, det kan sikkert være kjekt å ha i hjemmet ved visse situasjoner under kortere perioder. Men det aller beste er jo å finne løsninger som gjør at man slipper å bruke det :)

Valper og unghunder gjør jo nettopp slikt. Det er begrenset hvor mye man kan gjøre noe med det når man selv ikke er hjemme. Jeg regner med @ingvildoline ikke har så lyst til dette selv, men ser på det som siste mulighet. Og det er nok sikkert også ment som nå som han er unghund, og ikke resten av hans liv.

Selv har jeg Tidi innestengt på badet. Hun kommer seg ikke ut slik som Meesha, og der har hun mindre ting å kunne potensielt ødelegge. Jeg ønsker jo å kunne ha henne løs overalt tilslutt, men hun viste at hun ikke var klar for det etter å ha veltet en blomsterpotte og spist en annen blomst.

Skrevet

Ingen av mine valper eller unghunder har gjort noe slikt, eller jo de har sikkert tygd på et eller annet. Men sånn er det jo å ha hund... Litt mer aktivitet før jeg har latt dem være aleine over lengre tid har funket her ihvertfall.

Skrevet

Valper og unghunder gjør jo nettopp slikt. Det er begrenset hvor mye man kan gjøre noe med det når man selv ikke er hjemme. Jeg regner med @ingvildoline ikke har så lyst til dette selv, men ser på det som siste mulighet. Og det er nok sikkert også ment som nå som han er unghund, og ikke resten av hans liv.

Selv har jeg Tidi innestengt på badet. Hun kommer seg ikke ut slik som Meesha, og der har hun mindre ting å kunne potensielt ødelegge. Jeg ønsker jo å kunne ha henne løs overalt tilslutt, men hun viste at hun ikke var klar for det etter å ha veltet en blomsterpotte og spist en annen blomst.

Jeg tenkte også at badet var et lurt sted å ha han der store helt til han rev av en list og kappa over varmekablene som var gjemt bak (hadde han tatt den andre ledninga hadde jeg ikke hatt hund lenger sa elektrikern..). Nå er han heldigvis over makulerinsfasen etter at alt av lister ble smurt inn i tabasco :P

Også urealistisk bilde på hund - jeg merker det mye mer fra folk uten hund enn folk med hund, f.eks folk som blir skuffa over at de ikke får en overhappy logrehilsen når de hilser på oss ute på tur - for alle hunder skal jo være glade for å møte fremmedfolk, må vite. Folk jeg kjenner med hund klager gjerne på det ene og det andre med hundene sine, men de er jo veldig glade i dem selv om de kanskje ikke er hva de så for seg i starten. Så joda, både de og jeg startet kanskje med urealistisk bilde av hundene, men når man lærer seg hvordan det funker så justerer man seg vel.

  • Like 3
Skrevet

Stiller egentlig svært få krav til hundene mine.... men jeg har jo mynder, og de er som kjent hakket mer raffinert enn disse bikkjekrekene deres som må styres og kontrolleres rundt omkring :P

Nei, for meg er det kun noen minstekrav: Jeg vil ha ro inne. Jeg vil kunne passere barn, syklister, skiløpere, og andre hunder ute. Inne funker dette fint, ute er det litt å jobbe med.

Skrevet

Ikke klar for å være løs overalt derfor stengt inne på badet fordi den veltet en blomsterpotte og spist en annen blomst. :huh:

Yep :) Jeg har ikke tenkt til å finne ut det neste hun har tenkt til å smake på.

@Stine men da er du heldig vil jeg si. Noen unghunder er bare slik, uansett hvor mye eller lite aktivitet de får. Min mor sin første cocker sov aldri som valp. Hun beit, tygget og spiste på alt helt frem til hun var 7 mnd gammel. Da falt hun til ro. Jeg regner meg som heldig ettersom at Tidi kun har ødelagt ubetydelige ting, men som sagt over, jeg har ikke tenkt til å finne ut om hun kan ta andre ting.

@MaritaS foreløpig tror jeg ikke det kommer til å skje her :lol: Utrolig kjipt når slikt skjer nå. Tidi har bare brukt listen som kløstang for tennene.

Skrevet

Men det er vel sikkert en grunn til at hunder er destruktive når dem er hjemme aleine? Hva med å finne ut av den grunnen, og så jobbe med saken? :)

Jeg får vondt inni meg av burdyr, være det seg kaniner, marsvin, fugler, hunder etc. Sånn, det var mitt bidrag i burdiskusjonen, jeg kommer ikke til å diskuter mer da jeg er ganske lei den evinnelige diskusjonen :)

Red: Bare for å ha sagt det så er jeg ikke nazi på bur, det kan sikkert være kjekt å ha i hjemmet ved visse situasjoner under kortere perioder. Men det aller beste er jo å finne løsninger som gjør at man slipper å bruke det :)

Hehe. Jeg tenkte på å skrive "nå kommer det sikkert kommentarer på at jeg ikke jobber med problemet osv" i innlegget mitt. Men som et lite "sosialt eksperiment" bestemte jeg meg for å la være. Takk for at du bekrefter min mistanke om hvordan enkelte grupper på Sonen er :P

Det er selvfølgelig ikke sånn at jeg ikke gidder å prøve å finne ut av grunnen. Det er ikke sånn at vi ikke jobber med det. Begge deler har vi gjort i åtte måneder. Hunden kjeder seg, og blir kreativ for å ikke kjede seg mer. Og jeg gidder ikke stå opp midt på natten for å gå fjelltur med han i fire timer, for det er bare da han er så sliten at han ikke "gjør noe" i åtte timer til. Jeg gidder ikke la være å gå på skolen eller på jobb. Jeg gidder ikke la hunden min koke i bilen. Jeg gidder ikke strippe soverommet for alt av møbler og sove på sofaen om natta. Jeg gidder ikke kjøpe nye møbler til flere tusen kroner. Det jeg derimot gidder, er å bruke bur i en periode for å unngå at huset raseres eller at bikkja skader seg selv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...