Urealistisk bilde på hund?

[Tabris]

Jeg tror det er en kombinasjon av flere årsaker, som jeg nevnte ovenfor. Til en viss grad tror jeg problemet er større i dag enn i "gamle dager" fordi vi har en annen livsstil og hunder må leve med og "tvangsomgås" mange flere hunder og mye mer bråk og ståk enn før (nå snakker jeg helt generelt).

Men i tillegg tror jeg det er mer villighet i befolkningen om å løse problemet. (Dvs, de gangen man faktisk ønsker og løse det og ikke bare tyr til quick fix i stedet for å jobbe med problemet). Tidligere så trakk man bare mer på skuldrene og godtok at "Fido liker ikke andre hunder" og "Peik hyler når eier er på jobb". Sånn var det bare. Ble problemene for store så ble hunden skutt bak låven. Jeg setter det kanskje litt på spissen, men ikke mye. Det var litt sånn som dette i mitt nærmiljø da jeg vokste opp på 80-tallet.

Ellers er jeg helt enig i at hvis man bare kastrerer eller kaster hunden i et bur og anser det alene som en løsning på problemet, da er det er snakk om en "quick fix" som ikke løser noe for noen. Det er vel kanskje også en trend i tiden - vi vil ha enkle løsninger på kompliserte problemer (Er vel derfor FrP er så store. ).

Men ting som kastrering, bur, kurs, thundershirt (akkurat det aner jeg ingenting om), atferdsspesialt osv kan gi deg de verktøyene du trenger for å ta tak i et problem som uten disse verktøyene kan være mye vanskeligere og løse. Og hvis da problemene faktisk blir løst for den hunden (ikke kamulfert), så synes jeg ingenting er bedre.

Så må man selvsagt utenom dette ta tak i dårlig av, dårlig mentalitet, holdningsarbeid mot quick fixes som ikke er kombinert med videre trening, lite kunnskap hos førstegangseiere osv. Men jeg mener man må kunne ha to tanker i hodet samtidig, og se at samtidig som at man driver et langsiktig arbeid for å bedre problemene generelt, så må man også bruke de verktøy som faktisk fungerer for det individet man har slik at det får et bedre liv om det trengs.

[Guest Snusmumrikk]

Når man ser på en del rasetråder her, så tror jeg helt klart det er mange urealistiske forventninger. Både til individet og hvor sikkert rase sier hvordan hunden vil bli. Man vil ha en rolig rase som kan være alene 8-9 timer om dagen, kan være med på lange fjellturer, men bare når eier vil, den skal ikke kreve noe fysisk. Den skal trekke på ski, men være enkel å lære å gå i bånd. Den skal ikke kreve noe mentalt, for det er ikke alltid man har tid til det. Men den skal være heftig nok til å konkurrere godt opp i klassene i de forskjellige hundesporter. Den skal være liten, men ikke bjeffe. Den skal være aktiv brukshund med drifter, men ikke jakt- eller gjeterinstinkt, da blir det vanskelig å ha den løs. Også må den være snill mot barn. Og ikke røyte. Og lite pelsstell.

Mulig jeg overdriver bittelitt, men dette er ganske nær veldig mange beskrivelser av hva de ønsker i en hund når de etterspør rase.

[Guest 2ne]

Jeg tror det er en kombinasjon av flere årsaker, som jeg nevnte ovenfor. Til en viss grad tror jeg problemet er større i dag enn i "gamle dager" fordi vi har en annen livsstil og hunder må leve med og "tvangsomgås" mange flere hunder og mye mer bråk og ståk enn før (nå snakker jeg helt generelt).

Jeg kjenner ikke helt igjen det bildet du beskriver av hvordan det var å være hundeeier for 10-20 år siden, må jeg innrømme.

Jeg måtte kastrere AH'en min i 2001, og da var det en uvanlig ting å gjøre, og reaksjonene på at jeg måtte gjøre det (forstørret prostata på en 9 år gammel hund) var stort sett "stakkar!". Selv om det var en medisinsk grunn til det, så var det uvanlig den gangen og ikke noe folk syns hørtes nødvendig ut. Det er ikke sånn i dag, og det er neppe fordi vi er så innmari mye mer opplyste enn vi var for 13 år siden - ikke om kastrering og hundehelse i hvert fall.

Den største forskjellen på da og nå, var at vi ikke hadde Stillwell og Millan på tv som fortalte oss at hunder ikke burde være intakte.

[Tabris]

Jeg kjenner ikke helt igjen det bildet du beskriver av hvordan det var å være hundeeier for 10-20 år siden, må jeg innrømme.

Jeg måtte kastrere AH'en min i 2001, og da var det en uvanlig ting å gjøre, og reaksjonene på at jeg måtte gjøre det (forstørret prostata på en 9 år gammel hund) var stort sett "stakkar!". Selv om det var en medisinsk grunn til det, så var det uvanlig den gangen og ikke noe folk syns hørtes nødvendig ut. Det er ikke sånn i dag, og det er neppe fordi vi er så innmari mye mer opplyste enn vi var for 13 år siden - ikke om kastrering og hundehelse i hvert fall.

Den største forskjellen på da og nå, var at vi ikke hadde Stillwell og Millan på tv som fortalte oss at hunder ikke burde være intakte.

Vi har nok ulike erfaringer, det var nok mange måter og gjøre det på. Slik var det der jeg vokste opp.

Og ja, det du skriver er da ikke noe argument mot det jeg skrev? Det var jo nettopp pga alle de faktorene jeg har nevnt i tidligere innlegg at kastrering IKKE var vanlig før.

[Guest 2ne]

Jeg nevnte da ingenting om kastrering i det jeg skrev? Det hadde heller ikke så mye og gjøre med poenget mitt om hvordan ting var før. Det var jo nettopp pga alle de faktorene jeg har nevnt i tidligere innlegg at kastrering IKKE var vanlig før.

Nei, jeg skriver om kastrering. Det var ett eksempel på flere ting som er en quickfix i dag, som ikke var det den gangen. Eller så var det bare mye bedre bikkjer den gangen, det er også en mulighet. Bur var også noe som ble vanlig i løpet av den tiden jeg hadde AH'en. Jeg er ikke sikker på om det heller er fordi vi forstår hundene våre så innmari mye bedre i dag enn vi gjorde for 10-20 år siden.

Det er det jeg prøver å si. Er det virkelig så mye mer skrapbikkjer i dag som må kastreres, dopes og sperres inne enn det var for 10-20 år siden, eller er lista for å gjøre sånt mye lavere? Jeg tror det siste. Jeg tror at det er enklere å putte bikkja i bur enn det er å lære den å være hjemme alene, evt tilrettelegge så den ikke får ødelagt noe. Jeg tror det er enklere å kastrere bikkja, enn å oppdra den til å ikke være en gris som pisser på alt mulig og blåser seg opp på alt som er av andre hunder. Og alt blir skjult under et "det er for hundens skyld". Som at hunder lider av å være hunder.

[Tabris]

Vel, jeg har nå skrevet flere innlegg om hvorfor jeg mener det er som det er i dag.

[Malamuten]

Urealistisk syn på hund? Ja det er nok veldig utbredt, i begge ender av skalaen. Mange vil ha "alt", masse motstridende egenskaper, som kun skal være aktive der og når man ønsker og ingen av de negative sidene som kan følge med de forskjellige egenskapene. De skal kunne alt når man vil, og sove når man ikke vil, de skal være lydige og snille, de skal ikke ha pubertet eller andre naturlige ting. Og oppstår det problem så er quick fix øverst på listen, eller omplassering/avliving.

Også har man andre enden av skalaen, de som vil ha hund til selskap og kos, men de ønsker ikke å gå tur, de ønsker ikke å drive med noe med hunden og de ønsker å fortsette å fly rundt til venner og kjente (uten hund) etter skole/jobb.. Så kan hunden bare være der.. Tur eller aktivitet trenger den jo ikke, den får jo selskap i stua noen ganger i døgnet og får ut i hagen og tisse..

Noe av det skjønner jeg ikke at folk ikke skjønner, selv om man ikke har mye kunnskap om hund... Mye burde være veldig logisk, det skulle ikke være nødvendig at noen må fortelle deg at levende dyr har følelser og behov, men det er det da dessverre i en del tilfeller enda. Andre ting igjen kan jeg forstå kan være vanskelig å forholde seg til, når man hører så mye forskjellig, man er ny, redd for og gjøre feil osv, det er ikke bare enkelt det heller, spesielt ikke i dag hvor man kan risikere å bli fryst ut av treningsgruppa for at man sier nei til hunden. Og som nevnt over her så får vi ting innabords gjennom tv og internett, mye kanskje helt ubevist, noe bra, andre ting ikke så bra. For ikke å snakke om nederlaget man kan føle om hunden ikke blir perfekt, etter raseforbud og div så popper det jo opp bilder, plakater, skriv, blogger osv over alt, hvor man får prentet inn at det er ikke hunden som er problemet, men eieren... Javel, der fikk man den. Jeg er ikke bare uenig i det utsagnet, for feil individ i feil hender kan bli galt, men det kan jaggu feil individ i "riktige" hender også, det er ikke alltid at det er eier sin feil.

Problemet? Både manglende kunnskap hos de som kjøper seg hund og ikke minst at "alle" kan uttale seg i div fora, da hører man masse rart, gjerne fortalt av folk som ikke aner hva de snakker om, folk som hører en ting, tar det ut av sammenhengen og gjengir det på helt feil måte. En del ekstremer som kan gjøre folk redde for å prøve ting som kanskje egentlig faller de naturlig, fordi det ikke blir godtatt, feks de som ikke tåler at andre sier nei/tar i hunden sin, eller de som kommer løpende å river hunden fra deg og struper den (satt på spissen) å forteller deg at du skal slutte å dille å heller fortelle den hvem som er sjefen.

Og det verste her er vell egentlig at de foraene med minst kompetanse gjerne får størst oppslutning fordi der hagler det jo ut med forslag til quick fix, og hvem gidder vell da å høre på feks meg som sier bruk tid å tren på det eller gå tur med hunden din, når 3 stk over har sagt at man bare kan kastrere så blir alt greit... Klart det virker mye smartere å kastrere..

Rasen menneske blir ikke nødvendigvis smartere med tiden.. Dessverre..

[Sprettballen]

Men du er jo ganske aktiv på Hundehjelpen på fb, da. Den siden er jo en oppvisning i hva Belgerpia skriver her.

Joda, det er sant. Men jeg treffer ikke så mange sånne i RL, hehe

[Sprettballen]

Kanskje en grunn til økt burbruk de siste 10(+?) årene kommer av at vi har mer innehunder? Da vi hadde hund når jeg var liten, så sto som regel hunden enten i hundegarde eller i løpestreng når vi ikke var hjemme, og også store deler av dagen selv om vi var hjemme. Avbrutt av en tur eller at hunden fikk komme inn å kose seg litt av og til noen timer på dagen. Men i hovedsak bodde hunden ute, også på natten.

Nå har ikke alle denne muligheten til å lage oppstallingsplass til hundene ute, fordi flere og flere få seg hund og flere og flere bor i leiligheter eller borettslag? Jeg vet ikke, jeg bare kaster ut noen tanker.

Jeg synes bur er en genial oppfinnelse, så lenge det brukes med sunn fornuft. Uten å starte noen burdiskusjon her, så mener jeg det er enkelte ganger det er helt greit å bruke bur, så lenge det ikke er snakk om store deler av døgnet og ikke mer en nødvendig. Og at hunden får godt med tur og aktivisering når eierne er hjemme.

[Gjest]

Jeg tror mange har et urealistisk bilde på hund. Med fare for å gjenta mye av det som allerede er blitt sagt; hunden skal alltid oppføre seg bra, den skal være lydig i alle situasjoner, den skal ikke bjeffe, den skal gå overens med "alle", osv.

Samtidig tror jeg mange har et urealistisk bilde på eiere. Det fremstår i alle fall sånn i denne tråden, synes jeg. Det snakkes om quick-fixes, og her er det ikke mange av dem jeg kan uttale meg om på erfaringsbasert grunnlag, så jeg holder meg til bur, jeg. Ifølge mange i denne tråden er bur en quick-fix fordi man enten a) ikke jobber med grunnen til at hunden ikke kan være løs når den er alene, eller b) at man ikke gidder å rydde vekk ting slik at hunden ikke kan ødelegge. Fra og med lørdag (da er buret kommet i hus) skal Meesha alltid stå i bur når han er alene hjemme. Ikke fordi jeg ikke gidder å jobbe med at han skal være alene, for det har vi gjort konstant i åtte måneder. Ikke fordi jeg ikke gidder å rydde vekk ting, men fordi jeg ikke har et rom jeg kan tømme for møbler og jeg foretrekker å ha en intakt seng å sove i, eller å ikke måtte kjøpe ny sofa en gang i uken. I mine øyne er det en løsning og ingen quick-fix.

[Stine]

Men det er vel sikkert en grunn til at hunder er destruktive når dem er hjemme aleine? Hva med å finne ut av den grunnen, og så jobbe med saken?

Jeg får vondt inni meg av burdyr, være det seg kaniner, marsvin, fugler, hunder etc. Sånn, det var mitt bidrag i burdiskusjonen, jeg kommer ikke til å diskuter mer da jeg er ganske lei den evinnelige diskusjonen

Red: Bare for å ha sagt det så er jeg ikke nazi på bur, det kan sikkert være kjekt å ha i hjemmet ved visse situasjoner under kortere perioder. Men det aller beste er jo å finne løsninger som gjør at man slipper å bruke det

Endret 22. Mai 2014 av Stine

[MegaMarie]

Men det er vel sikkert en grunn til at hunder er destruktive når dem er hjemme aleine? Hva med å finne ut av den grunnen, og så jobbe med saken?

Jeg får vondt inni meg av burdyr, være det seg kaniner, marsvin, fugler, hunder etc. Sånn, det var mitt bidrag i burdiskusjonen, jeg kommer ikke til å diskuter mer da jeg er ganske lei den evinnelige diskusjonen

Red: Bare for å ha sagt det så er jeg ikke nazi på bur, det kan sikkert være kjekt å ha i hjemmet ved visse situasjoner under kortere perioder. Men det aller beste er jo å finne løsninger som gjør at man slipper å bruke det

Valper og unghunder gjør jo nettopp slikt. Det er begrenset hvor mye man kan gjøre noe med det når man selv ikke er hjemme. Jeg regner med @ingvildoline ikke har så lyst til dette selv, men ser på det som siste mulighet. Og det er nok sikkert også ment som nå som han er unghund, og ikke resten av hans liv.

Selv har jeg Tidi innestengt på badet. Hun kommer seg ikke ut slik som Meesha, og der har hun mindre ting å kunne potensielt ødelegge. Jeg ønsker jo å kunne ha henne løs overalt tilslutt, men hun viste at hun ikke var klar for det etter å ha veltet en blomsterpotte og spist en annen blomst.

[Stine]

Ingen av mine valper eller unghunder har gjort noe slikt, eller jo de har sikkert tygd på et eller annet. Men sånn er det jo å ha hund... Litt mer aktivitet før jeg har latt dem være aleine over lengre tid har funket her ihvertfall.

[MaritaS]

Valper og unghunder gjør jo nettopp slikt. Det er begrenset hvor mye man kan gjøre noe med det når man selv ikke er hjemme. Jeg regner med @ingvildoline ikke har så lyst til dette selv, men ser på det som siste mulighet. Og det er nok sikkert også ment som nå som han er unghund, og ikke resten av hans liv.

Selv har jeg Tidi innestengt på badet. Hun kommer seg ikke ut slik som Meesha, og der har hun mindre ting å kunne potensielt ødelegge. Jeg ønsker jo å kunne ha henne løs overalt tilslutt, men hun viste at hun ikke var klar for det etter å ha veltet en blomsterpotte og spist en annen blomst.

Jeg tenkte også at badet var et lurt sted å ha han der store helt til han rev av en list og kappa over varmekablene som var gjemt bak (hadde han tatt den andre ledninga hadde jeg ikke hatt hund lenger sa elektrikern..). Nå er han heldigvis over makulerinsfasen etter at alt av lister ble smurt inn i tabasco

Også urealistisk bilde på hund - jeg merker det mye mer fra folk uten hund enn folk med hund, f.eks folk som blir skuffa over at de ikke får en overhappy logrehilsen når de hilser på oss ute på tur - for alle hunder skal jo være glade for å møte fremmedfolk, må vite. Folk jeg kjenner med hund klager gjerne på det ene og det andre med hundene sine, men de er jo veldig glade i dem selv om de kanskje ikke er hva de så for seg i starten. Så joda, både de og jeg startet kanskje med urealistisk bilde av hundene, men når man lærer seg hvordan det funker så justerer man seg vel.

[Hermes]

Stiller egentlig svært få krav til hundene mine.... men jeg har jo mynder, og de er som kjent hakket mer raffinert enn disse bikkjekrekene deres som må styres og kontrolleres rundt omkring

Nei, for meg er det kun noen minstekrav: Jeg vil ha ro inne. Jeg vil kunne passere barn, syklister, skiløpere, og andre hunder ute. Inne funker dette fint, ute er det litt å jobbe med.

[MegaMarie]

Ikke klar for å være løs overalt derfor stengt inne på badet fordi den veltet en blomsterpotte og spist en annen blomst.

Yep Jeg har ikke tenkt til å finne ut det neste hun har tenkt til å smake på.

@Stine men da er du heldig vil jeg si. Noen unghunder er bare slik, uansett hvor mye eller lite aktivitet de får. Min mor sin første cocker sov aldri som valp. Hun beit, tygget og spiste på alt helt frem til hun var 7 mnd gammel. Da falt hun til ro. Jeg regner meg som heldig ettersom at Tidi kun har ødelagt ubetydelige ting, men som sagt over, jeg har ikke tenkt til å finne ut om hun kan ta andre ting.

@MaritaS foreløpig tror jeg ikke det kommer til å skje her Utrolig kjipt når slikt skjer nå. Tidi har bare brukt listen som kløstang for tennene.

[Gjest]

Men det er vel sikkert en grunn til at hunder er destruktive når dem er hjemme aleine? Hva med å finne ut av den grunnen, og så jobbe med saken?

Jeg får vondt inni meg av burdyr, være det seg kaniner, marsvin, fugler, hunder etc. Sånn, det var mitt bidrag i burdiskusjonen, jeg kommer ikke til å diskuter mer da jeg er ganske lei den evinnelige diskusjonen

Red: Bare for å ha sagt det så er jeg ikke nazi på bur, det kan sikkert være kjekt å ha i hjemmet ved visse situasjoner under kortere perioder. Men det aller beste er jo å finne løsninger som gjør at man slipper å bruke det

Hehe. Jeg tenkte på å skrive "nå kommer det sikkert kommentarer på at jeg ikke jobber med problemet osv" i innlegget mitt. Men som et lite "sosialt eksperiment" bestemte jeg meg for å la være. Takk for at du bekrefter min mistanke om hvordan enkelte grupper på Sonen er

Det er selvfølgelig ikke sånn at jeg ikke gidder å prøve å finne ut av grunnen. Det er ikke sånn at vi ikke jobber med det. Begge deler har vi gjort i åtte måneder. Hunden kjeder seg, og blir kreativ for å ikke kjede seg mer. Og jeg gidder ikke stå opp midt på natten for å gå fjelltur med han i fire timer, for det er bare da han er så sliten at han ikke "gjør noe" i åtte timer til. Jeg gidder ikke la være å gå på skolen eller på jobb. Jeg gidder ikke la hunden min koke i bilen. Jeg gidder ikke strippe soverommet for alt av møbler og sove på sofaen om natta. Jeg gidder ikke kjøpe nye møbler til flere tusen kroner. Det jeg derimot gidder, er å bruke bur i en periode for å unngå at huset raseres eller at bikkja skader seg selv.