Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Etter jeg fikk den nye hunden har jeg lagt mer merke til hvor stresset den lille hunden min egentlig er på tur. Hjemme er hun veldig avslappet og rolig og hun klarer å være alene hjemme. Kan knurre eller bjeffe på lyder etter vi har lagt oss, men dette ser jeg på som normalt. Ute er hun ekstremt stresset og på vakt. Går vi en time er det et par minutter hvor hun har ro i kropp og sinn hvis ikke vi går langt ute i skogen og ikke har møtt noen den dagen. Hun gjør utfall på alt vi møter i varierende grad.

Har noen erfaring med clomicalm og denne bruken?

Skrevet

Mitt best tips er å begynne å trene på passering hver eneste dag i en periode. Jobb opp selvtilitten hennes ute og gjør henne trygg gjennom aktiviteter som balanseøvelser, godbitsøk og kontakttrening for eksempel. Det trenger ikke være så avansert til å begynne med, det kommer seinere. Men generelt, sett henne i aktivitet så hun ikke gir seg selv oppgaven med å vokte og knurre, men få fokuset hennes et annet sted.

Jeg har aldri brukt clomicalm, men jeg har god erfaring med adaptil. Det får du også som halsbånd du kan ha på henne hele tiden.

Synes det er en god idé å prøve clomicalmen, sammen med trening og aktivitet på tur! :)

Mange hunder liker at det er litt fart på turene også, så hvis du plutselig havner i en møtesituasjon du ikke får avverget med avstand og belønning, så kan du sette opp farten og leke dere forbi!

  • Like 1
Skrevet

Vi trener alltid passering når vi møter noen eller det er noe hun kaver seg opp over (tror hun hører/ser noe eller det har gått en hund der). Har alltid med godbiter sånn at hun klarer å holde oppmerksomheten lengre. Problemet er at hun er så stressa at hun gjør som jeg sier med tanke på å sitte eller gå fot (med unntak av hundepassering), men hele hunden skjelver omtrent og nesten hyperventilerer av stress. Det er ikke mye kult. Hun har blitt merkbart verre i det siste siden jeg er i eksamensperioden og ikke kan dra hjem kl 14 for å gå med henne før folk kommer hjem fra jobb.Jeg håper at Clomicalm vil gjøre så det er mulig å komme mer inn til henne. Hun har det jo ikke bra meg seg selv.

Skrevet

Vi trener alltid passering når vi møter noen eller det er noe hun kaver seg opp over (tror hun hører/ser noe eller det har gått en hund der). Har alltid med godbiter sånn at hun klarer å holde oppmerksomheten lengre. Problemet er at hun er så stressa at hun gjør som jeg sier med tanke på å sitte eller gå fot (med unntak av hundepassering), men hele hunden skjelver omtrent og nesten hyperventilerer av stress. Det er ikke mye kult. Hun har blitt merkbart verre i det siste siden jeg er i eksamensperioden og ikke kan dra hjem kl 14 for å gå med henne før folk kommer hjem fra jobb.Jeg håper at Clomicalm vil gjøre så det er mulig å komme mer inn til henne. Hun har det jo ikke bra meg seg selv.

ah - da er det jo et helt annet bilde - så for meg «standard» (er det lov å si) utagerende/usikker hund.

Krysser fingrene for at det gir effekt hos dere! Kan ikke være særlig greit for henne å gå med så mye tress i kroppen nei :(

kan jo hende du skal ta deg en tur til vetten og få sjekket at nivåene er som de skal være?

:hug:

  • Like 1
Skrevet
ah - da er det jo et helt annet bilde - så for meg «standard» (er det lov å si) utagerende/usikker hund. Krysser fingrene for at det gir effekt hos dere! Kan ikke være særlig greit for henne å gå med så mye tress i kroppen nei :( kan jo hende du skal ta deg en tur til vetten og få sjekket at nivåene er som de skal være? :hug:
Hvilke nivåer mener du? Hun har vært veldig stressa siden hun var liten, men aldri så ille som nå. Hun var veldig usikker før, nå føler jeg ikke at hun klikker på andre hunder for eksempel pga det. Hunden er 6,5 år gammel og sterilisert.
Skrevet

Hvilke nivåer mener du? Hun har vært veldig stressa siden hun var liten, men aldri så ille som nå. Hun var veldig usikker før, nå føler jeg ikke at hun klikker på andre hunder for eksempel pga det. Hunden er 6,5 år gammel og sterilisert.

tenker måling av stresshormoner - kommer ikke på navnene på noen i farten - men mener at det skal la seg måle..eller er det jeg som er på bærtur?

siden hun er sterilisert vil det jo ikke være noe hormonellt inne i bildet heller - så det er nok som du sier - usikkerhet som slår ut i høyt stress. Det at hun skjelver gjør jo at hun spenner kroppen veldig og ikke klarer å roe ned.

Har erfaring med bikkje som ikke takler passeringssituasjoner så veldig godt (han er eldre enn din) og jeg løste det med kjempestor avstand og masse god belønning, for deretter å gradvis bevege meg nærmere over tid. Jeg varierte også mye av avstanden: der jeg så at han taklet 10 meter så gjorde vi det. Der jeg så at han trengte 50 meter, gjorde vi det. Han ble mye bedre, men det tok tid. Lang tid. han er en hund med langtidsstress, så adaptil funka kjempebra hos oss, siden han ikke var så innmari høyt i stress, det var bare jevnt..

Regner med at det er noen her inne som har brukt clomicalm, med ulikt resultat. Noen hunder responderer fint på slike hjelpemidler, mens andre kan se ut til å forholde seg som den samme. Så det er jo verdt et forsøk?

Guest Bølla
Skrevet

Jeg må bare innrømme at jeg blir litt trist over å lese at hundeiere må ty til medikamenter for å klare å roe ned hundene sine :cry:

Skrevet

Jeg må bare innrømme at jeg blir litt trist over å lese at hundeiere må ty til medikamenter for å klare å roe ned hundene sine  :cry:

Du er velkommen hit for å prøve selv.
  • Like 2
Skrevet

Jeg må bare innrømme at jeg blir litt trist over å lese at hundeiere må ty til medikamenter for å klare å roe ned hundene sine :cry:

det synes jeg ble lite konstruktivt. greit å ha en egen mening, men jeg tror ærlig talt hun har lagt ned ganske mye jobb i å hjelpe hunden med stresset den opplever..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...