Gå til innhold
Hundesonen.no

Clomicalm og stress


Recommended Posts

Etter jeg fikk den nye hunden har jeg lagt mer merke til hvor stresset den lille hunden min egentlig er på tur. Hjemme er hun veldig avslappet og rolig og hun klarer å være alene hjemme. Kan knurre eller bjeffe på lyder etter vi har lagt oss, men dette ser jeg på som normalt. Ute er hun ekstremt stresset og på vakt. Går vi en time er det et par minutter hvor hun har ro i kropp og sinn hvis ikke vi går langt ute i skogen og ikke har møtt noen den dagen. Hun gjør utfall på alt vi møter i varierende grad.

Har noen erfaring med clomicalm og denne bruken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt best tips er å begynne å trene på passering hver eneste dag i en periode. Jobb opp selvtilitten hennes ute og gjør henne trygg gjennom aktiviteter som balanseøvelser, godbitsøk og kontakttrening for eksempel. Det trenger ikke være så avansert til å begynne med, det kommer seinere. Men generelt, sett henne i aktivitet så hun ikke gir seg selv oppgaven med å vokte og knurre, men få fokuset hennes et annet sted.

Jeg har aldri brukt clomicalm, men jeg har god erfaring med adaptil. Det får du også som halsbånd du kan ha på henne hele tiden.

Synes det er en god idé å prøve clomicalmen, sammen med trening og aktivitet på tur! :)

Mange hunder liker at det er litt fart på turene også, så hvis du plutselig havner i en møtesituasjon du ikke får avverget med avstand og belønning, så kan du sette opp farten og leke dere forbi!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener alltid passering når vi møter noen eller det er noe hun kaver seg opp over (tror hun hører/ser noe eller det har gått en hund der). Har alltid med godbiter sånn at hun klarer å holde oppmerksomheten lengre. Problemet er at hun er så stressa at hun gjør som jeg sier med tanke på å sitte eller gå fot (med unntak av hundepassering), men hele hunden skjelver omtrent og nesten hyperventilerer av stress. Det er ikke mye kult. Hun har blitt merkbart verre i det siste siden jeg er i eksamensperioden og ikke kan dra hjem kl 14 for å gå med henne før folk kommer hjem fra jobb.Jeg håper at Clomicalm vil gjøre så det er mulig å komme mer inn til henne. Hun har det jo ikke bra meg seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener alltid passering når vi møter noen eller det er noe hun kaver seg opp over (tror hun hører/ser noe eller det har gått en hund der). Har alltid med godbiter sånn at hun klarer å holde oppmerksomheten lengre. Problemet er at hun er så stressa at hun gjør som jeg sier med tanke på å sitte eller gå fot (med unntak av hundepassering), men hele hunden skjelver omtrent og nesten hyperventilerer av stress. Det er ikke mye kult. Hun har blitt merkbart verre i det siste siden jeg er i eksamensperioden og ikke kan dra hjem kl 14 for å gå med henne før folk kommer hjem fra jobb.Jeg håper at Clomicalm vil gjøre så det er mulig å komme mer inn til henne. Hun har det jo ikke bra meg seg selv.

ah - da er det jo et helt annet bilde - så for meg «standard» (er det lov å si) utagerende/usikker hund.

Krysser fingrene for at det gir effekt hos dere! Kan ikke være særlig greit for henne å gå med så mye tress i kroppen nei :(

kan jo hende du skal ta deg en tur til vetten og få sjekket at nivåene er som de skal være?

:hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ah - da er det jo et helt annet bilde - så for meg «standard» (er det lov å si) utagerende/usikker hund. Krysser fingrene for at det gir effekt hos dere! Kan ikke være særlig greit for henne å gå med så mye tress i kroppen nei :( kan jo hende du skal ta deg en tur til vetten og få sjekket at nivåene er som de skal være? :hug:
Hvilke nivåer mener du? Hun har vært veldig stressa siden hun var liten, men aldri så ille som nå. Hun var veldig usikker før, nå føler jeg ikke at hun klikker på andre hunder for eksempel pga det. Hunden er 6,5 år gammel og sterilisert.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke nivåer mener du? Hun har vært veldig stressa siden hun var liten, men aldri så ille som nå. Hun var veldig usikker før, nå føler jeg ikke at hun klikker på andre hunder for eksempel pga det. Hunden er 6,5 år gammel og sterilisert.

tenker måling av stresshormoner - kommer ikke på navnene på noen i farten - men mener at det skal la seg måle..eller er det jeg som er på bærtur?

siden hun er sterilisert vil det jo ikke være noe hormonellt inne i bildet heller - så det er nok som du sier - usikkerhet som slår ut i høyt stress. Det at hun skjelver gjør jo at hun spenner kroppen veldig og ikke klarer å roe ned.

Har erfaring med bikkje som ikke takler passeringssituasjoner så veldig godt (han er eldre enn din) og jeg løste det med kjempestor avstand og masse god belønning, for deretter å gradvis bevege meg nærmere over tid. Jeg varierte også mye av avstanden: der jeg så at han taklet 10 meter så gjorde vi det. Der jeg så at han trengte 50 meter, gjorde vi det. Han ble mye bedre, men det tok tid. Lang tid. han er en hund med langtidsstress, så adaptil funka kjempebra hos oss, siden han ikke var så innmari høyt i stress, det var bare jevnt..

Regner med at det er noen her inne som har brukt clomicalm, med ulikt resultat. Noen hunder responderer fint på slike hjelpemidler, mens andre kan se ut til å forholde seg som den samme. Så det er jo verdt et forsøk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare innrømme at jeg blir litt trist over å lese at hundeiere må ty til medikamenter for å klare å roe ned hundene sine :cry:

det synes jeg ble lite konstruktivt. greit å ha en egen mening, men jeg tror ærlig talt hun har lagt ned ganske mye jobb i å hjelpe hunden med stresset den opplever..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...