Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp!


camillaviborg
 Share

Recommended Posts

Trenger virkelig råd og tips!
Noen jeg kjenner veldig godt har nettopp kjøpt seg en valp på 6 uker (!!!) Helt forferdelig...
Men de klarer ikke og ta vare på den. Den blir satt igjen hoss meg for de forveter at jeg skal passe på den.
De er ute fra morgen til kveld og valpen blir satt igjen hoss meg For de vet jeg ikke forlater den uansett...
De har hatt den i akuratt 1 uke i morgen men jeg har vært mere med valpen enn det de har.
Jeg synes ikke det er rett at de bare forlater den. De har kjøpt seg et levende vesen som de skal ta vare på som om det var det kjæreste de har, men det virker ikke som om de bryr seg.
Jeg er jo ikke eieren til valpen og det er ikke meg han skal bli mest vandt til.
Håper noen forstår meg...
Noen som vet hva jeg kan gjøre? råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta kontakt med mattilsynet!

Må vell gjøre det.

Han har alltid noen som er hoss seg men problemet er jo at det ikke er eierne...

Har selv en hund som nå ikke får oppmerksomheten han trenger fra meg siden valpen får mest da han trenger mere tilsyn. Og dette vises desverre på min, han blir så deprimert :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du fortalt dem hva du syns om dette? Det må jo være første steg, før veterinær (hvorfor skal de ta den mot?) og mattilsynet.

Her ikke snakket med de om det for hver gang jeg skal er de borte og når de kommer hjem har jeg alerede sovnet med hunden i buret vedsiden av meg.

Tenkte jeg skulle snakke med de først og si at dette ikke er en måte og behandle et dyr på. Så de skal få en sjanse, visst ikke må jeg kanskje kontakte noen og si at det ikke er det rette hjemmet for valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde stått opp om det så var midt på natta og tatt en alvorsprat med dem. Ikke bare er den alt for ung til å forlate moren, men hva skal de med en hund de nesten ikke ser? Ved å være snill og grei så gjør du deg selv bare en bjørnetjenste.

Jeg skjønner ikke helt det at du aldri ser de så du får pratet med de. Har de spurt deg om du vil passe den? Du må jo på et eller annet tidspunkt ha noe kontakt med dem. Enten fordi de leverer hunden hos deg eller fordi dere bor i samme hus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på ingen måte uenig i at dette er galt, men hva kan egentlig MT gjøre med slikt? Så vidt jeg vet så er ikke dyrevernloven så streng, så så lenge hunden får mat, har tak over hodet og ikke lever i sin egen avføring så kan man vell ikke gjøre stort, ihvertfall ikke med loven i hånd..

At de er mye ute er jo forsåvidt greit, så lenge de har pass til hunden. Jeg ville ikke gjort det slik med min hund, men hunden greier seg nok. Spørsmålet er vell heller om du synes det er greit og passe den (og muligens om du i det hele tatt blir spurt?), at valpen er ung (men det er vell oppdretter sitt ansvar og antagelig lite MT kan gjøre noe med, annet enn å ta en prat med oppdretter).

Personlig hadde jeg sagt ifra om hvordan jeg ser saken og nektet å ta ansvar for deres hund for at de skal ut å ha det gøy. Har de ikke tid burde de latt den være, å denne kan de jo ikke ha hatt lenge, så da kan det ikke være veldig om å gjøre å ha hund... Det vil muligens ikke hjelpe så mye, men da får de i det minste ta ansvaret selv. Det hjelper antagelig ikke å ta ansvaret for dem heller, hva skal de lære av det? Å hva skjer den dagen du ikke er der for dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde stått opp om det så var midt på natta og tatt en alvorsprat med dem. Ikke bare er den alt for ung til å forlate moren, men hva skal de med en hund de nesten ikke ser? Ved å være snill og grei så gjør du deg selv bare en bjørnetjenste.

Jeg skjønner ikke helt det at du aldri ser de så du får pratet med de. Har de spurt deg om du vil passe den? Du må jo på et eller annet tidspunkt ha noe kontakt med dem. Enten fordi de leverer hunden hos deg eller fordi dere bor i samme hus.

Vi bor i samme hus, jeg bor til kjæresten min grunnet skole. og de bor også der.

Mens jeg er på skolen så drar de ut og setter da igjen hunden for de vet jeg kommer rett hjem til min egen hund.

Men har nå fått snakket med de. De var ikke spesiellt blide på meg siden jeg sa i fra at de måtte selv ta ansvar. Men det får bare være

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde ikke det var lov å levere valper som er under 8 uker? Det er det hvertfal ikke i Sverige. Så dette skulle jo kunne være en sak for MT. Synes hele greia høres merkelig ut.

Som jeg vet så er det vell egentlig ikke lov og hente en valp før de er minst 8 uker. I allefall det jeg har fått hørt, og sånn tror jeg nok det er også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager det tomme innlegget, men jeg ble fort usikker på hva jeg burde skrive.

Essensen var alikevel at noen som er så uvitende at de kjøper en 6 uker gammel valp sannsynligvis ikke vet hva en 6 uker gammel valp, for ikke å snakke om hund generelt, trenger av oppfølging med tanke på vaksiner og generell helse i tillegg til vaksiner osv.

Dersom du har mulighet til å levere denne valpen hos en veterinær som sier seg villig til å forklare eierene hva som er det beste for valpen videre, så gjør helst det. En veterinær har oftest mer autoritet enn andre av de man som hundeeier må forholde seg til og forhåpentligvis hører eierene på denne når den forklarer hva en veldig liten valp trenger. I værste fall blir valpen enten avlivet eller gitt bort, men det synes ikke som det aller værste allikevel med tanke på at eierne allerede (?!) ikke bryr seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Folkens. Veterinærer har ingen myndighet til å ta fra folk hunder og omplassere eller avlive uten eiers samtykke. Det er mattilsynets ansvar. Jeg tviler på at noen veterinærer vil begå lovbrudd for en hund. Om hunden er frisk, så vil ikke de gjøre annet enn akkurat det samme som du kan gjøre direkte; sende bekymringsmelding til mattilsynet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...