Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe seg ut av forvertavtale


bianka
 Share

Recommended Posts

En venninne har en tispe på forvert. Hunden ble syk og vi gikk til vetrinær som sa hun hadde livmorbetennelse og anbefalte å operere den bort. Dette ble gjort. Nå har eierne sagt at forverten må kjøpe seg ut av avtalen på 7000 kroner. Det er ikke forverten sin skyld at hunden ikke kan brukes til avl. Er dette riktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne har en tispe på forvert. Hunden ble syk og vi gikk til vetrinær som sa hun hadde livmorbetennelse og anbefalte å operere den bort. Dette ble gjort. Nå har eierne sagt at forverten må kjøpe seg ut av avtalen på 7000 kroner. Det er ikke forverten sin skyld at hunden ikke kan brukes til avl. Er dette riktig?

Jeg hadde ikke gått med på det, min oppfatning er at det er vanlig praksis og overføre hunden til forvert når den er ferdig i avl eller om det viser seg at hunden ikke egner seg/ikke skal brukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne har en tispe på forvert. Hunden ble syk og vi gikk til vetrinær som sa hun hadde livmorbetennelse og anbefalte å operere den bort. Dette ble gjort. Nå har eierne sagt at forverten må kjøpe seg ut av avtalen på 7000 kroner. Det er ikke forverten sin skyld at hunden ikke kan brukes til avl. Er dette riktig?

Det kommer vel ann på hvilken kontrakt de har laget seg i mellom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Henger meg på SFX og Lill. Om hunden ble operert UTEN at oppdretter ble informert så ser i alle fall jeg logikken i at oppdretter krever penger.

Om oppdretter ble informert så har de vel vært enig og da kan de ikke komme etterpå å kreve penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vår avtale med eier står det at dersom det oppdages før jul i år at Billy ikke brukes i avl så skal vi kjøpe han ut for en viss sum.

Damen hadde blitt grinete(mildt sagt) om vi hadde tatt en sånn beslutning uten å konferere henne for det er hennes hund.

Jeg skjønner godt at de da krever hunden kjøpt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hun har kontaktet eieren veldig ofte og eieren var med på å godta å fjerne livmora. Ellers så hadde hunden dødd. Vetrinæren ringte også til eieren og snakka med de og de var da også enig. :D

Da må din venninne se hva som står i kontrakten, først og fremst. Det er mange dårlige fôrvertsavtaler rundt omkring, og i utgangspunktet virker det urettferdig å betale ut hunden på grunn av sykdomstilfelle.

Jeg har avlsforsikring på alle mine dyr fra de er valper - da vil jeg få utbetalt tilsvarende kjøpesummen om noe skjer slik at hunden ikke lenger kan brukes i avl - for eksempel fjerning av reproduksjonsorganer. Dermed er jeg som eier sikret økonomisk og kan ta meg råd til ny valp/potensiell avlshund som erstatter den tapte - og fôrvert får selvfølgelig overført hunden i sitt navn kostnadsfritt.

Fôrvert får dermed ikke noe utbetalt ved hundens død - forsikringsselskapet utbetaler ikke to ganger. Men de fikk en hund gratis, og har dermed heller ikke brukt noen kjøpesum.

Hvis hunden derimot brukes i avl, og overføres fôrvert når avtalen er innfridd (x antall valper/kull), så tilfaller livsforsikringen fôrvert om de viderefører forsikringen og hunden dør når den står i deres navn - jeg betaler forståelig nok bare forsikring på hunder i mitt navn.

Jeg vet om mange som har avlsforsikring, nettopp for å unngå konflikter som den du skisserer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slightly OT, men mener @Belgerpia, @ og @SFX at hvis en hund ligger livstruende syk hos veterinær og det står om minutter for å redde livet til en hund, så må man allikevel få godkjennelse fra oppdretter om å operere bort infeksjon i kroppen? Jeg skulle tro en oppdretter ble glad for at man reddet livet til hunden, ikke satte seg på bakbeina og var riktig ubehagelig for ansvarlige valg man hadde gjort? :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om bikkja engang ER på vei til dyrlegen med noe som man mistenker er alvorlig så forventer jeg å få en telefonsamtale på vei til dyrlegen og holde linjen til og med inne hos dyrlegen.

Men ellers er jeg med på SFX sin siste post. Jeg hadde aldri i verden tatt noe av forverten i slike situasjoner, men det er også fordi jeg har det presisert i avtalen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men enn om oppdretter ikke tar telefonen? Enn om man kjører bilen selv? Enn om man er så hysterisk redd for hunden at det siste man tenker på er å begynne å trykke på telefonen sin? Enn om man slipper alt og ikke har med seg mobilen? Etc :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slightly OT, men mener @Belgerpia, @ og @SFX at hvis en hund ligger livstruende syk hos veterinær og det står om minutter for å redde livet til en hund, så må man allikevel få godkjennelse fra oppdretter om å operere bort infeksjon i kroppen? Jeg skulle tro en oppdretter ble glad for at man reddet livet til hunden, ikke satte seg på bakbeina og var riktig ubehagelig for ansvarlige valg man hadde gjort? :hmm:

For det første står det INGENTING i startinnlegget om at dette var akutt eller ei - det er mange livmorbetennelser som er såpass lite dramatiske at operasjon skjer planlagt til normal kontortid.

Jeg vet også om fôrverter som har fjernet livmora på tispa for å slippe at den må brukes i avl, det finnes alltid en veterinær som ikke er så nøye på om hunden har en betennelse eller ei. Oppdrettere er ikke alltid skurken, og en slik informasjonsflyt sikrer begge parter.

Og ja - jeg forventer forsøk på kommunikasjon - en behøver ikke vente til veterinæren står der med skalpellen. Vanligvis går det noe tid fra hunden viser sykdomstegn til en i det hele tatt vurderer å besøke veterinær, og vel framme der vil det også være en viss form for konsultasjon før en åpner.

Jeg har vært med på at hunden min som ikke bodde hos meg ble syk, og jeg var nesten ti mil unna - hunden hadde magedreining, og den var åpenbart dødssyk, og likevel klarte medeier å finne et minutt til å ringe for å dobbeltsjekke at vi var enig i at avlivning var å foretrekke. Hadde jeg ikke svart telefonen, skulle selvfølgelig medeier/fôrvert gjort det som var tilrådelig.

Jeg har vært med på at Foenix ble så akutt syk at hun var på vei inn i sjokk, og jeg måtte kjøre fortere enn UP ville satt pris på til Oslo for å få henne operert - hadde jeg trengt å snakke med noen for å avklare ting, hadde jeg rukket det på den halvtimen eller så det tok å kjøre.

Jeg forventer at fôrvert holder meg oppdatert om det som er relevant, og orienterer meg om endringer - uansett om det er endring i atferd eller helse, og da i betydelig tid før hunden biter eller dør. Det hender jo at oppdretter har mer kunnskap og erfaring enn en fôrvert, og dermed kan være en ressurs, i tillegg til å ha et eierforhold og informasjonsønske om hunden.

Og hvis noen ikke ønsker å være fôrvert under slike vilkår, så er det helt greit. Jeg har alltid forsøkt å informere potensielle fôrverter om ulemper, fordeler, forventninger, rettigheter, ønsker og krav - og betydningen av god kommunikasjon.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrlegen mente det var akutt. Tispa ble tross alt akuttoperert på en lørdag kveld. Venninna mi har oppdatert minste detalj om prossessen både gjennom telefon, email og Facebook. :D

Det som ikke står i startinnlegget kan ikke vi vite.

Men igjen - les gjennom fôrvertsavtalen for å se hva som står der, og om den ikke gir noen forklaring kan en jo be oppdretter om en begrunnelse på hvorfor de mener de skal ha penger, i det minste. Så får en ta videre diskusjon derfra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvis oppdretteren var informert og enig i forkant av kastreringa, så hadde ikke vedkommende fått fem flate øre av meg i hvert fall.

Det er jeg enig i. Om oppdretter er informert så er saken klar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg enig i. Om oppdretter er informert så er saken klar.

Det står så her:

Ja hun har kontaktet eieren veldig ofte og eieren var med på å godta å fjerne livmora. Ellers så hadde hunden dødd. Vetrinæren ringte også til eieren og snakka med de og de var da også enig. :D

Jeg må bare også skyte inn at man som oppdretter burde sette ut tispene sine på for til folk de stoler på at tar de riktige avgjørelsene for hundene sine. Om f.eks Nora (som jeg deleier med oppdretter) eller Dina (som jeg var forvert for) plutselig ble dårlige og trengte en operasjon fordi de var alvorlig syke, så er jeg ikke sikker på at min første tanke ville vært å ringe og spørre om å få lov til å prøve å gjøre de friske. Jeg har forøvrig heller aldri sett på hverken Nora eller Dina som noen andre enn mine sine, selv om det står en annen/flere eiere på papiret.

Joda, jeg veit om forverter som juger. Det er oppdretters tap det, oppdretters avgjørelse å sette ut den hunden på for, oppdretter som tar en sjanse, da bør det være oppdretters ansvar at vedkommende er til å stole på.

Å bable om at man får en hund gratis.. Ja, det gjør man. Og oppdretter får et kull eller fem i retur alt ettersom avtale uten å måtte betale for annet enn en evt forsikring og evt avlsklarering, så reint økonomisk så er det ikke forverten som tjener mest på sånne avtaler. Hvis jeg hadde deleid eller vært forvert for oppdrettere som ikke så på mine hunder som noe annet enn ei livmor, så ville jeg ikke vært forvert/deleier med de - den livmora oppdrettere er så festet til, er ikke noe annet enn en liten del av min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står så her:

Jeg må bare også skyte inn at man som oppdretter burde sette ut tispene sine på for til folk de stoler på at tar de riktige avgjørelsene for hundene sine. Om f.eks Nora (som jeg deleier med oppdretter) eller Dina (som jeg var forvert for) plutselig ble dårlige og trengte en operasjon fordi de var alvorlig syke, så er jeg ikke sikker på at min første tanke ville vært å ringe og spørre om å få lov til å prøve å gjøre de friske. Jeg har forøvrig heller aldri sett på hverken Nora eller Dina som noen andre enn mine sine, selv om det står en annen/flere eiere på papiret.

Joda, jeg veit om forverter som juger. Det er oppdretters tap det, oppdretters avgjørelse å sette ut den hunden på for, oppdretter som tar en sjanse, da bør det være oppdretters ansvar at vedkommende er til å stole på.

Å bable om at man får en hund gratis.. Ja, det gjør man. Og oppdretter får et kull eller fem i retur alt ettersom avtale uten å måtte betale for annet enn en evt forsikring og evt avlsklarering, så reint økonomisk så er det ikke forverten som tjener mest på sånne avtaler. Hvis jeg hadde deleid eller vært forvert for oppdrettere som ikke så på mine hunder som noe annet enn ei livmor, så ville jeg ikke vært forvert/deleier med de - den livmora oppdrettere er så festet til, er ikke noe annet enn en liten del av min hund.

Nå har jeg ikke hund ute på fôr akkurat nå, men jeg kan love deg at behovet for å vite ikke bunner i kynisk bekymring over livmora og framtidige valpekull hos meg, og hos mange jeg kjenner. Selv om en hund er på fôr, betyr den mye for meg, og jeg ønsker å vite hvordan den har det. Jeg har mye med en fôrhund å gjøre, og får dermed et forhold til den, og vil derfor være informert og oppdatert, fordi jeg genuint bryr meg.

Noe jeg også føler for de valpene jeg selger på ordinære kontrakter.

Jeg har vært med på å få en telefon fra valpekjøper, jeg, som ringer for å fortelle at de avlivde hunden fordi det ikke passet å ha hund lenger. En slik beskjed suger mildt sagt, og det gjør vondt å vite at vi ikke ble informert på forhånd og kunne overtatt hunden. Det føles som et nederlag som oppdretter når en bruker tid på å velge rett valpekjøper, men ikke har krystallkule som kan hjelpe en å forutse store omveltninger som påvirker hundeholdet. En kan stole 110 prosent på mennesker, og mennesker kan endre seg. Gode samarbeidspartnere kan bli bitre fiender, gode venner kan dolke hverandre i ryggen. Og jeg synes ikke det er for mye forlangt å ville være oppdatert og informert - men det går begge veier, en oppdretter skal ikke sitte passivt og vente på siste nytt.

Noen ser selvfølgelig annerledes på ting, og noen synes det er en god fôrvertsavtale å ha så mange kull de vil så lenge hunden kan puste. Men noen av oss blir støtt av tanken på at noen tror vi ikke bryr oss om fôrhundene våre.

Jeg skal ha fôrvert på neste valp FORDI jeg bryr meg om valpen. Jeg vet den får det bedre hos en eier som kan gi den det den trenger, fordi jeg personlig synes to hunder er nok for meg per i dag - jeg vil ha en såpass aktiv hverdag, og jeg vil at hver hund skal få like mye. En tredjemann skal ikke lide og få ingenting fordi jeg ikke har mer å gi, og de to jeg allerede har skal ikke få mindre fordi jeg har lyst på en ny avlshund.

Folk har hund og driver oppdrett på ulike måter, og noen hadde kvittet seg med X'en for lenge siden nå som hun er tatt ut av avl - men hun blir her, fordi hun er så mye mer enn ei livmor for meg.

Og du vet også veldig godt, Tone, at det finnes mange ulike fôrvertsavtaler der ute. Noen betaler ikke en dritt for det hunden trenger mens den er i dens juridiske eie, mens andre betaler det meste av fôr, helsesjekker, veterinær, forsikring, tester, utstillinger, også videre.

Folk er forskjellige, og det er de som ikke egner seg til å være fôrverter. Så de burde også la være. Det skal ligge et godt samarbeid med god kommunikasjon i bunnen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du vet også veldig godt, Tone, at det finnes mange ulike fôrvertsavtaler der ute. Noen betaler ikke en dritt for det hunden trenger mens den er i dens juridiske eie, mens andre betaler det meste av fôr, helsesjekker, veterinær, forsikring, tester, utstillinger, også videre.

Folk er forskjellige, og det er de som ikke egner seg til å være fôrverter. Så de burde også la være. Det skal ligge et godt samarbeid med god kommunikasjon i bunnen.

Ja, jeg veit det finnes mange ulike fôrvertsavtaler der ute, der de aller fleste går i oppdretters favør, ikke fôrverten. At oppdretter betaler fôr og forsikring utover avls- og livsforsikring, tror jeg ikke jeg har hørt om enda, men det finnes nok. Jeg veit til og med om deleiere eller fôrverter som ikke gir hundene det stellet de burde få - men et godt samarbeid med god kommunikasjon er ikke fôrvertens ansvar alene, så hvis man setter ut en hund på fôr der man etterhvert mister kontakten eller fôrvert og oppdretter blir uenige om hunden bør gå i avl, så er det noe oppdretter må ta på sin kappe - det er en risiko oppdretteren tar når man velger å beholde flere hunder i avl enn man kan ha hjemme sjøl.

Det blir alltid dratt frem at fôrverten får en gratis hund i diskusjoner som dette. Som at kjøpesummen er det dyreste ved å ha hund? Som at det er fordi oppdretter har et hjerte av gull som bare gir bort valpene sine? Vær så snill, det er lønnsomt for oppdrettere å ha fôrvertsavtaler, og en god fôrvert er gull verdt, og en fôrtispe tjener som oftest inn igjen summen som oppdretter "taper" ved å sette ut hunden på fôr. Men joda, jeg er enig med deg, ikke alle egner seg til å være fôrvert. Ikke alle egner seg til å ha fôrvert heller.

Hvis man planlegger å fjerne livmora på en hund man ikke vil skal gå i avl hos oppdretter, så velger man neppe en lørdags kveld å få denne planlagte livmorbetennelsen, tenker jeg. Da velger man at hunden får livmorbetennelse i normal kontortid. Hvis en av oppdretterne jeg hadde deleid hund med eller vært fôrvert til hadde prøvd å få igjen penger for en av mine hunder etter at det ble avgjort at de ikke skulle/kunne/burde avles på, så ville jeg levert tilbake hunden og sendt med en regning for hundepass - jeg regner med at jeg hadde fått igjen bikkja med en gang da, ett år eller tre med hundepass til 50 kr døgnet (bare for å ikke overdrive) blir fort mye dyrere enn tapet av kjøpesum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...