Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jaily har hatt problemer med bakbeina i dag. På morgenturen halter hun/knakk sammen i venstre bakbein og gikk generelt vinglete og ustøtt med bakparten. Utover dagen forandret det seg noe ved at også venstre ble ustø/haltende. I rolig tempo ser man der nesten ikke, i trav er det tydelig, i hurtigere tempo har hun ikke ren gallopp, men jumper med bakbeina. (Prøvde å filme, men det funka ikke veldig bra.)

Ingen unormal aktivitet de siste dagene som skulle tilsi overbelastning, strekk eller lignende.

Fordi jeg er hønemor dro vi til veterinæren i kveld. Hun var helt enig i at ganglaget var rart. Noe rekasjon på bøying av venstre haseledd, ellers ikke store reaksjoner. Jaily hadde også feber. Allment er hun slapp og mest interessert i å sove, men blir gjerne med en tur på utsiden for å gjøre fra seg og er da mer livat igjen. Spiser og drikker normalt.

Blodprøver ble tatt for å se om det kunne være borrelia eller andre infeksjonssykdommer, men testene var negative og verider for lever, nyrer osv var helt supre.

Er det noen som har vært borti noe lignende? Det er tydelig at hun har vondt/ubehag. :(

For ordensskyld: vi skal tilbake til veterinær i morgen tidlig for røntgen og andre undersøkelser.

Skrevet

Takk for tips. Var inne på tanken selv. Får de feber av det forresten?

Pleier det å gå greit sånn på sikt med prolaps på hund? Har hatt det selv, men vet ikke om det er helt sammenlignbart?

Skrevet

Sett hunder komme seg helt etter prolaps. Så virker som det varierer endel etter hvor prolapsen sitter og om det blir skader utover selve prolapsen.

Feber kan være kroppens reaksjon på at noe er galt. Eller selvsagt at det er noe helt annet. Håper dere får
noen svar i dag.

  • Like 1
Skrevet

Nå er snuppa hjemme igjen etter noen timer hos veterinær med røntging, ultralyd (for å utelukke livmorbetennelse siden hun har feber), flere blodprøver, tøying og bøying. Hun har ikke prolaps, brister, brudd, forkalkninger eller andre skjelettlidelser, ei heller noe muskulært eller lignende. Hun har fått den foreløpige diagnosen immunmediert artritt (leddbetennelse i flere ledd pga immunforsvar som sloss med seg selv). Blodprøver er sendt til Tyskland for å utelukke at det er noe annet grums og de får vi svar på til uka. I mellomtida skal vi ta det med ro og hun er satt på antibiotika og kortison. Er ikke veldig glad for det, men det er bare midlertidig så får vel gå med på det om det kan hjelpe. Per nå har hun stortsett vondt i alle ledd virker det som.

Noen som har vært borti immunmediert artritt? Så vidt jeg kan se er det gode prognoser så lenge det er det det er...?

Skrevet

Vet ikke hva immunmediert artritt er, men glad over å høre at det ikke var prolaps.

Kortison, er det anti-inflammatorisk og smertestillende samtidig? Vår fikk problemer med et kneledd en gang. Fikk anti-inflammatorisk medisin som også virket smertestillende. Først sprøyte, senere tabletter daglig, og selv-limende støttebandasje. Målet var å opprettholde god musklatur, uten å overbelaste det betente kneleddet. Han ble helt fin, og det kom ikke tilbake.

Masse god bedring til Jaily!

Skrevet

Det er basically smertefull leddbetennelse. (Hvilken leddbetennelse er ikke smertefull liksom.... :P ) I Jaily sitt tilfelle er det betennelse i flere ledd, ikke lokalisert i ett enkelt ledd. Hun får ikke smertestillende da det vil skjule symptomene som jeg må kunne se for å se om kortisonen og antibiotikaen fungerer. Takk! :)

  • Like 1
Skrevet

Kortison setter imunforsvaret så det ikke slåss så mye med seg selv. Autoimune sykdommer er jo, veldig enkelt forklart, imunforsvaret som går amokk og lager krøll.

Kjenner ikke til det Jaily har fått, men fortsatt god bedring :)

Skrevet

Jepp, kjenner godt til kortison fra før. Derfor jeg ikke er så glad i det. :P Men, som den hønemora jeg er, blir jeg selvsagt litt bekymra for at dette er noe tilbakevendene dritt som vil kreve mer enn en behandling med kortison.

Takk! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...