Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jaily har hatt problemer med bakbeina i dag. På morgenturen halter hun/knakk sammen i venstre bakbein og gikk generelt vinglete og ustøtt med bakparten. Utover dagen forandret det seg noe ved at også venstre ble ustø/haltende. I rolig tempo ser man der nesten ikke, i trav er det tydelig, i hurtigere tempo har hun ikke ren gallopp, men jumper med bakbeina. (Prøvde å filme, men det funka ikke veldig bra.)

Ingen unormal aktivitet de siste dagene som skulle tilsi overbelastning, strekk eller lignende.

Fordi jeg er hønemor dro vi til veterinæren i kveld. Hun var helt enig i at ganglaget var rart. Noe rekasjon på bøying av venstre haseledd, ellers ikke store reaksjoner. Jaily hadde også feber. Allment er hun slapp og mest interessert i å sove, men blir gjerne med en tur på utsiden for å gjøre fra seg og er da mer livat igjen. Spiser og drikker normalt.

Blodprøver ble tatt for å se om det kunne være borrelia eller andre infeksjonssykdommer, men testene var negative og verider for lever, nyrer osv var helt supre.

Er det noen som har vært borti noe lignende? Det er tydelig at hun har vondt/ubehag. :(

For ordensskyld: vi skal tilbake til veterinær i morgen tidlig for røntgen og andre undersøkelser.

Skrevet

Takk for tips. Var inne på tanken selv. Får de feber av det forresten?

Pleier det å gå greit sånn på sikt med prolaps på hund? Har hatt det selv, men vet ikke om det er helt sammenlignbart?

Skrevet

Sett hunder komme seg helt etter prolaps. Så virker som det varierer endel etter hvor prolapsen sitter og om det blir skader utover selve prolapsen.

Feber kan være kroppens reaksjon på at noe er galt. Eller selvsagt at det er noe helt annet. Håper dere får
noen svar i dag.

  • Like 1
Skrevet

Nå er snuppa hjemme igjen etter noen timer hos veterinær med røntging, ultralyd (for å utelukke livmorbetennelse siden hun har feber), flere blodprøver, tøying og bøying. Hun har ikke prolaps, brister, brudd, forkalkninger eller andre skjelettlidelser, ei heller noe muskulært eller lignende. Hun har fått den foreløpige diagnosen immunmediert artritt (leddbetennelse i flere ledd pga immunforsvar som sloss med seg selv). Blodprøver er sendt til Tyskland for å utelukke at det er noe annet grums og de får vi svar på til uka. I mellomtida skal vi ta det med ro og hun er satt på antibiotika og kortison. Er ikke veldig glad for det, men det er bare midlertidig så får vel gå med på det om det kan hjelpe. Per nå har hun stortsett vondt i alle ledd virker det som.

Noen som har vært borti immunmediert artritt? Så vidt jeg kan se er det gode prognoser så lenge det er det det er...?

Skrevet

Vet ikke hva immunmediert artritt er, men glad over å høre at det ikke var prolaps.

Kortison, er det anti-inflammatorisk og smertestillende samtidig? Vår fikk problemer med et kneledd en gang. Fikk anti-inflammatorisk medisin som også virket smertestillende. Først sprøyte, senere tabletter daglig, og selv-limende støttebandasje. Målet var å opprettholde god musklatur, uten å overbelaste det betente kneleddet. Han ble helt fin, og det kom ikke tilbake.

Masse god bedring til Jaily!

Skrevet

Det er basically smertefull leddbetennelse. (Hvilken leddbetennelse er ikke smertefull liksom.... :P ) I Jaily sitt tilfelle er det betennelse i flere ledd, ikke lokalisert i ett enkelt ledd. Hun får ikke smertestillende da det vil skjule symptomene som jeg må kunne se for å se om kortisonen og antibiotikaen fungerer. Takk! :)

  • Like 1
Skrevet

Kortison setter imunforsvaret så det ikke slåss så mye med seg selv. Autoimune sykdommer er jo, veldig enkelt forklart, imunforsvaret som går amokk og lager krøll.

Kjenner ikke til det Jaily har fått, men fortsatt god bedring :)

Skrevet

Jepp, kjenner godt til kortison fra før. Derfor jeg ikke er så glad i det. :P Men, som den hønemora jeg er, blir jeg selvsagt litt bekymra for at dette er noe tilbakevendene dritt som vil kreve mer enn en behandling med kortison.

Takk! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...