Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jaily har hatt problemer med bakbeina i dag. På morgenturen halter hun/knakk sammen i venstre bakbein og gikk generelt vinglete og ustøtt med bakparten. Utover dagen forandret det seg noe ved at også venstre ble ustø/haltende. I rolig tempo ser man der nesten ikke, i trav er det tydelig, i hurtigere tempo har hun ikke ren gallopp, men jumper med bakbeina. (Prøvde å filme, men det funka ikke veldig bra.)

Ingen unormal aktivitet de siste dagene som skulle tilsi overbelastning, strekk eller lignende.

Fordi jeg er hønemor dro vi til veterinæren i kveld. Hun var helt enig i at ganglaget var rart. Noe rekasjon på bøying av venstre haseledd, ellers ikke store reaksjoner. Jaily hadde også feber. Allment er hun slapp og mest interessert i å sove, men blir gjerne med en tur på utsiden for å gjøre fra seg og er da mer livat igjen. Spiser og drikker normalt.

Blodprøver ble tatt for å se om det kunne være borrelia eller andre infeksjonssykdommer, men testene var negative og verider for lever, nyrer osv var helt supre.

Er det noen som har vært borti noe lignende? Det er tydelig at hun har vondt/ubehag. :(

For ordensskyld: vi skal tilbake til veterinær i morgen tidlig for røntgen og andre undersøkelser.

Skrevet

Takk for tips. Var inne på tanken selv. Får de feber av det forresten?

Pleier det å gå greit sånn på sikt med prolaps på hund? Har hatt det selv, men vet ikke om det er helt sammenlignbart?

Skrevet

Sett hunder komme seg helt etter prolaps. Så virker som det varierer endel etter hvor prolapsen sitter og om det blir skader utover selve prolapsen.

Feber kan være kroppens reaksjon på at noe er galt. Eller selvsagt at det er noe helt annet. Håper dere får
noen svar i dag.

  • Like 1
Skrevet

Nå er snuppa hjemme igjen etter noen timer hos veterinær med røntging, ultralyd (for å utelukke livmorbetennelse siden hun har feber), flere blodprøver, tøying og bøying. Hun har ikke prolaps, brister, brudd, forkalkninger eller andre skjelettlidelser, ei heller noe muskulært eller lignende. Hun har fått den foreløpige diagnosen immunmediert artritt (leddbetennelse i flere ledd pga immunforsvar som sloss med seg selv). Blodprøver er sendt til Tyskland for å utelukke at det er noe annet grums og de får vi svar på til uka. I mellomtida skal vi ta det med ro og hun er satt på antibiotika og kortison. Er ikke veldig glad for det, men det er bare midlertidig så får vel gå med på det om det kan hjelpe. Per nå har hun stortsett vondt i alle ledd virker det som.

Noen som har vært borti immunmediert artritt? Så vidt jeg kan se er det gode prognoser så lenge det er det det er...?

Skrevet

Vet ikke hva immunmediert artritt er, men glad over å høre at det ikke var prolaps.

Kortison, er det anti-inflammatorisk og smertestillende samtidig? Vår fikk problemer med et kneledd en gang. Fikk anti-inflammatorisk medisin som også virket smertestillende. Først sprøyte, senere tabletter daglig, og selv-limende støttebandasje. Målet var å opprettholde god musklatur, uten å overbelaste det betente kneleddet. Han ble helt fin, og det kom ikke tilbake.

Masse god bedring til Jaily!

Skrevet

Det er basically smertefull leddbetennelse. (Hvilken leddbetennelse er ikke smertefull liksom.... :P ) I Jaily sitt tilfelle er det betennelse i flere ledd, ikke lokalisert i ett enkelt ledd. Hun får ikke smertestillende da det vil skjule symptomene som jeg må kunne se for å se om kortisonen og antibiotikaen fungerer. Takk! :)

  • Like 1
Skrevet

Kortison setter imunforsvaret så det ikke slåss så mye med seg selv. Autoimune sykdommer er jo, veldig enkelt forklart, imunforsvaret som går amokk og lager krøll.

Kjenner ikke til det Jaily har fått, men fortsatt god bedring :)

Skrevet

Jepp, kjenner godt til kortison fra før. Derfor jeg ikke er så glad i det. :P Men, som den hønemora jeg er, blir jeg selvsagt litt bekymra for at dette er noe tilbakevendene dritt som vil kreve mer enn en behandling med kortison.

Takk! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...