Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp spiser avføring


VicPod
 Share

Recommended Posts

Hei! Har en Sheltie valp på 9 uker som spiser avføring. Følger veldig mye med, men om jeg ikke gjør det et lite øyeblikk og det er en bæsj der så spiser hun det med en gang.

Hun spiser sin egen, og tror hun spiser andres også. Kan hun mangle noe? Er dette noe som går over av seg selv eller må jeg bare være på vakt hele tiden? Plukker så klart opp avføringen med en gang jeg ser den, men har også to andre hunder og hage så har ikke 100% kontroll over det hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun mangler nok ingenting så du må antakelig bare belage deg på å fortsette å følge med. Det går jo selvfølgelig an å forsøke "alt mellom himmel og jord," men om det funker.... :icon_confused:

Jeg føler med deg for jeg har vært i dine sko. Plutselig kom en valp for 3.5 år siden som spiste møkk - det var en ny variant for meg etter x antall år med hund og x antall valper. Men det har sklidd over hos min og det er virkelig utrolig for han spiste møkk som noen folk fråtser sjokolade. Så det går ganske sikkert over. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde det samme problemet, men det ga seg når han var rundt 5 - 6 måneder. Det samme gjorde familiebikkja, så antar at det ikke er så uvanlig. Om det vedvarer kan det jo være at noe mangler, men tror ikke du bør bekymre deg så alt for mye for det riktig enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig vanlig og kan være veldig slitsomt.. Ofte vokser dem det av seg, men noen må man bare passe på resten av livet :/

Valpen min kastet seg rundt og spiste med en gang, så måtte passe på hele tiden. Han spiser heldigvis ikke andre hunders avføring, men elsker møkk av alle andre dyrearter ;) Sier nei og tar han vekk hvis han prøver å spise sin egen.

Han har blitt 7 måneder nå og som regel lar han være, men bare hvis jeg er i nærheten :P Det verste er at han tydeligvis ikke tåler å spise bæsjen sin lenger, så han går og gulper deilig bæsjesuppe etterpå *brekke seg*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillonen min var ram på avføring. Etter noen turer med konsekvent "kutt ut" og nykk i båndet slik at hun ble "tatt ut av modus" og fjerna fra driten (hun hadde sele før noen klikker for at jeg nøkka i båndet) gikk det til at jeg bare trengte å si kutt ut når hun prøvde seg, etter maks 2 uker så hun ikke på bajsen engang. Og der vi går er det ku- og sauedritt for hver halvmeter - så maaange fristelser. Det er over halvannet år siden hun startet å spise møkk og siden hun sluttet.

Eneste jeg ikke har fått plukka av henne er harebajs, mest fordi hun ikke har gått i bånd når vi har vært i harebajsland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HAr ingen formening om hvorfor noen hunder gjør slikt, men jeg ville ihvertfall våket over problemet som en hauk nå mens hunden er liten og ikke har lang erfaring med det, om så lufte i bånd over alt der det er fare for at det kan finnes avføring. Mye lettere og bryte vanen nå før den befester seg skikkelig enn det blir om noen mnd/år med halvveis trening. Det kan forsvinne av seg selv, men jeg ville ikke satset på at det er en valpegreie, da det finnes mange voksne hunder som spiser sin egen avføring også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det er nok flere forklaringer på dette, men gitt at det er en valp er det sannsynnlig at den har lært det "hjemmefra". Hunder er såpass renslige dyr at de helst vil gjøre fra seg litt bortenfor der de har tilhold, om man er fanget i en valpekasse og omgitt av mye avføring er det letteste måten å kvitte seg med problemet på . Du må ikke bli overrasket om hunden din gjør det som voksen heller, men jeg tipper den vokser det av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Takk for tipsene! Tror jeg bare følger veldig godt med en stund fremover og om hun ikke vokser det fra seg får jeg prøve å finne ut litt om hva det kan være. :)

Det er tilnærmet normalt at hunder spiser avføring som voksne også, men kanskje ikke sin egen i like stor grad. Det er jo mange dyreekstrementer som er næringsrike, og vi har jo de trollene som liker å rulle seg i møkka og... Spesielt gøyalt er det da når de kommer stolte og logrende bort til eieren for å vise frem vidunderet ;-)

Det er nok ikke de som er unormale, det er vel heller vi som har problemer med å takle denne adferden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Har en Sheltie valp på 9 uker som spiser avføring. Følger veldig mye med, men om jeg ikke gjør det et lite øyeblikk og det er en bæsj der så spiser hun det med en gang.

Hun spiser sin egen, og tror hun spiser andres også. Kan hun mangle noe? Er dette noe som går over av seg selv eller må jeg bare være på vakt hele tiden? Plukker så klart opp avføringen med en gang jeg ser den, men har også to andre hunder og hage så har ikke 100% kontroll over det hele tiden.

Min yngste, en hann sheltie, spiste katteavføring i sine første levemåneder. Grøss og gru for en ånde etterpå... :x

Noe av det jævligste.... og en av grunnene til at jeg aldri lar en av hundene mine sleike meg i ansiktet. Vi vet hva de har sleiket på før, liksom (de steller jo seg selv visse steder stadig vekk)

Uansett, kattebæsj var superdeilig tydeligvis, når hannhunden var valp. Måtte passe på og holde stramt bånd når vi passerte spesielt en nabos tomtegrense-hekk nedi gata her, husker jeg, for de har strødd tjukt med bark under hekken, som flyter litt ut til veien. Der elsker kattene (de har katt selv også) å gjøre fra seg bommelom, for den barken er fin å grave i.... Så hver gang vi passerte på vei til tur i skogen, forsøkte han å glefse til seg noen kattebæsjer. Han greide det kun første gangen, etter det passet jeg på med stramt bånd akkurat der.

Han har også funnet noe i skogen, kattebæsj etter lukten å dømme, noen ganger.

Men heldigvis ser det ut til at dette er noe han vokste av seg. Vanskelig å huske, men jeg tror han var kanskje halvåret da han mistet interessen for det og kunne passere f.eks. den hekken uten å bry seg eller å lete etter bæsj. Nå går han rett forbi og bryr seg aldri lenger, nå er han et par år gammel.

Du får bare passe på og plukke opp etter hundene dine i hagen med en gang de gjør noe, eller straks du ser det, og ikke la det bli liggende. Gå en runde i hagen og sjekk selv, FØR du slipper hundene ut, hver dag.

Et tips er å ha bånd på valpen til den har gjort fra seg (bæsjet) i hagen, så kan du fjerne bæsjen før du slipper den løs fra båndet. Tungvindt ja, men man må stramme inn reglene litt om man skal greie å unngå at de får tak i det.

På tur må du egentlig ha øynene i grøften og på valpen konstant, så du kan "sveive inn" båndet når du kommer til et sted der det ligger en hundebæsj gjenglemt (eiere som ikke plukker opp...).

Trøst deg med at det er mange hunder som gjør dette som valp, men mange vokser det heldigvis av seg. Vi krysser fingrene for det med din sheltie også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gåttfred spiste hundebæsj til han var langt over valpestadiet.

Sluttet egentlig av seg selv.

Men det var ikke så hyggelig når det stor på.

Var ikke noe problem å styre på tur og sånt.

Men vi har hundeluke rett ut i inngjerdet hage hvor hundene går ut og inn selv.

Så det hendte han kom inn etter at de andre hundene hadde vært ute med skikkelig bæsjeånde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gjorde det som liten, og jeg passet kjempegodt på for å unngå det, for hun ble alltid dårlig i magen etterpå. Så sluttet hun endelig av seg selv, og jeg ble kjempefornøyd! Men så...slo puberteten inn, og nå er det på'n igjen. Yay... :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...