Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Har en Sheltie valp på 9 uker som spiser avføring. Følger veldig mye med, men om jeg ikke gjør det et lite øyeblikk og det er en bæsj der så spiser hun det med en gang.

Hun spiser sin egen, og tror hun spiser andres også. Kan hun mangle noe? Er dette noe som går over av seg selv eller må jeg bare være på vakt hele tiden? Plukker så klart opp avføringen med en gang jeg ser den, men har også to andre hunder og hage så har ikke 100% kontroll over det hele tiden.

Skrevet

Jeg hadde det samme problemet, men det ga seg når han var rundt 5 - 6 måneder. Det samme gjorde familiebikkja, så antar at det ikke er så uvanlig. Om det vedvarer kan det jo være at noe mangler, men tror ikke du bør bekymre deg så alt for mye for det riktig enda.

Skrevet

Veldig vanlig og kan være veldig slitsomt.. Ofte vokser dem det av seg, men noen må man bare passe på resten av livet :/

Valpen min kastet seg rundt og spiste med en gang, så måtte passe på hele tiden. Han spiser heldigvis ikke andre hunders avføring, men elsker møkk av alle andre dyrearter ;) Sier nei og tar han vekk hvis han prøver å spise sin egen.

Han har blitt 7 måneder nå og som regel lar han være, men bare hvis jeg er i nærheten :P Det verste er at han tydeligvis ikke tåler å spise bæsjen sin lenger, så han går og gulper deilig bæsjesuppe etterpå *brekke seg*

Skrevet

Papillonen min var ram på avføring. Etter noen turer med konsekvent "kutt ut" og nykk i båndet slik at hun ble "tatt ut av modus" og fjerna fra driten (hun hadde sele før noen klikker for at jeg nøkka i båndet) gikk det til at jeg bare trengte å si kutt ut når hun prøvde seg, etter maks 2 uker så hun ikke på bajsen engang. Og der vi går er det ku- og sauedritt for hver halvmeter - så maaange fristelser. Det er over halvannet år siden hun startet å spise møkk og siden hun sluttet.

Eneste jeg ikke har fått plukka av henne er harebajs, mest fordi hun ikke har gått i bånd når vi har vært i harebajsland.

Skrevet

HAr ingen formening om hvorfor noen hunder gjør slikt, men jeg ville ihvertfall våket over problemet som en hauk nå mens hunden er liten og ikke har lang erfaring med det, om så lufte i bånd over alt der det er fare for at det kan finnes avføring. Mye lettere og bryte vanen nå før den befester seg skikkelig enn det blir om noen mnd/år med halvveis trening. Det kan forsvinne av seg selv, men jeg ville ikke satset på at det er en valpegreie, da det finnes mange voksne hunder som spiser sin egen avføring også.

Guest Bølla
Skrevet

Det er nok flere forklaringer på dette, men gitt at det er en valp er det sannsynnlig at den har lært det "hjemmefra". Hunder er såpass renslige dyr at de helst vil gjøre fra seg litt bortenfor der de har tilhold, om man er fanget i en valpekasse og omgitt av mye avføring er det letteste måten å kvitte seg med problemet på . Du må ikke bli overrasket om hunden din gjør det som voksen heller, men jeg tipper den vokser det av seg.

Skrevet

Takk for tipsene! Tror jeg bare følger veldig godt med en stund fremover og om hun ikke vokser det fra seg får jeg prøve å finne ut litt om hva det kan være. :)

Guest Bølla
Skrevet

Takk for tipsene! Tror jeg bare følger veldig godt med en stund fremover og om hun ikke vokser det fra seg får jeg prøve å finne ut litt om hva det kan være. :)

Det er tilnærmet normalt at hunder spiser avføring som voksne også, men kanskje ikke sin egen i like stor grad. Det er jo mange dyreekstrementer som er næringsrike, og vi har jo de trollene som liker å rulle seg i møkka og... Spesielt gøyalt er det da når de kommer stolte og logrende bort til eieren for å vise frem vidunderet ;-)

Det er nok ikke de som er unormale, det er vel heller vi som har problemer med å takle denne adferden.

Skrevet

Jeg har ikke hatt hunder som spiser egen avføring, men som bølla skriver så er det ikke unormalt at de spiser andre dyr sin avføring. Det har alle mine gjort i varierende grad.

Skrevet

Hei! Har en Sheltie valp på 9 uker som spiser avføring. Følger veldig mye med, men om jeg ikke gjør det et lite øyeblikk og det er en bæsj der så spiser hun det med en gang.

Hun spiser sin egen, og tror hun spiser andres også. Kan hun mangle noe? Er dette noe som går over av seg selv eller må jeg bare være på vakt hele tiden? Plukker så klart opp avføringen med en gang jeg ser den, men har også to andre hunder og hage så har ikke 100% kontroll over det hele tiden.

Min yngste, en hann sheltie, spiste katteavføring i sine første levemåneder. Grøss og gru for en ånde etterpå... :x

Noe av det jævligste.... og en av grunnene til at jeg aldri lar en av hundene mine sleike meg i ansiktet. Vi vet hva de har sleiket på før, liksom (de steller jo seg selv visse steder stadig vekk)

Uansett, kattebæsj var superdeilig tydeligvis, når hannhunden var valp. Måtte passe på og holde stramt bånd når vi passerte spesielt en nabos tomtegrense-hekk nedi gata her, husker jeg, for de har strødd tjukt med bark under hekken, som flyter litt ut til veien. Der elsker kattene (de har katt selv også) å gjøre fra seg bommelom, for den barken er fin å grave i.... Så hver gang vi passerte på vei til tur i skogen, forsøkte han å glefse til seg noen kattebæsjer. Han greide det kun første gangen, etter det passet jeg på med stramt bånd akkurat der.

Han har også funnet noe i skogen, kattebæsj etter lukten å dømme, noen ganger.

Men heldigvis ser det ut til at dette er noe han vokste av seg. Vanskelig å huske, men jeg tror han var kanskje halvåret da han mistet interessen for det og kunne passere f.eks. den hekken uten å bry seg eller å lete etter bæsj. Nå går han rett forbi og bryr seg aldri lenger, nå er han et par år gammel.

Du får bare passe på og plukke opp etter hundene dine i hagen med en gang de gjør noe, eller straks du ser det, og ikke la det bli liggende. Gå en runde i hagen og sjekk selv, FØR du slipper hundene ut, hver dag.

Et tips er å ha bånd på valpen til den har gjort fra seg (bæsjet) i hagen, så kan du fjerne bæsjen før du slipper den løs fra båndet. Tungvindt ja, men man må stramme inn reglene litt om man skal greie å unngå at de får tak i det.

På tur må du egentlig ha øynene i grøften og på valpen konstant, så du kan "sveive inn" båndet når du kommer til et sted der det ligger en hundebæsj gjenglemt (eiere som ikke plukker opp...).

Trøst deg med at det er mange hunder som gjør dette som valp, men mange vokser det heldigvis av seg. Vi krysser fingrene for det med din sheltie også :)

Guest Klematis
Skrevet

Min var helt vill etter sau- og hestemøkk. Det gav seg etterhvert, og nå er han ikke interessert.

Skrevet

Gåttfred spiste hundebæsj til han var langt over valpestadiet.

Sluttet egentlig av seg selv.

Men det var ikke så hyggelig når det stor på.

Var ikke noe problem å styre på tur og sånt.

Men vi har hundeluke rett ut i inngjerdet hage hvor hundene går ut og inn selv.

Så det hendte han kom inn etter at de andre hundene hadde vært ute med skikkelig bæsjeånde...

Guest Gråtass
Skrevet

Du kan gi hunden din ananas, så slutter hun i hvertfall å spise sin egen møkk.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Min gjorde det som liten, og jeg passet kjempegodt på for å unngå det, for hun ble alltid dårlig i magen etterpå. Så sluttet hun endelig av seg selv, og jeg ble kjempefornøyd! Men så...slo puberteten inn, og nå er det på'n igjen. Yay... :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
    • Ingen av dem. Oslo Hundeskole har veldig mange instruktører, og de velger selv metode. Det betyr at du ikke vet på forhånd om de bruker straff og gammeldagse metoder eller 100% positivt med bare belønning. Norges Hundeskole har jeg ikke noen nyere erfaring eller kunnskap med. De har pleid å være helt ok, men også hatt bruk av straff og korreksjon. Hvis du er på den siden av byen kan jeg anbefale Smarthund som har kurs på Fornebu, eller Din Beste Venn på Høvik. De har flinke instruktører og bruker bare positive metoder.
    • Heisann!  Vi venter på valp og jeg har veldig lyst til å gå valpekurs (potensielt også flere kurs) - vi holder til på Østlandet, like utenfor Oslo. Av de som dukker opp når jeg googler er Oslo Hundeskole og Norges Hundeskole. Begge har avdelinger ved Asker og Bærum som er det som blir mest aktuelt for vår del. Vil noen komme med tips til hvilken vi bør velge? Har du personlig erfaring eller preferanser? 😊 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...