Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Har en Sheltie valp på 9 uker som spiser avføring. Følger veldig mye med, men om jeg ikke gjør det et lite øyeblikk og det er en bæsj der så spiser hun det med en gang.

Hun spiser sin egen, og tror hun spiser andres også. Kan hun mangle noe? Er dette noe som går over av seg selv eller må jeg bare være på vakt hele tiden? Plukker så klart opp avføringen med en gang jeg ser den, men har også to andre hunder og hage så har ikke 100% kontroll over det hele tiden.

Skrevet

Jeg hadde det samme problemet, men det ga seg når han var rundt 5 - 6 måneder. Det samme gjorde familiebikkja, så antar at det ikke er så uvanlig. Om det vedvarer kan det jo være at noe mangler, men tror ikke du bør bekymre deg så alt for mye for det riktig enda.

Skrevet

Veldig vanlig og kan være veldig slitsomt.. Ofte vokser dem det av seg, men noen må man bare passe på resten av livet :/

Valpen min kastet seg rundt og spiste med en gang, så måtte passe på hele tiden. Han spiser heldigvis ikke andre hunders avføring, men elsker møkk av alle andre dyrearter ;) Sier nei og tar han vekk hvis han prøver å spise sin egen.

Han har blitt 7 måneder nå og som regel lar han være, men bare hvis jeg er i nærheten :P Det verste er at han tydeligvis ikke tåler å spise bæsjen sin lenger, så han går og gulper deilig bæsjesuppe etterpå *brekke seg*

Skrevet

Papillonen min var ram på avføring. Etter noen turer med konsekvent "kutt ut" og nykk i båndet slik at hun ble "tatt ut av modus" og fjerna fra driten (hun hadde sele før noen klikker for at jeg nøkka i båndet) gikk det til at jeg bare trengte å si kutt ut når hun prøvde seg, etter maks 2 uker så hun ikke på bajsen engang. Og der vi går er det ku- og sauedritt for hver halvmeter - så maaange fristelser. Det er over halvannet år siden hun startet å spise møkk og siden hun sluttet.

Eneste jeg ikke har fått plukka av henne er harebajs, mest fordi hun ikke har gått i bånd når vi har vært i harebajsland.

Skrevet

HAr ingen formening om hvorfor noen hunder gjør slikt, men jeg ville ihvertfall våket over problemet som en hauk nå mens hunden er liten og ikke har lang erfaring med det, om så lufte i bånd over alt der det er fare for at det kan finnes avføring. Mye lettere og bryte vanen nå før den befester seg skikkelig enn det blir om noen mnd/år med halvveis trening. Det kan forsvinne av seg selv, men jeg ville ikke satset på at det er en valpegreie, da det finnes mange voksne hunder som spiser sin egen avføring også.

Guest Bølla
Skrevet

Det er nok flere forklaringer på dette, men gitt at det er en valp er det sannsynnlig at den har lært det "hjemmefra". Hunder er såpass renslige dyr at de helst vil gjøre fra seg litt bortenfor der de har tilhold, om man er fanget i en valpekasse og omgitt av mye avføring er det letteste måten å kvitte seg med problemet på . Du må ikke bli overrasket om hunden din gjør det som voksen heller, men jeg tipper den vokser det av seg.

Skrevet

Takk for tipsene! Tror jeg bare følger veldig godt med en stund fremover og om hun ikke vokser det fra seg får jeg prøve å finne ut litt om hva det kan være. :)

Guest Bølla
Skrevet

Takk for tipsene! Tror jeg bare følger veldig godt med en stund fremover og om hun ikke vokser det fra seg får jeg prøve å finne ut litt om hva det kan være. :)

Det er tilnærmet normalt at hunder spiser avføring som voksne også, men kanskje ikke sin egen i like stor grad. Det er jo mange dyreekstrementer som er næringsrike, og vi har jo de trollene som liker å rulle seg i møkka og... Spesielt gøyalt er det da når de kommer stolte og logrende bort til eieren for å vise frem vidunderet ;-)

Det er nok ikke de som er unormale, det er vel heller vi som har problemer med å takle denne adferden.

Skrevet

Jeg har ikke hatt hunder som spiser egen avføring, men som bølla skriver så er det ikke unormalt at de spiser andre dyr sin avføring. Det har alle mine gjort i varierende grad.

Skrevet

Hei! Har en Sheltie valp på 9 uker som spiser avføring. Følger veldig mye med, men om jeg ikke gjør det et lite øyeblikk og det er en bæsj der så spiser hun det med en gang.

Hun spiser sin egen, og tror hun spiser andres også. Kan hun mangle noe? Er dette noe som går over av seg selv eller må jeg bare være på vakt hele tiden? Plukker så klart opp avføringen med en gang jeg ser den, men har også to andre hunder og hage så har ikke 100% kontroll over det hele tiden.

Min yngste, en hann sheltie, spiste katteavføring i sine første levemåneder. Grøss og gru for en ånde etterpå... :x

Noe av det jævligste.... og en av grunnene til at jeg aldri lar en av hundene mine sleike meg i ansiktet. Vi vet hva de har sleiket på før, liksom (de steller jo seg selv visse steder stadig vekk)

Uansett, kattebæsj var superdeilig tydeligvis, når hannhunden var valp. Måtte passe på og holde stramt bånd når vi passerte spesielt en nabos tomtegrense-hekk nedi gata her, husker jeg, for de har strødd tjukt med bark under hekken, som flyter litt ut til veien. Der elsker kattene (de har katt selv også) å gjøre fra seg bommelom, for den barken er fin å grave i.... Så hver gang vi passerte på vei til tur i skogen, forsøkte han å glefse til seg noen kattebæsjer. Han greide det kun første gangen, etter det passet jeg på med stramt bånd akkurat der.

Han har også funnet noe i skogen, kattebæsj etter lukten å dømme, noen ganger.

Men heldigvis ser det ut til at dette er noe han vokste av seg. Vanskelig å huske, men jeg tror han var kanskje halvåret da han mistet interessen for det og kunne passere f.eks. den hekken uten å bry seg eller å lete etter bæsj. Nå går han rett forbi og bryr seg aldri lenger, nå er han et par år gammel.

Du får bare passe på og plukke opp etter hundene dine i hagen med en gang de gjør noe, eller straks du ser det, og ikke la det bli liggende. Gå en runde i hagen og sjekk selv, FØR du slipper hundene ut, hver dag.

Et tips er å ha bånd på valpen til den har gjort fra seg (bæsjet) i hagen, så kan du fjerne bæsjen før du slipper den løs fra båndet. Tungvindt ja, men man må stramme inn reglene litt om man skal greie å unngå at de får tak i det.

På tur må du egentlig ha øynene i grøften og på valpen konstant, så du kan "sveive inn" båndet når du kommer til et sted der det ligger en hundebæsj gjenglemt (eiere som ikke plukker opp...).

Trøst deg med at det er mange hunder som gjør dette som valp, men mange vokser det heldigvis av seg. Vi krysser fingrene for det med din sheltie også :)

Guest Klematis
Skrevet

Min var helt vill etter sau- og hestemøkk. Det gav seg etterhvert, og nå er han ikke interessert.

Skrevet

Gåttfred spiste hundebæsj til han var langt over valpestadiet.

Sluttet egentlig av seg selv.

Men det var ikke så hyggelig når det stor på.

Var ikke noe problem å styre på tur og sånt.

Men vi har hundeluke rett ut i inngjerdet hage hvor hundene går ut og inn selv.

Så det hendte han kom inn etter at de andre hundene hadde vært ute med skikkelig bæsjeånde...

Guest Gråtass
Skrevet

Du kan gi hunden din ananas, så slutter hun i hvertfall å spise sin egen møkk.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Min gjorde det som liten, og jeg passet kjempegodt på for å unngå det, for hun ble alltid dårlig i magen etterpå. Så sluttet hun endelig av seg selv, og jeg ble kjempefornøyd! Men så...slo puberteten inn, og nå er det på'n igjen. Yay... :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...