Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund nummer 2?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

OK, dette gjelder altså ikke noe som skal skje i år, men på sikt.

Bagrunnen for dette, er at hunden min har såpass mange plager at det er uvisst hvor lenge livskvaliteten overgår plagene. Vi må ta hensyn når vi går tur, og det blir nok ikke mindre hensyn å ta med tiden.

Uansett, så tenker jeg oppe i hodet mitt på hvilken hund som kan passe.

Jeg vil gjerne ha en hund som jeg kan gå på ski med, sykle med, prøve agility med etc.

Den må ikke ha gjeter/jakt eller vokterinnstinkt, ikke mye bjeffing.

Siden jeg ikke har mye erfaring, så vil jeg ikke prøve meg på en krevende rase.

Den må være vennlig i temperamentet overfor mennesker, og andre dyr.

Den må ikke være veldig krevende, da det først og fremst er turkamerat jeg vil bruke den til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, dette gjelder altså ikke noe som skal skje i år, men på sikt.

Bagrunnen for dette, er at hunden min har såpass mange plager at det er uvisst hvor lenge livskvaliteten overgår plagene. Vi må ta hensyn når vi går tur, og det blir nok ikke mindre hensyn å ta med tiden.

Uansett, så tenker jeg oppe i hodet mitt på hvilken hund som kan passe.

Jeg vil gjerne ha en hund som jeg kan gå på ski med, sykle med, prøve agility med etc.

Den må ikke ha gjeter/jakt eller vokterinnstinkt, ikke mye bjeffing.

Siden jeg ikke har mye erfaring, så vil jeg ikke prøve meg på en krevende rase.

Den må være vennlig i temperamentet overfor mennesker, og andre dyr.

Den må ikke være veldig krevende, da det først og fremst er turkamerat jeg vil bruke den til..

Labrador, Golden, Springer.. De har jaktlyst, men ikke på samme måte som elghund eller setter.

Om du kan leve med bittelitt gjeterinstinkt, og litt lyd, så kan collie være noe å se på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har ikke peiling, egentlig. Jeg vet hva jeg liker utseendemessig, eksempelvis Rottweiler (litt stor) eller Staffordshire bullterrier, men jeg tror ikke det er en oppgave jeg skal ta på meg med lite erfaring. Jeg er litt opptatt av å ikke gå på en smell, eller ta meg vann over hodet.

Golden og Labrator har jeg ikke lyst på, uten at jeg har noe grunnlag for å si det.

Spaniel'er i ulike varianter har jeg tenkt litt på. Collie har jeg ikke tenkt på før. Litt store, kanskje.

Foreldrene mine hadde shetland sheepdog, den hadde en fin størrelse, men den bjeffet endel og løp etter alt som kunne ligne på biler.

Det kan selvfølgelig ha litt med manglende oppdragelse å gjøre.

Jeg tror kanskje ikke den bør være så stor, samtidig som jeg ikke tror at jeg ønsker meg en ny miniatyr, i hvertfall ikke hvis poenget er at den skal kunne brukes til litt mer enn Chihuahua'en jeg har:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Første jeg tenkte på var iallefall Shetland Sheepdog :)

De er nydelige, men det var dette gjeterinnstinktet, da. Og bjeffingen, men det ble egentlig verst med årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er nydelige, men det var dette gjeterinnstinktet, da. Og bjeffingen, men det ble egentlig verst med årene.

De fleste Shetland Sheepdogene jeg kjenner(inkludert den jeg hadde selv) var veldig stille, man må bare ha tålmodighet til å lære de at det lønner seg å ikke bjeffe og styre som noen små skogstroll. Kjenner også unntakene, og skjønner at disse kan skremme folk langt bort fra rasen :P

Jeg vil tro at en Shetland Sheepdog som får brukt seg ikke vil slite med at gjeterinstinktet tar overhånd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Vel, jeg har jo Chihuahua nå, så jeg er forsåvidt vant til lyd:) Jeg bare ønsker meg en som ikke er fullt så opptatt av å varsle for hver minste lyd som høres utenfor husets fire vegger:-) Shetland sheepdog kan nok være en interessant rase, absolutt:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

En god chinese crested tror jeg kan passe. :)

Jeg kjenner til èn slik, og det er den mest slitsomme hunden jeg har møtt, noensinne.

Alle er helt sikkert ikke som den, men jeg har et dårlig inntrykk.

I tillegg så tiltaler ikke utseendet meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Dalmatiner er litt stor.

Mellompuddel er et godt forslag egentlig, de røyter vel ikke heller?

Er det stor størrelsesforskjell på konge og mellompuddel? En kollega har en av delene, den er trivelig, og veldig glad! Mye pelsstell, kanskje?

Har et par allergikere i den nærmeste familien som nok reagerer noe på Chi'en, vet ikke om det kunne hjelpe med en røytefri en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Dalmatiner er litt stor.

Mellompuddel er et godt forslag egentlig, de røyter vel ikke heller?

Er det stor størrelsesforskjell på konge og mellompuddel? En kollega har en av delene, den er trivelig, og veldig glad! Mye pelsstell, kanskje?

Har et par allergikere i den nærmeste familien som nok reagerer noe på Chi'en, vet ikke om det kunne hjelpe med en røytefri en.

Kongepudler er kjempehøye (enda høyere i full pels naturligvis), de gruser min labrador der iallefall.

Jeg har bare passet pudler og jeg synes ikke pelsstellet var så gærnt. Det kommer jo litt an på om du skal ha en showhund med utstillingspels, de fleste andre klippes jo helt ned noen ganger i året så jeg tror ikke det er så ille. De røyter jo ikke, og det er jo et stort pluss. Tipper man bruker mer tid på støvsugeren med røytehunder enn hva man bruker børste på en puddel :-p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye pelsstell på puddel. Selv når de holdes korte, så skal det ikke mange cm til før pelsen tar med seg alt inn. Kvister, mose, blader, grus - det fester seg i pelsen, og det må fjernes for at det ikke skal bli floker. Selv om de er kortklipte, så må de kortklippes med jevne mellomrom, man har ører som skal nappes, og poter og snute barberers oftere enn resten av kroppen. En puddel i full utstillingsklipp er enda mer jobb, de må børstes ofte, de må bades, blåses og klippes ofte. Skal man ha puddel, bør man også ha ekstrautstyr som f.eks barbermaskin, og det er et kjempepluss med god karde og kam. Skal man stille ut, må man ha bord og en god føner/blåser (helst det siste, det er svært tidsbesparende) i tillegg. Man bør også ta med i beregninga at det koster å få utstillingsklipp hos proffene (og skal man stille, bør de klippes av proffer), vi betalte 1200 kr for Leahs klipp til D4A ifjor.

Mellompudlene skal være mellom 35 og 45 cm høye. Storpudlene skal være mellom 45 og 60 (pluss/minus 2 cm). Det er ikke spesielt tunge hunder, så jeg syns jo strengt tatt ikke de er store, heller ikke storpuddelen :lol:

Helsemessig har man noen utfordringer på begge størrelsene. Det er mye HD på mellompuddelen, og man har addison, epilepsi og tannproblemer på storpuddelen (de mister emaljen på tennene). Hvor utbredt disse sykdommene er på storpuddelen er jeg ikke sikker på, men det er en av de tingene de advarer i mot i puddelklubben. På mellompuddelen er det nå innført krav om kjent HD-status på avlsdyr, men som sagt, det er mye HD på mellompuddelen (33.3 % av alle røntgede mellompudler de 10 siste årene har HD). Utover det så har man noen øyesykdommer, men foreldrene skal være øyelyst (og evt gentestet for PRCD-PRA) seinest et år før paring, så det er greit å få oversikt over.

Sånn utover det, så syns jeg at en god puddel er en hund for alle, så sant de orker pelsstellet. Pelsstellet er vel det største negative punktet jeg har på pudler. Nei, de røyter ikke, men sånn type pels krever at de stelles med svært jevne mellomrom (jo lengre pels, jo oftere må de stelles). Jeg syns ikke vi skal kimse av den jobben det er altså. Men det er aktive, klovnete og smarte hunder, de har svært lite samkjønnsaggresjon, men det er ikke ukjent at de har høy jaktlyst (fugl, gnagere, hare osv). De er "familieorienterte" og knytter seg like mye til hele familien, ikke mest til en, sånn som f.eks belgeren gjør.

Jeg er veldig veldig begeistret for mellom-frøkna vår. Hun er verdt det pelsstellet det er med henne, selv for meg som sliter litt med både vonde armer og lysta til å børste ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Kongepudler er kjempehøye (enda høyere i full pels naturligvis), de gruser min labrador der iallefall.

Jeg har bare passet pudler og jeg synes ikke pelsstellet var så gærnt. Det kommer jo litt an på om du skal ha en showhund med utstillingspels, de fleste andre klippes jo helt ned noen ganger i året så jeg tror ikke det er så ille. De røyter jo ikke, og det er jo et stort pluss. Tipper man bruker mer tid på støvsugeren med røytehunder enn hva man bruker børste på en puddel :-p

Ja, det er virkelig noe å tenke på. De ser jo litt pussige ut, men de er jo elegante:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det er mye pelsstell på puddel. Selv når de holdes korte, så skal det ikke mange cm til før pelsen tar med seg alt inn. Kvister, mose, blader, grus - det fester seg i pelsen, og det må fjernes for at det ikke skal bli floker. Selv om de er kortklipte, så må de kortklippes med jevne mellomrom, man har ører som skal nappes, og poter og snute barberers oftere enn resten av kroppen. En puddel i full utstillingsklipp er enda mer jobb, de må børstes ofte, de må bades, blåses og klippes ofte. Skal man ha puddel, bør man også ha ekstrautstyr som f.eks barbermaskin, og det er et kjempepluss med god karde og kam. Skal man stille ut, må man ha bord og en god føner/blåser (helst det siste, det er svært tidsbesparende) i tillegg. Man bør også ta med i beregninga at det koster å få utstillingsklipp hos proffene (og skal man stille, bør de klippes av proffer), vi betalte 1200 kr for Leahs klipp til D4A ifjor.

Mellompudlene skal være mellom 35 og 45 cm høye. Storpudlene skal være mellom 45 og 60 (pluss/minus 2 cm). Det er ikke spesielt tunge hunder, så jeg syns jo strengt tatt ikke de er store, heller ikke storpuddelen :lol:

Helsemessig har man noen utfordringer på begge størrelsene. Det er mye HD på mellompuddelen, og man har addison, epilepsi og tannproblemer på storpuddelen (de mister emaljen på tennene). Hvor utbredt disse sykdommene er på storpuddelen er jeg ikke sikker på, men det er en av de tingene de advarer i mot i puddelklubben. På mellompuddelen er det nå innført krav om kjent HD-status på avlsdyr, men som sagt, det er mye HD på mellompuddelen (33.3 % av alle røntgede mellompudler de 10 siste årene har HD). Utover det så har man noen øyesykdommer, men foreldrene skal være øyelyst (og evt gentestet for PRCD-PRA) seinest et år før paring, så det er greit å få oversikt over.

Sånn utover det, så syns jeg at en god puddel er en hund for alle, så sant de orker pelsstellet. Pelsstellet er vel det største negative punktet jeg har på pudler. Nei, de røyter ikke, men sånn type pels krever at de stelles med svært jevne mellomrom (jo lengre pels, jo oftere må de stelles). Jeg syns ikke vi skal kimse av den jobben det er altså. Men det er aktive, klovnete og smarte hunder, de har svært lite samkjønnsaggresjon, men det er ikke ukjent at de har høy jaktlyst (fugl, gnagere, hare osv). De er "familieorienterte" og knytter seg like mye til hele familien, ikke mest til en, sånn som f.eks belgeren gjør.

Jeg er veldig veldig begeistret for mellom-frøkna vår. Hun er verdt det pelsstellet det er med henne, selv for meg som sliter litt med både vonde armer og lysta til å børste ;)

Okey, det hørtes jo ikke så positivt ut, egentlig. Veldig mye pelsstell har jeg ikke så lyst på.

Jeg har vel ikke tenkt på utstilling i utgangspunktet, så det er ikke viktig at dyret er perfekt, men det kunne jo vært morsomt å hatt muligheten, i tilfelle.

Men, det er interessant pga allergikerne i familien.

Jeg er ikke klar for hunder som er utsatt for mange sykdommer, jeg har hatt mer enn nok sykdom på Chi'en, så jeg kommer til å være veeeldig nøye med å undersøke alt som undersøkes kan før jeg skal ha meg ny hund:) Garantier har man jo aldri, selvfølgelig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Finsk lapphund er forresten noe av det nydeligste jeg har sett, men jeg vet ingenting om rasen.

Har googlet meg til at det er mye lyd da, og det orker jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å si det så er Staffordshire Bull Terrier en meget ukomplisert rase i bunn og grunn, jeg synes de godt kan passe hos mennesker som ikke har all verdens erfaring. Men det er mye helse tull og sammekjønssaggresivitet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Bare sånn for å si det så er Staffordshire Bull Terrier en meget ukomplisert rase i bunn og grunn, jeg synes de godt kan passe hos mennesker som ikke har all verdens erfaring. Men det er mye helse tull og sammekjønssaggresivitet.

Ja, jeg liker dem veldig godt, men tror jeg skal styre unna p.g.a det du nevner:)

Vi er mye sammen med andre hunder, så derfor så må det foregå så ukomplisert som mulig, og det med helse er viktig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey, det hørtes jo ikke så positivt ut, egentlig. Veldig mye pelsstell har jeg ikke så lyst på.

Jeg har vel ikke tenkt på utstilling i utgangspunktet, så det er ikke viktig at dyret er perfekt, men det kunne jo vært morsomt å hatt muligheten, i tilfelle.

Men, det er interessant pga allergikerne i familien.

Jeg er ikke klar for hunder som er utsatt for mange sykdommer, jeg har hatt mer enn nok sykdom på Chi'en, så jeg kommer til å være veeeldig nøye med å undersøke alt som undersøkes kan før jeg skal ha meg ny hund:) Garantier har man jo aldri, selvfølgelig:)

Nei, det var ikke meningen å være veldig positiv heller, jeg syns det er greit å dra frem det negative til folk som er nysgjerrige på rasen, og dette med pelsstell er alltid mer enn folk tror, så sant du ikke barberer den ned hele tiden - men selv da har du det at du må barbere den ned hele tiden, og du må fortsatt nappe inni ørene.

Vi hadde strengt tatt "pensjonert" mellomfrøkna her nettopp fordi at dette med pelsstellet ble en konflikt (hun eies strengt tatt av tenåringen i huset), så hun ble klippet helt ned. Så slo det meg at det hadde vært morsomt å melde henne på europavinner til neste år, og da må vi begynne å spare pels nå - det er 1 år og 4 mnd til. Fordi hun må ha mer manke og mer hår på hodet, og det er selvsagt det som tar lengst tid å spare ut. Hun ble klippet sånn for en snau mnd siden:

984070_10152342788631327_330424647395385

Så det er ikke bare å bestemme seg for at man har lyst til å stille med puddel, det må planlegges i god tid :)

På mellompuddelen tror jeg at risikoen for HD alltid vil ligge der. Frøkna her er frirøntget (også på albuene, det er det ikke så mange som gjør), men siden det er så store mørketall (bare 12.2 % har blitt røntget de 10 siste årene) så ser jeg ikke bort fra at hun kan få avkom med HD allikevel. Risikoen er nok lavere på henne (flere enn gjennomsnittet er røntget i hennes slekt), men den er der. I følge puddelfolket så plages ikke mellompuddelen av HD (fordi de er små, som på alle andre små-raser som ikke røntges), men jeg foretrekker selv at de er fri. Det fine med HD på mellompuddel kontra addison, epilepsi og emalje-problemer på storpuddelen, er at HD-diagnoser blir offentliggjort i dogweb. Med sykdommer som ikke blir offentliggjort i Dogweb, har man bare oppdretters ord for hvor friske hundene er, og jeg er naturlig skeptiker av meg, jeg foretrekker å kunne sjekke opp ting selv.

Puddelen er allergi-vennlig. Det er jo nettopp fordi de har den pelsen de har, og som får det stellet den gjør. Ikke blir allergener spredd rundt med løs pels pga røyting, og fordi at de bades og blåses så ofte så er det mindre allergener i pelsen enn på en hund som ikke bades og blåses like ofte.

Men, som sagt. Jeg er svært fornøyd med mellomfrøkna vår. Jeg syns pudler er utrolig kule hunder, og er man litt kresen på oppdretter og avlsdyr, så kan man få en himla morsom og forholdsvis frisk hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Nei, det var ikke meningen å være veldig positiv heller, jeg syns det er greit å dra frem det negative til folk som er nysgjerrige på rasen, og dette med pelsstell er alltid mer enn folk tror, så sant du ikke barberer den ned hele tiden - men selv da har du det at du må barbere den ned hele tiden, og du må fortsatt nappe inni ørene.

Vi hadde strengt tatt "pensjonert" mellomfrøkna her nettopp fordi at dette med pelsstellet ble en konflikt (hun eies strengt tatt av tenåringen i huset), så hun ble klippet helt ned. Så slo det meg at det hadde vært morsomt å melde henne på europavinner til neste år, og da må vi begynne å spare pels nå - det er 1 år og 4 mnd til. Fordi hun må ha mer manke og mer hår på hodet, og det er selvsagt det som tar lengst tid å spare ut. Hun ble klippet sånn for en snau mnd siden:

984070_10152342788631327_330424647395385

Så det er ikke bare å bestemme seg for at man har lyst til å stille med puddel, det må planlegges i god tid :)

På mellompuddelen tror jeg at risikoen for HD alltid vil ligge der. Frøkna her er frirøntget (også på albuene, det er det ikke så mange som gjør), men siden det er så store mørketall (bare 12.2 % har blitt røntget de 10 siste årene) så ser jeg ikke bort fra at hun kan få avkom med HD allikevel. Risikoen er nok lavere på henne (flere enn gjennomsnittet er røntget i hennes slekt), men den er der. I følge puddelfolket så plages ikke mellompuddelen av HD (fordi de er små, som på alle andre små-raser som ikke røntges), men jeg foretrekker selv at de er fri. Det fine med HD på mellompuddel kontra addison, epilepsi og emalje-problemer på storpuddelen, er at HD-diagnoser blir offentliggjort i dogweb. Med sykdommer som ikke blir offentliggjort i Dogweb, har man bare oppdretters ord for hvor friske hundene er, og jeg er naturlig skeptiker av meg, jeg foretrekker å kunne sjekke opp ting selv.

Puddelen er allergi-vennlig. Det er jo nettopp fordi de har den pelsen de har, og som får det stellet den gjør. Ikke blir allergener spredd rundt med løs pels pga røyting, og fordi at de bades og blåses så ofte så er det mindre allergener i pelsen enn på en hund som ikke bades og blåses like ofte.

Men, som sagt. Jeg er svært fornøyd med mellomfrøkna vår. Jeg syns pudler er utrolig kule hunder, og er man litt kresen på oppdretter og avlsdyr, så kan man få en himla morsom og forholdsvis frisk hund :)

Hvor ofte er hele tiden, ift å holde kontroll på pelsen?

Ja, det med allergivennligheten er jo veldig flott, må jeg si.

Det betyr en del ift disse familiemedlemmene som vi er mye sammen med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte er hele tiden, ift å holde kontroll på pelsen?

Ja, det med allergivennligheten er jo veldig flott, må jeg si.

Det betyr en del ift disse familiemedlemmene som vi er mye sammen med.

Det kommer an på pelsen. Vår frøken har tett pels som vokser fort, så hun må stelles ofte. Det er pudler som har mindre pels som vokser saktere enn henne. Men det er klart, når puddelen blir seendes sånn ut:

522796_10151260379611327_1016493138_n.jp

Så er det selvsagt mer jobb enn når hun ser ut som på bildet jeg postet i stad. Til sammenligning, så ser hun sånn ut når hun er klippet til utstilling:

252244_504867839546107_928182418_n.jpg

Når hun ser sånn ut, er hun også lettere å holde enn på bildet over. Vi har klippet henne altfor sjeldent, men en gang i måneden med en ordentlig gjennombørsting 1 gang i uka, samt at man er flink til å fjerne rask som setter seg i pelsen etter hver tur, så er det ikke uoverkommelig med puddelpels heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...