Hund i trafikken

[Eloise]

Jeg har en valp/unghund på 9 mnd som enda ikke har fått første løpetid, dersom det er relevant! Hun har alltid vært en trygg og grei hund å ha med å gjøre, veldig enkel sånn sett. Frykter ikke folk eller hunder, og hvis jeg mister et lokk i kjøkkengulvet så kommer hun løpende inn fra stua for å inspisere. Hun har ikke brydd seg så veldig om joggere, syklister eller katter, annet enn at hun helst vil så å kikke på dem i noen sekunder før vi går videre. Virker ikke utrygg eller urolig, bare interessert.

Når vi går turer langs bilvei er dette små veier med relativt lite trafikk, og gjerne 30 kmt i fartsgrense. Da er dette veier uten midtstripe, og bilene kommer derfor ganske nær, uansett om de kommer forfra eller bakfra. Dette har hunden min taklet helt fint og ikke brydd seg om.

I går fant jeg ut at vi skulle ta en ny turrute, og da måtte vi gå på en gang- og sykkelvei som var adskilt fra bilveien. Fartsgrensen var 50, og det er en ganske trafikkert vei. I starten gik hun som vanlig, men på slutten så føk hun sammen hver gang det kom en bil, og ble tydelig skremt og stresset. Det kom mange biler, og selv da vi kom bort fra veien og til de vanlige småveiene utenfor huset vårt, så reagerte hun kraftig på alle bilene som kjørte forbi.

Jeg ønsker selvfølgelig å ta tak i dette med en gang, og jeg har mine tanker om hvordan jeg skal gjøre dette, men jeg vil gjerne høre andres tanker om saken.

[Guest Klematis]

Jeg har en tass her som var livredd i starten, men nå går vi tur i 80-sona uten problemer.

Ta det veldig gradvis, og veldig sakte.

Jeg tok han med meg og satte meg ved siden av veien flere ganger om dagen i starten, for å venne han til lydene.

Så gikk vi noen minutter, og snudde. Så tok vi en pause, så gikk vi noen minutter igjen.

Han synes fortsatt det er litt skummelt med busser og trailere, men jeg synes ikke det er så rart.

[TullBull]

Det kan være en periode hun er inne i nå? Har en valp på 7 måneder og han kom tydelig inn i en spøkelsesperiode for noen uker siden. Han gikk fra å ikke være redd noe, til å bli mørkredd og livredd biler (mest lastebil og bråkete motorsykler). Jeg gjør ikke noe veldig tiltak med det akkurat nå, for jeg tenker at det mest sannsynlig går over Legger en liten etappe av turene langs forskjellig traffikert vei og når han kaster seg opp i grøfta så later jeg bare som ingenting å bare går videre.

Hender vi trener litt "kindereggøvelse" på den lett trafikkerte veien her. Altså får han i sitt og belønner når han ser på bilene noen ganger og deretter belønner når han ser tilbake på meg og etter hvert holder kontakten.

[Guest]

Min er nå 9 mnd og vi har hatt en periode hvor han veksler mellom å være redd/"redd" for store tunge kjøretøy som busser, for sykler, for mopeder osv. Jeg tenkte ikke noe særlig over det og bare gikk tur som vanlig, regnet med det var alder og "spøkelser". Nå er han uproblematisk i trafikken igjen, om man ser bort fra at han vil løpe etter folk på moped

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

[Eloise]

Hei, takk for svar!

Ja, jeg tenkte også at det kunne være spøkelser, men det kom liksom så brått på. Altså i løpet av turen endret hun adferd. I kveld kjørte det en bil med tilhenger forbi, og da bjeffet hun til det åpne vinduet når tilhengeren skramlet. Vanligvis bjeffer hun aldri, så det kan jo tyde på at hun er inne i en liten periode.

MEN det er ingen grunn til å ligge på latsiden, tenker jeg. Litt forsiktig trening med massevis av godbiter er jo aldri feil. Hun ser ut til å elske alt av trening så lenge det involverer godbiter, så den gang- og sykkelveien blir vel hennes favorittplass før jeg vet ordet av det.

[Guest Belgerpia]

Hei, takk for svar!

Ja, jeg tenkte også at det kunne være spøkelser, men det kom liksom så brått på. Altså i løpet av turen endret hun adferd. I kveld kjørte det en bil med tilhenger forbi, og da bjeffet hun til det åpne vinduet når tilhengeren skramlet. Vanligvis bjeffer hun aldri, så det kan jo tyde på at hun er inne i en liten periode.

MEN det er ingen grunn til å ligge på latsiden, tenker jeg. Litt forsiktig trening med massevis av godbiter er jo aldri feil. Hun ser ut til å elske alt av trening så lenge det involverer godbiter, så den gang- og sykkelveien blir vel hennes favorittplass før jeg vet ordet av det.

Hva om du bare driter i å lage en sak utav det og bare går tur og lar være å "stirre hunden i senk" hver gang det kommer en bil for å "studere" om hun reagerer?

Jeg skjønner det bare ikke jeg, hvorfor skal man på død og liv LAGE trøbbel utav ting? Den enkleste måten å få en hund til å fungere normalt i hverdagen uten diller er å la være å lage problemer for bikkja ved å gå å vente og studere og bry seg om at bikkje oppfører seg rart. Slapper man av, senker skuldrene og lar være å bry seg så slutter bikkja å bry seg også.

Redsel forsterkes når hunden ikke stoler på eier, og om eier begynner å oppføre seg merkelig så er det jo ingen grunn for hunden å slappe av heller.

Så mitt råd - ta deg en valium og gå tur langs veien UTEN noe mer dikkedarrer.

[Eloise]

Da dette skjedde så trodde jeg alt var ok, så jeg kan love deg at jeg ikke akkurat "stirret hunden i senk." Når man går tur og hunden som vanligvis er helt trygg plutselig bråstopper og omtrent legger seg flat hver andre meter fordi det kjører biler forbi, så merker man det. Jeg er uenig i at det er en god løsning å bare gå videre og dra hunden etter meg mens den stritter i mot, halen mellom bena og gir tydelige tegn til redsel.

[Guest Belgerpia]

Da dette skjedde så trodde jeg alt var ok, så jeg kan love deg at jeg ikke akkurat "stirret hunden i senk." Når man går tur og hunden som vanligvis er helt trygg plutselig bråstopper og omtrent legger seg flat hver andre meter fordi det kjører biler forbi, så merker man det. Jeg er uenig i at det er en god løsning å bare gå videre og dra hunden etter meg mens den stritter i mot, halen mellom bena og gir tydelige tegn til redsel.

Nei, men man kan si "slapp av, det går bra" med HELE kroppen og stemmen og gå videre UTEN å lage noe mer rabalder av det. Problemet for de fleste er at de etter at sånt skjer får fokus på det og da har du tapt, da endrer du adferd uten at du nødvendigvis tror det selv, men hunden føler det og da lager det trøbbel for bikkja.

I det øyeblikket vi begynner å ha fokus på adferd så forsterker vi adferden - sånn er det bare.