Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo mine tanker om hvordan jeg skal oppdra lille trille her, men det er nyttig med erfaringer fra folk som har feilet og lært også! Hvordan oppdrar man en BC til å bli den perfekte hund? Har en god del hundeerfaring, men BC er nytt for meg :) Hun skal hovedsakelig brukes til lydighet og gjeting.

Hun er nå 3mnd om 4 dager, jeg henta henne for to dager siden, hun virker helt uproblematisk utenom en ting...

Om jeg koser med en annen hund kommer hun løpende, kaster seg opp i fanget mitt/mellom beina mine, piper misfornøyd og knurrer. Dette har gått videre til at hun "tar" de andre (da jeg trodde knurringa var uskyldig). Det jeg har gjort når hun kommer løpende og jeg vet hun begynner å pipe/knurre, er å rett og slett dytte henne vekk og si nei. Da prøver hun seg mange ganger før hun til slutt løper til samboeren min, setter seg klin inntil ham og søker trøst/bekreftelse. :icon_confused: Hun godtar likevel chihuahuaen mye mer enn huskyen, selv om huskyen er den som har vennligst kroppspråk.

Så det jeg lurer på til dere fornuftige folk her inne er;

1) Hvilke problemer har dere støtt på i forbindelse med BC (her forutsetter jeg at den ikke blir understimulert), og hva gjorde dere?
2) Hvordan går dere fram med trening for å få en god lydighetshund OG en god familiehund (med av-knapp innendørs)?
3) Kan noen analysere den beskrevne atferden hennes og komme med ei løsning? Å avlede fungerer ikke spesielt bra, så jeg får lyst til å være litt traddis og si jeg må ta problemet ved roten, noe jeg tenker må innebære time-out hver gang hun oppfører seg sånn :ermm: De andre hundene må jo få eksistere, de også!

post-11171-0-71221700-1399711310_thumb.j

Guest Michellus
Skrevet

Det der med å løpe bort mens man koser med en annen hund, gjorde Alice også i begynnelsen da hun kom hit. Hun kan finne på å gjøre det samme, men på en litt annen måte. Koser jeg med Angus, løper hun bort til meg/Angus og prøver å få oppmerksomhet hun også, knurrer og prøver å komme mellom meg og han. Her "tar" hun ikke Angus, men hun får da heller kjeft av han. Det samme skjer hun om sambis koser med Angus. Jeg vil ikke at hun skal forstyrre når jeg koser med Angus, og jeg vil heller ikke at Angus skal være den som sier ifra til henne, så vi løste det ved å sende bort Alice om vi koste med Angus, og selvfølgelig omvendt. Om hun er gira kan hun fortsatt finne på å gjøre det, men får da samme beskjed av meg/sambis. Det har hvert fall fungert godt her hjemme :)

Skrevet

Ja, det er dette med at hun skal mellom meg og den andre hunden her også :) Okay, men da er det i grunn bare å fortsette som jeg gjør, med å dytte henne vekk, da, og heller gi time-out om hun går over streken. Litt greit å høre at det ikke er bare min valp som oppfører seg sånn, hehe ;) Spesielt fordi jeg da kan få råd fra andre :)

Skrevet

Jeg ville startet med timeout og brukt det konsekvent med en gang jeg da. Ikke vente til hun går over streken, bare si med en gang at dette er ikke greit.

  • Like 1
Skrevet

Jeg holder meg til scäfere ;-) Men å ta visse onder ved roten, trengs. De trenger å erfare tidlig, å bli satt grenser for, vennlig og bestemt. Der er hver hund forskjellig. Med BC er det vel ekstra viktig å trene ro i heimen? Den nye valpen kommer løpende hver gang en av oss koser med Donna på 18 mnd. Men han er ikke pågående, eller går i mellom eller noe, så jeg koser med begge to, bare en liten klapp på skulderen på valpen, for å ikke lære han uvaner.

Donna derimot var veldig på som liten, hvis jeg gav ungene en klem. Hoppet og ville tydelig i mellom. Jeg brukte anledningen til å trene legge seg :-) og ligg i ro. Den dag i dag ser hun opp med et slukøret sukk, og legger hodet i gulvet, hvis vi sitter nært sammen. Når vi ler sammen av noe, kommer hun bort og legger seg mellom føttene på oss.

Jeg tenkte at hun må føle at hun får "være med", er veldig sosial og glad i oss, så det var å vise henne hvordan vi ville hun skulle bli med på kosen. Altså, ligge i ro, da fikk hun ros og kos. Det var litt av trening for en liten valp av hennes type, å ligge, mens vi delte oppmerksomheten på tre. Vi var også påpasselig å ikke sette henne i så vanskelige situasjoner :D for ofte. Tøffe saker å ikke være i sentrum. Hun var slik i kullet også. En av mange grunner til at jeg elsket henne fra første sekund. Hvis jeg koste med søsken tok hun springfart, landet oppå de, og ville opp og slikke i fjeset. :-) I dag er hun hengiven, sosial, og prakteksemplar! Tåler godt jeg koser med andre valper og hunder.

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Skrevet

Jeg har hatt fire BC'er - og det viktigste jeg har lært av det er at de bare er hunder de og. De er til og med enkle hunder, enklere enn mange andre raser fordi de har en naturlig førerorientering, de fleste har god lekelyst og jaktlyst og de er utrolig lette å trene. Det som er annerledes er jo kanskje at det går fryktelig raskt i svingene, mange unge bc'er har lett for å koke over og ikke klare å roe seg selv helt, og du har denne gjetingen. Det har vært veldig viktig for meg å plukke av valpene tendenser til å gjete biler og sykler (f.eks.) før dette utarter seg til en permanent vane. Jeg har også fokusert veldig på ro inne - der er det ingen bønn, jeg orker ikke masete hunder. Når du nå har en valp som skal bli lydighetshund og gjeterhund ville jeg personlig fokusert på tre ting de første to-tre månedene, og ingen av de er øvelser. 1: Kontakt. I alle situasjoner. Det er mest givende i hele verden å ha kontakt med deg. 2: Innkalling. 3: Lek. I alle situasjoner. Jeg tok med min lille frøken og lekte med henne i byen, på togstasjonen, inne på toget - osv. Har du disse tre elementene på plass vil du ha et supert grunnlag for all videre trening.

Lykke til! Det er moro med BC :)

  • Like 3
Skrevet

Når du har fått en valp som allerede nå flyr på andre hunder (ref tråden din på bc gruppa) så ville jeg seriøst vurdert å levere den tilbake til oppdretter. Har hatt en bc tispe som ikke var helt i vater. Når hun begynte helt uprovosert og målretta å gå inn for å knerte den andre hunden min så var det stopp altså...

Sent fra min GT-I9195 via Tapatalk

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Når du har fått en valp som allerede nå flyr på andre hunder (ref tråden din på bc gruppa) så ville jeg seriøst vurdert å levere den tilbake til oppdretter. Har hatt en bc tispe som ikke var helt i vater. Når hun begynte helt uprovosert og målretta å gå inn for å knerte den andre hunden min så var det stopp altså...

Sent fra min GT-I9195 via Tapatalk

Jeg vet, jeg vet, og hadde i utgangspunktet tenkt til å levere henne tilbake pga dette. Men det er ressursforsvar der JEG er ressursen, hun vil **** ikke dele meg med noen! Nå er det null slossing hundene våre imellom, hun skjønner at de andre hundene er over henne på rangstigen og at hun har null hun skulle sagt på at de får kos. Så nå bryr hun seg ikke lenger, ser ikke at det har vært et problem der overhodet, faktisk :) MEN, det er samme runden hver gang det kommer en ny hund inn i flokken. Og den runden er ikke morsom. Men greia er at jeg har ikke for vane å kose på andre hunder når jeg er ute og trener min hund, så problemet kan "skyves til side" og trenes på som en egen greie. Det er ikke noe stort problem nå lenger, så lenge hun fungerer med de hundene jeg har i hus, og hun fatter det når man sier at NEI, du får faktisk ikke bestemme hvem som koser med meg. Og utenom dette ressursforsvaret, som altså er tydelig trenbart, så er hun perfekt. Så hun blir værende, men jeg kommer alltid til å være obs på henne når det kommer nye hunder, og dette må selvfølgelig trenes på, og på en blodseriøs måte, ikke på en "hunden min bjeffer når det ringer på døra"måte, if you catch my drift ;)

Hvordan går det med dere @Hellhounds ? :)

Det går fint, som du kan lese ovenfor (tehe, gjør det litt enkelt for meg selv), hun er veeeeeldig enkel å trene, og veeeeldig enkel å bli sjarmert av :) Akkurat nå ligger hun og har stirrekonkurranse med ei flue på stuegulvet. Det vanskeligste med hele valpen er å klippe klør, men det er vel ikke akkurat noe ukjent problem :) Hun tar en skikkelig eksotisk dans hver gang jeg prøver å klippe, så det er ikke bare bare :) Utenom det er alt fryd og gammen, selv om hun henter veldig mange sko, og stua ser ut som om vi har veldig lite ordenssans ettersom sambo forærte henne en eggekartong hun fikk lov å terrorisere, og hun har leker spredd over hele stua :) Må nok lære henne å rydde etterhvert, tror jeg.

10363328_10154152575270184_2918131215625

  • Like 1
  • 4 months later...
Skrevet

@Shlush Har ikke sett dette før nå :) BC'en kommer fra Vestfossen, Carl Erik Smørgrav :) Hun har ikke egen tråd her, nei. Men hun ble levert tilbake i... Skalviseeee... Juli, tror jeg. Hun angrep andre hunder helt fra starten (3mnd gammel), så andre ville ikke trene med oss, og chihuahuaen min fikk jo juling hele tida. Han er usikker fra før, og planen var å bruke henne som lydighetshund, så utgangspunktet fungerte ikke for meg, rett og slett, for andre turte jo ikke ha hundene ved siden av henne. ***** fin hund ellers, nesten så jeg ville sagt hun var perfekt. Utrolig lettlært og stødig, morsom å ha med å gjøre, så og si husren fra dag 1, og rask, selvsikker, smart. Drømmehunden. Men hun oppførte seg ikke som noen valp i sammenheng med andre hunder, hun hadde veldig mye forsvar (som jeg fikk høre i ettertid ligger på linjene) ovenfor leker og mennesker, størsteparten av gangene ante jeg ikke hvorfor hun røk på Bailey, og hun kunne prøve å ta hunder på trening som gikk rolig og avslappet 3m unna henne uten å kaste så mye som et blikk på henne. Så jeg orka ikke, rett og slett. Greier ikke leve med en hund som ryker på de to andre hundene mine + fremmede hunder, og det er jo direkte farlig når en BC mener ALVOR og ryker på en chihuahua. Hun hadde sikkert blitt råfin om jeg hadde jobba det vekk, men jeg vet jo ikke hvor lang tid det ville tatt, så utifra alle råd jeg fikk, og egen magefølelse, så valgte jeg å levere henne tilbake. Hadde i bunn og grunn ikke planer om å skaffe valp igjen før Tikaani og Bailey er borte, men så fikk jeg spørsmål om jeg ville eie en valp sammen med ei venninne, og da takka jeg ja. Så da blir det valp likevel. Men kjenner jeg er skikkelig redd for å havne i samme grøten igjen, altså, selv om jeg kjenner linjene på denne her, og stoler 100% på oppdretter og medeier.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...