Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppdra (en tøff?) BC?


Hellhounds
 Share

Recommended Posts

Jeg har jo mine tanker om hvordan jeg skal oppdra lille trille her, men det er nyttig med erfaringer fra folk som har feilet og lært også! Hvordan oppdrar man en BC til å bli den perfekte hund? Har en god del hundeerfaring, men BC er nytt for meg :) Hun skal hovedsakelig brukes til lydighet og gjeting.

Hun er nå 3mnd om 4 dager, jeg henta henne for to dager siden, hun virker helt uproblematisk utenom en ting...

Om jeg koser med en annen hund kommer hun løpende, kaster seg opp i fanget mitt/mellom beina mine, piper misfornøyd og knurrer. Dette har gått videre til at hun "tar" de andre (da jeg trodde knurringa var uskyldig). Det jeg har gjort når hun kommer løpende og jeg vet hun begynner å pipe/knurre, er å rett og slett dytte henne vekk og si nei. Da prøver hun seg mange ganger før hun til slutt løper til samboeren min, setter seg klin inntil ham og søker trøst/bekreftelse. :icon_confused: Hun godtar likevel chihuahuaen mye mer enn huskyen, selv om huskyen er den som har vennligst kroppspråk.

Så det jeg lurer på til dere fornuftige folk her inne er;

1) Hvilke problemer har dere støtt på i forbindelse med BC (her forutsetter jeg at den ikke blir understimulert), og hva gjorde dere?
2) Hvordan går dere fram med trening for å få en god lydighetshund OG en god familiehund (med av-knapp innendørs)?
3) Kan noen analysere den beskrevne atferden hennes og komme med ei løsning? Å avlede fungerer ikke spesielt bra, så jeg får lyst til å være litt traddis og si jeg må ta problemet ved roten, noe jeg tenker må innebære time-out hver gang hun oppfører seg sånn :ermm: De andre hundene må jo få eksistere, de også!

post-11171-0-71221700-1399711310_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Det der med å løpe bort mens man koser med en annen hund, gjorde Alice også i begynnelsen da hun kom hit. Hun kan finne på å gjøre det samme, men på en litt annen måte. Koser jeg med Angus, løper hun bort til meg/Angus og prøver å få oppmerksomhet hun også, knurrer og prøver å komme mellom meg og han. Her "tar" hun ikke Angus, men hun får da heller kjeft av han. Det samme skjer hun om sambis koser med Angus. Jeg vil ikke at hun skal forstyrre når jeg koser med Angus, og jeg vil heller ikke at Angus skal være den som sier ifra til henne, så vi løste det ved å sende bort Alice om vi koste med Angus, og selvfølgelig omvendt. Om hun er gira kan hun fortsatt finne på å gjøre det, men får da samme beskjed av meg/sambis. Det har hvert fall fungert godt her hjemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er dette med at hun skal mellom meg og den andre hunden her også :) Okay, men da er det i grunn bare å fortsette som jeg gjør, med å dytte henne vekk, da, og heller gi time-out om hun går over streken. Litt greit å høre at det ikke er bare min valp som oppfører seg sånn, hehe ;) Spesielt fordi jeg da kan få råd fra andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder meg til scäfere ;-) Men å ta visse onder ved roten, trengs. De trenger å erfare tidlig, å bli satt grenser for, vennlig og bestemt. Der er hver hund forskjellig. Med BC er det vel ekstra viktig å trene ro i heimen? Den nye valpen kommer løpende hver gang en av oss koser med Donna på 18 mnd. Men han er ikke pågående, eller går i mellom eller noe, så jeg koser med begge to, bare en liten klapp på skulderen på valpen, for å ikke lære han uvaner.

Donna derimot var veldig på som liten, hvis jeg gav ungene en klem. Hoppet og ville tydelig i mellom. Jeg brukte anledningen til å trene legge seg :-) og ligg i ro. Den dag i dag ser hun opp med et slukøret sukk, og legger hodet i gulvet, hvis vi sitter nært sammen. Når vi ler sammen av noe, kommer hun bort og legger seg mellom føttene på oss.

Jeg tenkte at hun må føle at hun får "være med", er veldig sosial og glad i oss, så det var å vise henne hvordan vi ville hun skulle bli med på kosen. Altså, ligge i ro, da fikk hun ros og kos. Det var litt av trening for en liten valp av hennes type, å ligge, mens vi delte oppmerksomheten på tre. Vi var også påpasselig å ikke sette henne i så vanskelige situasjoner :D for ofte. Tøffe saker å ikke være i sentrum. Hun var slik i kullet også. En av mange grunner til at jeg elsket henne fra første sekund. Hvis jeg koste med søsken tok hun springfart, landet oppå de, og ville opp og slikke i fjeset. :-) I dag er hun hengiven, sosial, og prakteksemplar! Tåler godt jeg koser med andre valper og hunder.

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt fire BC'er - og det viktigste jeg har lært av det er at de bare er hunder de og. De er til og med enkle hunder, enklere enn mange andre raser fordi de har en naturlig førerorientering, de fleste har god lekelyst og jaktlyst og de er utrolig lette å trene. Det som er annerledes er jo kanskje at det går fryktelig raskt i svingene, mange unge bc'er har lett for å koke over og ikke klare å roe seg selv helt, og du har denne gjetingen. Det har vært veldig viktig for meg å plukke av valpene tendenser til å gjete biler og sykler (f.eks.) før dette utarter seg til en permanent vane. Jeg har også fokusert veldig på ro inne - der er det ingen bønn, jeg orker ikke masete hunder. Når du nå har en valp som skal bli lydighetshund og gjeterhund ville jeg personlig fokusert på tre ting de første to-tre månedene, og ingen av de er øvelser. 1: Kontakt. I alle situasjoner. Det er mest givende i hele verden å ha kontakt med deg. 2: Innkalling. 3: Lek. I alle situasjoner. Jeg tok med min lille frøken og lekte med henne i byen, på togstasjonen, inne på toget - osv. Har du disse tre elementene på plass vil du ha et supert grunnlag for all videre trening.

Lykke til! Det er moro med BC :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du har fått en valp som allerede nå flyr på andre hunder (ref tråden din på bc gruppa) så ville jeg seriøst vurdert å levere den tilbake til oppdretter. Har hatt en bc tispe som ikke var helt i vater. Når hun begynte helt uprovosert og målretta å gå inn for å knerte den andre hunden min så var det stopp altså...

Sent fra min GT-I9195 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Når du har fått en valp som allerede nå flyr på andre hunder (ref tråden din på bc gruppa) så ville jeg seriøst vurdert å levere den tilbake til oppdretter. Har hatt en bc tispe som ikke var helt i vater. Når hun begynte helt uprovosert og målretta å gå inn for å knerte den andre hunden min så var det stopp altså...

Sent fra min GT-I9195 via Tapatalk

Jeg vet, jeg vet, og hadde i utgangspunktet tenkt til å levere henne tilbake pga dette. Men det er ressursforsvar der JEG er ressursen, hun vil **** ikke dele meg med noen! Nå er det null slossing hundene våre imellom, hun skjønner at de andre hundene er over henne på rangstigen og at hun har null hun skulle sagt på at de får kos. Så nå bryr hun seg ikke lenger, ser ikke at det har vært et problem der overhodet, faktisk :) MEN, det er samme runden hver gang det kommer en ny hund inn i flokken. Og den runden er ikke morsom. Men greia er at jeg har ikke for vane å kose på andre hunder når jeg er ute og trener min hund, så problemet kan "skyves til side" og trenes på som en egen greie. Det er ikke noe stort problem nå lenger, så lenge hun fungerer med de hundene jeg har i hus, og hun fatter det når man sier at NEI, du får faktisk ikke bestemme hvem som koser med meg. Og utenom dette ressursforsvaret, som altså er tydelig trenbart, så er hun perfekt. Så hun blir værende, men jeg kommer alltid til å være obs på henne når det kommer nye hunder, og dette må selvfølgelig trenes på, og på en blodseriøs måte, ikke på en "hunden min bjeffer når det ringer på døra"måte, if you catch my drift ;)

Hvordan går det med dere @Hellhounds ? :)

Det går fint, som du kan lese ovenfor (tehe, gjør det litt enkelt for meg selv), hun er veeeeeldig enkel å trene, og veeeeldig enkel å bli sjarmert av :) Akkurat nå ligger hun og har stirrekonkurranse med ei flue på stuegulvet. Det vanskeligste med hele valpen er å klippe klør, men det er vel ikke akkurat noe ukjent problem :) Hun tar en skikkelig eksotisk dans hver gang jeg prøver å klippe, så det er ikke bare bare :) Utenom det er alt fryd og gammen, selv om hun henter veldig mange sko, og stua ser ut som om vi har veldig lite ordenssans ettersom sambo forærte henne en eggekartong hun fikk lov å terrorisere, og hun har leker spredd over hele stua :) Må nok lære henne å rydde etterhvert, tror jeg.

10363328_10154152575270184_2918131215625

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

@Shlush Har ikke sett dette før nå :) BC'en kommer fra Vestfossen, Carl Erik Smørgrav :) Hun har ikke egen tråd her, nei. Men hun ble levert tilbake i... Skalviseeee... Juli, tror jeg. Hun angrep andre hunder helt fra starten (3mnd gammel), så andre ville ikke trene med oss, og chihuahuaen min fikk jo juling hele tida. Han er usikker fra før, og planen var å bruke henne som lydighetshund, så utgangspunktet fungerte ikke for meg, rett og slett, for andre turte jo ikke ha hundene ved siden av henne. ***** fin hund ellers, nesten så jeg ville sagt hun var perfekt. Utrolig lettlært og stødig, morsom å ha med å gjøre, så og si husren fra dag 1, og rask, selvsikker, smart. Drømmehunden. Men hun oppførte seg ikke som noen valp i sammenheng med andre hunder, hun hadde veldig mye forsvar (som jeg fikk høre i ettertid ligger på linjene) ovenfor leker og mennesker, størsteparten av gangene ante jeg ikke hvorfor hun røk på Bailey, og hun kunne prøve å ta hunder på trening som gikk rolig og avslappet 3m unna henne uten å kaste så mye som et blikk på henne. Så jeg orka ikke, rett og slett. Greier ikke leve med en hund som ryker på de to andre hundene mine + fremmede hunder, og det er jo direkte farlig når en BC mener ALVOR og ryker på en chihuahua. Hun hadde sikkert blitt råfin om jeg hadde jobba det vekk, men jeg vet jo ikke hvor lang tid det ville tatt, så utifra alle råd jeg fikk, og egen magefølelse, så valgte jeg å levere henne tilbake. Hadde i bunn og grunn ikke planer om å skaffe valp igjen før Tikaani og Bailey er borte, men så fikk jeg spørsmål om jeg ville eie en valp sammen med ei venninne, og da takka jeg ja. Så da blir det valp likevel. Men kjenner jeg er skikkelig redd for å havne i samme grøten igjen, altså, selv om jeg kjenner linjene på denne her, og stoler 100% på oppdretter og medeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...