Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper i kull antall vs størrelse


bianka
 Share

Recommended Posts

Bare hørte en gang at de som får få valper i kullet (feks. 4-6 valper) er større i størrelse og vekt enn de som er mange valper i kullet feks. 10 valper både som valper og som voksne? Men jeg synes det høres kanskje litt rart ut men ?

Endret av Raksha
Endret til en mer beskrivende tittel.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mindre raser får jo gjerne mindre kull så det er ingen automatikk i det. Har også sett både store og små kull med normalstore valper. Men klart er det mange nok valper så kan jo ytterste konsekvens bli at tispa ikke har nok mat.

Edit: Størrelse på valpene har nok mer med næringsinntak og gjøre (sånn utenom genetikk), har tispa feks fått for lite næring under svangerskapet så kan det jo hende at valpene er små/underutviklet. Får de for lite mat etter fødsel kan det samme skje, utvikling bremses. Får de for mye mat blir de nok bare feite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fødselsvekten kan påvirkes av kullstørrelsen, men det kan også være genetisk - min eldste tispes mor fikk for eksempel alltid lavere fødselsvekt på sine valper enn gjennomsnittet, uansett om hun fikk ti eller fire valper. Hennes valper hadde også en tendens til å ligge mot det større i voksen størrelse - men det var også jevnt over for den linja, så ingen overraskelse det.

Voksenvekt har heller ikke noen nødvendig konsekvens av fødselsvekt eller kullstørrelse å gjøre - det er linjene og den genetiske disposisjonen som avgjør dette, så lenge de får en sunn oppvekst og godt kosthold.

Vi hadde ei tispe som ble overraskende liten og spe sammenlignet med sine søsken, det så ut som om hun rett og slett sakket ned og deretter stoppet sin utvikling - som valp viste hun potensiale for mye bedre beinstamme, for eksempel. Men hun gikk på kraftige og langvarige medisindoser som ung, så det er mulig det har påvirket hennes vekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to jeg har nå, kommer fra kull på henholdsvis 9 og 10 valper. Og begge mine er store tisper, større enn gjennomsnitt og større enn rasestandard, begge to er lik sine mødre. Så dette har nok mer med genetikk å gjøre enn antall valper. Og selvfølgelig spiller faktorer som helse og ernæring inn også, p endelig størrelse som voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er det nok lurt å se an rasen før en uttaler seg om store eller små kull. :) På shiba er feks et normalt kull 3 stk, et stort 5+.

Det var derfor jeg skrev ordet "feks." før antallet i kullet. Bare skrev ett tall helt tilfeldig ut av det blå bare for å forklare hva jeg mente og det sier seg selv at det er forskjellig fra rase til rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fødselsvekt er nok veldig genetisk, og følger tispa fra kull til kull. (og fødselsvekt og voksenvekt har ingen sammenheng.) Jevnt over har nok de av tispene mine som har gitt små kull (3-5) hatt høyere fødselsvekt på valpa, enn de med større kull. Med et par unntak på tisper med større kull (6-8) som fikk like store valper som de med små kull.. Så ingen regel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

I kullet til min Chihuahua så var de 2. Min hund, hannen,ble som faren sin, litt over 3 kg, og tispa ble som sin mor, i underkant av 2 kg.

I neste kull hvor det var 2 hanner, ble en som far, og en som mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ingen regel uten unntak?

Har selv en tispe som har 2 kull med tilsammen 12 valper (6/6). Hun bruker lang tid på fødslene og har 1-2 timer mellom hver valp, og sover seg igjennom mellomrommene (utenom når hun hadde klart å spise for mange morkaker, men klarte heller ikke spy).

Hun får små valper, som er rundt halvparten av hva andre annser som normalvekt på rasen, de er mellom 100-200 gram lavere enn gjennomsnittet.

"Alle" tror de skal daue hvergang hun har født og de hører vekten. Men, de er livskraftige som fy, åpne øynene tidlig og stamper rundt tidlig i valpekassen.

Dette er forøvrig minste og største i samme kull. D.d er den minste den største ;)

64161_10151368609745072_1761709240_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...