Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det må gå minst seks måneder - og det er på datoen, ikke cirka et halvt år.

Du kan røntge om igjen så mange ganger du vil, men om du klager avlesningen inn til nordisk røntgenpanel, blir den dommen endelig og du får ikke røntge om igjen senere - så jeg anbefaler ikke å klage på unge hunder som fremdeles er i utvikling og kan endre seg til det bedre.

Skrevet

Ja :) Den første avlesningen vil bli stående, men vil bli merket som inaktiv, og den ferskeste vil bli stående som offisiell status. Men husk at det alltid er den ferskeste, ikke den beste.

Edit: slik ser det ut

DFF0027F-8211-41E4-A2DB-E11E43CD4CEE_zps

Men man må se her for å faktisk se at hunden er rerøntget.

Skrevet

Håper det er ok at jeg også spør om noe i tråden :)

Hvor stor sjanse er det for at resultatet endrer seg? Vet det er mange som venter en stund med å røntge hundene, dette er vel på grunn av at hunden skal ha kommet langt i utviklingen. Men om man har røntget hunden når den var veldig ung, si 12 mnd, er det stor sjanse for at resultatet er noe annet når hunden er 2 år?

Skrevet

Da jeg jobbet i NKK, kom det inn bilder på en hund som tidligere var avlest med B. Denne ble nå avlest med C.

Eier ringte, frustrert og forbannet, fordi de hadde ønsket seg en A siden noen oppdrettere ikke ville bruke en hannhund med B. Og nå hadde de brått ikke avlshund i det hele tatt lenger.

Siste avlesning teller, uansett.

Til @M&M så vet jeg om flere hunder som er røntgenfotografert med C i ung alder, og senere avleses fri. Jeg har ingen statistikk og prosenter, men jeg vet det skjer. Nå er det jo gjerne primært oppdrettere som røntger om, de hundene som bare er familiehunder lever fint med sin svake grad. Jeg vet også om hunder som røntges om flere ganger, og aldri får endret sin grad. Og vi har eksempelet over.

Men jeg vet at den dagen jeg har en potensiell avlshund som avleses med HD, vil jeg ikke nøle med å røntge om igjen når den er eldre, og kanskje har satt seg mer på plass i skjelettet og har mer muskulatur til å støtte og holde riktig. Når det er sagt, så røntget jeg en diger bernertispe da hun var 13 måneder og fikk A, så det er ingen regel som tilsier at digre, uferdige hunder må avleses med slakke ledd og C.

Albuer, derimot, har jeg enda ikke hørt om noen som blir forbedret.

På begynnelsen av 1990-tallet var det et prosjekt av en student på veterinærhøyskolen, hvor en rekke hunder ble røntgenfotografert fram og bak ved 12 og 18 måneder. Den viste at om det var endring i albuene, så var det forverring av diagnosen, mens flere av de som ble avlest med HD var fri et halvt år etterpå. Derfor er det i dag enkelte som røntger albuene når hunden er 12 måneder, og røntger hoftene mye sneere.

  • Like 2
Skrevet

Jeg drar opp igjen denne

Jeg kan lite om HD røntgen men ei venninne av meg mente at det nå var kommet noen nye apparater som hjelper dyrlegen med å få lest av bildene riktig med at det lyser grønt når hunden ligger riktig. Har jo hørt at når man tar bildene ellers så kan hunden ligge skjevt etc Noen som vet noe om dette og om det isåfall stemmer at de nye apparatene gir mer riktig resultat?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...