Gå til innhold
Hundesonen.no

Pros/Cons ved å være menneske, ikke hund


Ia
 Share

Recommended Posts

Men de nyter det jo ikke! Mio kan få de herligste godsaker, avskjær fra elgbiffen feks, som vi (ikke i rå utgave da) virkelig hadde kost oss med, men han er bare: Jafs! *Fortsette å tigge...*

Hvis du med "de" mener alle hunder, så kan du få komme hjem til meg og hilse på sirkusjentene som med stor nytelse kan ligge og sleike og smånibble på ting de får før de kanskje etterhvert spiser det. De koser seg masse. :)

Hvis jeg kunne valgt, så ville jeg nok faktisk heller vært Imouto enn meg sjøl. Fy flate, den bikkja har det bra og nyter virkelig livet, altså. :lol: Alltid glad, alltid på, alltid full av kjærlighet, gjør stort sett som hun vil, tar inn hele verden hele tida og ser på den som sin lekeplass og antar at alle mennesker finnes for å være sammen med henne. Og så har hun verdens beste storesøster, og en eier med et hjerte som strekker seg mot henne bestandig. :wub:

MEN! For å svare på TS sitt spørsmål: Jeg kan lese bøker. Jeg kan ha sex i timesvis. Jeg kan danse til musikk. Jeg kan bety noe for andre mennesker. Jeg kan velge å fortsatt ha kontakt med familien min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud - dine tanker bærer veldig preg av din hverdag, og jeg tror hovedformålet mitt var å

a) si at det er litt trist om mennesket i samfunnet vi har skapt selv føler seg "fanget"

og

b) kanskje også formidle at ikke alle har det sånn.

For det første så er "bekymringer" og slikt en annen faktor for meg. Det er ingen som kan tvinge en hund eller et menneske til å være bekymret eller føle forpliktelse. Det er ikke det samme som at noen bestemmer over deg. Avhengig av vilje og innsats kan man også snu rundt på dette, og innse at livet er hva det er og bare flyte med strømmen. Ting er ikke så innmari stress da :)

Ikke alle har en jobb som krever at du må være der 24/7, ikke alle har en jobb som krever at man må være der til faste tidspunkter, ikke alle har økonomiske bekymringer. Alle er forskjellige, og selv om jeg ikke tjener fett - faktisk ikke i det hele tatt - så synes jeg ikke jeg har økonomiske bekymringer. Ved å planlegge og tenke positivt og optimistisk kan man få råd til det meste man vil ha.

Men det blir jo en mer filosofisk avsporing av tråden. Jeg står enda ved at jeg synes det er et trist livssyn, fordi det må føles fryktelig meningsløst eller slitsomt eller noe deromkring å ha et slik livssyn. At man er omringet av hinder, begrensninger og det som er. Blir veldig negativt, glasset er halvtomt etc :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud - dine tanker bærer veldig preg av din hverdag, og jeg tror hovedformålet mitt var å

a) si at det er litt trist om mennesket i samfunnet vi har skapt selv føler seg "fanget"

og

b) kanskje også formidle at ikke alle har det sånn.

For det første så er "bekymringer" og slikt en annen faktor for meg. Det er ingen som kan tvinge en hund eller et menneske til å være bekymret eller føle forpliktelse. Det er ikke det samme som at noen bestemmer over deg. Avhengig av vilje og innsats kan man også snu rundt på dette, og innse at livet er hva det er og bare flyte med strømmen. Ting er ikke så innmari stress da :)

Ikke alle har en jobb som krever at du må være der 24/7, ikke alle har en jobb som krever at man må være der til faste tidspunkter, ikke alle har økonomiske bekymringer. Alle er forskjellige, og selv om jeg ikke tjener fett - faktisk ikke i det hele tatt - så synes jeg ikke jeg har økonomiske bekymringer. Ved å planlegge og tenke positivt og optimistisk kan man få råd til det meste man vil ha.

Men det blir jo en mer filosofisk avsporing av tråden. Jeg står enda ved at jeg synes det er et trist livssyn, fordi det må føles fryktelig meningsløst eller slitsomt eller noe deromkring å ha et slik livssyn. At man er omringet av hinder, begrensninger og det som er. Blir veldig negativt, glasset er halvtomt etc :)

jeg forstår at du ikke forstår et ord av hva jeg prøver å formidle..

jeg ville aldri noensinne valgt bort det livet eller den jobben jeg har akkurat nå. Ved bytte av jobb hadde jeg sannsynligvis økt årslønnen med et par hundre tusen i året. Minst. Men jeg trives og har det ekstremt fleksibelt, noe som er viktigst for med per.d.d.

Ungen er selvfølgelig en stor forpliktelse og min største kilde til bekymring. Men gleden han gir meg er tusen ganger høyere. Jeg er forøvrig litt for lite bekymret av natur, det gjør at ungen kanskje blir litt mindre beskyttet enn gjennomsnittet , men det betyr ikke at jeg aldri bekymrer meg. Mye mer enn en hund kunne gjort.

Jeg er heldig og har ingen reelle økonomiske bekymringer lengre, vi har til mat, det vi trenger og litt til. Men jeg kan ikke kjøpe alt jeg kunne tenkt meg ( nye fjellsko, NÅ!) når jeg kunne tenkt meg det - barnet er dyr i drift.

Men jeg har hatt min del økonomiske bekymringer, og det er faktisk ikke bare å prioritere annerledes. Det er ingenting i hele verden som er dyrere enn å være blakk. Jeg tror de fleste over en viss alder vet det.

At man faktisk klarer å ha selvinnsikt og klarsyn nok til å se at man ikke er uten forpliktelser og at man er bundet av livet man lever, betyr ikke at man ikke har et godt liv. Det er INGEN som ikke er bundet på en eller annen måte.

Selv de som velger å bo alene i en hule i peru er bundet av livet de lever der og da.

Selv villhunder, elger, ulver og maur er bundet av livet de lever.

Forstår du nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud kan ikke si noe annet enn å repetere meg selv...

Men det blir jo en mer filosofisk avsporing av tråden. Jeg står enda ved at jeg synes det er et trist livssyn, fordi det må føles fryktelig meningsløst eller slitsomt eller noe deromkring å ha et slik livssyn. At man er omringet av hinder, begrensninger og det som er. Blir veldig negativt, glasset er halvtomt etc :)

Jeg forstår at du mener alle er "bundet" til ting, men hvis alle er bundet til ting så har alle samme utgangspunkt - heretter medfølger det at denne "friheten" vi snakker om ikke er reell. Og hvis den ikke er reell, ikke finnes, så er det da ingen ting å strebe etter. Ergo er det et trist livssyn å føle seg bundet opp av noe som ikke er reellt :)

Men som jeg har nevnt, dette blir jo litt filosofisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud kan ikke si noe annet enn å repetere meg selv...

Jeg forstår at du mener alle er "bundet" til ting, men hvis alle er bundet til ting så har alle samme utgangspunkt - heretter medfølger det at denne "friheten" vi snakker om ikke er reell. Og hvis den ikke er reell, ikke finnes, så er det da ingen ting å strebe etter. Ergo er det et trist livssyn å føle seg bundet opp av noe som ikke er reellt :)

Men som jeg har nevnt, dette blir jo litt filosofisk.

Det er ikke et livssyn, det er et faktum..

At man har frihet til å velge hvilket liv man vil leve betyr ikke at man kan leve et liv uten forpliktelser til seg selv og/eller andre...

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være negativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke et livssyn, det er et faktum..

At man har frihet til å velge hvilket liv man vil leve betyr ikke at man kan leve et liv uten forpliktelser til seg selv og/eller andre...

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være negativt.

Du skreiv: "Sånn har jeg det og" som svar til "Samt at man har svært liten råderett over eget liv, helt ned til mikronivå som hvor man skal sove, når man skal være i ro, hva og når man skal spise osv." (uttalt om hunder). Hvordan det kan relateres til forpliktelser og at forsåvidt alle her på jorda er bundet av gravitasjon, ser jeg ikke helt. Det blir liksom ikke helt det samme vi snakker om.

Jeg snakker iallefall om negative hindringer som stopper deg fra å være en organisme med fri vilje, og til det hunder opplever sa du "sånn har jeg det og". At du føler deg bundet av det som er normalt for alle, og dermed skaper en ikke-eksisterende fiksjonell "frihet" som dermed er det "ubundne og frie liv" synes jeg er trist, for man skal ikke føle seg bundet og hindret i sitt normale hverdagslige liv.

Men jeg antar at denne filosofiske tankegangen er vanskelig å formidle i ord og at det dermed skjer misforståelser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...