Gå til innhold
Hundesonen.no

Avvenne hunden fra å være på soverommet


Maria
 Share

Recommended Posts

Jeg veit jeg har vært innom dette før, men i mellomtiden ga jeg opp. Men saken er i alle fall den at jeg ikke vil ha minien i senga lengre. Aller helst ikke på soverommet i det hele tatt, men det KAN jeg leve med til nød. Saken er at hun er ekstremt menneskekjær. Hun er som et klistremerke på meg, og det ligger jo i hennes natur. Men hva kan jeg gjøre for å venne henne av med å sove i senga mest mulig "skånsomt"? Hun er en myk sjel som virkelig opplever den store lykken av å få være nærmest mulig. Problemet mitt er at jeg deler rom og seng med mannfolket. Da vi bodde litt fra hverandre i sommer mens vi holdt på å flytte klarte jeg å venne mini til å sove i egen seng ved siden av min. Men så snart vi er i dobbeltsenga går hun på hans side og syter. Jeg våkner, ikke sambo. Jeg orker ikke høre på syting time etter time (hun gir seg ALDRI), og gir opp. I sommer strakte jeg ut armen til henne og da ble det stille, men det kan jeg ikke nå. Så. Tips? :P skal jeg bare pælme henne hjerterått ut? Ta det gradvis? Tenker i alle fall at når vi går kjøpt oss egen leilighet - da skal hun ikke få være i senga. Vi hater begge hundehår... :P Edit: Forresten så er jeg skikkelig teit oppi dette og synes synd på bikkja. Hun koser seg så åpenbart mye og jeg føler meg som en dritt når jeg ikke lar henne få ligge inntil meg under dyna :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Pelma dem ut og de fant ut at når mor sover så lukekr vi opp døra og hopper i senga igjen uten at hu merker noe :drool::innocent:

Hva jeg ville gjort. Lagt henne på utside av romemt og kanskje hengt opp en kompostgrind i døra så den kunne stå oppe men at hun ikke kom inn til dere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sikkert den eneste som synes det er sykt urettferdig mot vofsen å bare pelme den ut av rommet, når den helt klart elsker å ligge nært, og i tillegg er vandt til det :hmm: Får helt vondt bare av å tenke på det. Har selv frimerkehund, og bare tanken på å nekte henne det hun liker best i hele verden.. Nei uff :P Send henne til meg, jeg elsker dyr som vil ligge klistret. Jeg har stort sett Shensi limt til kroppen hele døgnet :wub:

Og ellers, ja jeg hadde tatt det gradvis.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Legg bikkja fra deg i stua, gå inn på soverommet, lukk igjen døren til soverommet og legg deg ned og sov :P Syting blir ignorert om jeg er i godt humør, eller så far de en "HOLD KJEFT FOR ****" om jeg er i normalt humør på morgenen/kvelden/natta :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sikkert den eneste som synes det er sykt urettferdig mot vofsen å bare pelme den ut av rommet, når den helt klart elsker å ligge nært, og i tillegg er vandt til det :hmm: Får helt vondt bare av å tenke på det. Har selv frimerkehund, og bare tanken på å nekte henne det hun liker best i hele verden.. Nei uff :P Send henne til meg, jeg elsker dyr som vil ligge klistret. Jeg har stort sett Shensi limt til kroppen hele døgnet :wub: 

Og ellers, ja jeg hadde tatt det gradvis.

Jeg er akkurat som deg! Jeg synes tanken på å pælme henne ut er helt forferdelig :P Greia er egentlig ikke at jeg ikke liker å ha henne der sånn fysisk. Men sand i senga og masse hår er ikke det beste vi vet, samtidig som at det kunne vært greit å venne henne til å sove på gulvet så andre kan passe henne. Nå er hun helt avhengig av senga vår.

Også er hun en urolig og utrygg sjel på mange måter. Bjeffer på hver minste lille lyd hvis hun blir stengt vekke og piper leeeeeenge før hun gir seg. Og da får ikke jeg sove. Ørepropper tør jeg ikke i tilgellet noe skulle skje i heimen og jeg ikke våkner av det. Siden koma-sambo ikke får med seg en dritt..! :P

Nei.. Shit. Er vanskelig altså. På den ene siden vil jeg ha henne ned, mens jeg på den andre synes sååå synd på henne :P Kunne jeg fiksa et varmelaken eller noe sånt og laget egen seng til henne, tro? Vil jo tippe noe av cluet er at hun er varmesøkende? Og saueskinn kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det hjelpe med et kompromiss, i hvert fall i begynnelsen? Ha henne i en hundeseng på gulvet på soverommet, på din side av senga? Så kan du strekke ned hånden og hun får nærhet til deg, samtidig som hun ikke er i senga? Det kan døyve samvittigheten din og gjøre det lettere at du faktisk klarer å holde det. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det hjelpe med et kompromiss, i hvert fall i begynnelsen? Ha henne i en hundeseng på gulvet på soverommet, på din side av senga? Så kan du strekke ned hånden og hun får nærhet til deg, samtidig som hun ikke er i senga? Det kan døyve samvittigheten din og gjøre det lettere at du faktisk klarer å holde det. ;)
Jeg tror kanskje det må bli løsningen. Og det veit jeg at har fungert før. MEN det går ikke her vi bor nå. 180 cm seng som står inntil veggen på den siden jeg ligger. Sambo kan ikke være den som strekker ut hånda, da han ikke får med seg noen ting om natta også holdes jeg våken. Og å bytte side i senga - DET går ikke :P Tenker at jeg kan forberede meg på at når vi flytter er det aldri i senga mer. Så får hun ligge her frem til det. Jeg synes rett og slett det er for gæli å sende henne rett ut. Dessuten tror jeg at jeg må være beinhard på dette om det skal funke til og med å ha henne i egen seng. EN gang i senga og man har det gående igjen. Det er jo som Lill sier, at hun har oppdratt oss godt :P Og jeg er blaut som gele :P Hun kryper inn under huden på en lille minien min. Slemme, slemme eiere..!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten dobbelpost her, men.. Hvis jeg skal venne henne av å ligge i senga, tror dere det å ha dyne i senga hennes kunne funka? :P På gulvet altså. Jeg aner ikke hvor viktig underlaget er, eller om det rett og slett er det at vi er der som er greia i seg selv. Jeg veit jeg spør litt sumt nå altså, men babyen min må ha det fint da veit dere :P Tenkte jeg kanskje kunne se etter en babydyne å bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en som er ekstremt glad i å sove i senga. Noen netter (veldig sjeldent) får han ikke lov å sove med oss, da bare lukker jeg døra til soverommet mens han er i stua, det pleier å gå veldig fint. Nå er ikke han en veldig sart sjel da, så det kan jo være din reagerer annerledes på det.

Jeg har tenkt på å kaste ut voffsen fra soverommet "for godt" flere ganger, særlig de gangene vi legger oss i noe som føles som en sandkasse… Men så tenker jeg på at vi er jo faktisk vekk fra han i +/- 6 timer på dagen, da har jeg ikke hjerte til å skulle la han være alene i de 8 timene vi sover også. I tillegg har vi sånne netter som i natt hvor han ligger utstrakt som en liten strek mellom meg og samboer, gjerne i skje med en av oss, og sukker fornøyd hele natten gjennom :wub: som gjør at jeg ikke har sjans i havet til å i det hele tatt tenke på å kaste han ut den neste mnd :lol:

Edit: Det var ikke slemt ment i det hele tatt dette altså, ser det kan virke litt teit skrevet. Det jeg mener er bare at jeg forstår akkurat hvordan du har det, for jeg greier ikke kaste ut min egen hund selvom jeg burde :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett en seng på gulvet, sett ned hunden, si nei/legg deg etc viss den sutrer. Må kanskje finne deg i litt sutring de første dagene, men så vil det bli stille. Strekke ned hånda å trøste ville jeg droppet, du gjør det nok bare værre for både deg og hunden, litt som å dra av plaster sakte. Hun holder kanskje forhåpningene lengre. Du får flere våkenetter og mer stress for begge. Hun er jo tross alt i nærheten så med mindre hun er et nervevrak så trenger hun ikke trøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde på det en gang, det gikk greit på natta men da jobbet jeg dagen og hver dag jeg jobbet så tisset Tuva inne. Hun har aldri gjort det før eller etter jeg tok dem inn i varmen igjen :P Men hun er avhengig av meg, så vi ligger i skje hele natta :wub: Ikke mye til hjelp :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Jeg heller liksom mer og mer mot å la henne ligge der :P æsj. Må diskutere dette med sambo kjenner jeg. Det at hun er alene hele dagen er faktisk et godt poeng. I skrivende øyeblikk er jeg hjemme, og begge hundene ligger klistret til meg i sofaen. SÅ rolige og avslappede de er når de får lov til det.

Æsj, jeg er for blaut til å ha hund. Sambo som er mer streng ift det med senga :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten dobbelpost her, men.. Hvis jeg skal venne henne av å ligge i senga, tror dere det å ha dyne i senga hennes kunne funka? :P På gulvet altså. Jeg aner ikke hvor viktig underlaget er, eller om det rett og slett er det at vi er der som er greia i seg selv. Jeg veit jeg spør litt sumt nå altså, men babyen min må ha det fint da veit dere :P Tenkte jeg kanskje kunne se etter en babydyne å bruke.

Hundene mine begynte å bruke burene sine mer etter de fikk en dyne hver i buret, og det er buret til Bris som blir brukt mest, han har memory foam madrass, så her er det helt klart at de velger komfort :)

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Himmel og hav, dette er da vel ingen vitenskap? La hunden bli igjen i gangen/stua og gå og legg deg. Det er du som får angst, ikke bikkja.

Sånt har jeg aldri skjønt jeg, og jeg har to hunder som ELSKER å være på soverommet. Minsta ELSKER å ligge nært i senga under dyna, han andre er i senga til det blir for varmt - OM de får lov. Min greie er at jeg ikke makter å ha frimerkehunden i senga fordi hun tar så ****** stor plass - avvenning fra sengekos var brå og konsis - svusj - ut av soverommet og de fikk være i gangen eller på stua. Var ikke en lyd fra noen av de.
Nå som frallen har løpetid ligger hun helt ensom og forlatt i stua mens belgeren får ligge på soverommet - ikke noe sutring for det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyd? Nei da, de trenger ikke lage lyd for å mase seg opp i senga :innocent:

Tass, tass, tass - GÅ og legg deg!!! (det gjør de, så rekker man nesten å sovne) Tass, tass, tass, GÅ for H.. Å LEGG DEG!!! Så fortsetter vi sånn til en gir seg.....(det er ikke bikkja :sleep:)

Det var ikke noe godt råd til ts, men det eneste som hjelper her er bur, og det er ikke noe tema...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, forstår Maria godt, jeg. Eneste grunnen til at Ozu ikke sover i senga om natta er fordi sambor la ned veto. Etter litt forhandlinger har vi blitt enige om at Ozu får komme opp for kos (men må ned igjen før vi sovner) og bare på min side av senga.

Og når det gjelder og få ham ned av senga igjen så har jeg laget ris til egen bak der, fordi Ozu har klart å snurre meg rundt lillefingen. Visst kan han være irriterende og egen, men himmel und hav så vanvittig søt den gutten kan være når han vil!

*kosemose i senga*

Meg: "Sånn, nå er det nok. Nå må du gå ned." *peke på gulvet*

Ozu: *borre hele hodet inn i brystkassa mi, lener seg over meg og kooooooser*

Meg: *smelte og kose litt til*

Meg: *ta på nå-mener-jeg-det-stemmen* "Såh! Gå ned!"

Ozu: *Setter seg opp "bamse" og kaster seg så frem med en fremfot på hver skulder og gir meg en ordentlig klem*

Meg: *smelter enda mere og koser enda litt til*

Så for Ozu har "Gå ned!" fått betydningen "Hvordan smelte matmor 101".

Sånn går nu kveldan... :icon_redface:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Himmel og hav, dette er da vel ingen vitenskap? La hunden bli igjen i gangen/stua og gå og legg deg. Det er du som får angst, ikke bikkja.

Sånt har jeg aldri skjønt jeg, og jeg har to hunder som ELSKER å være på soverommet. Minsta ELSKER å ligge nært i senga under dyna, han andre er i senga til det blir for varmt - OM de får lov. Min greie er at jeg ikke makter å ha frimerkehunden i senga fordi hun tar så ****** stor plass - avvenning fra sengekos var brå og konsis - svusj - ut av soverommet og de fikk være i gangen eller på stua. Var ikke en lyd fra noen av de.

Nå som frallen har løpetid ligger hun helt ensom og forlatt i stua mens belgeren får ligge på soverommet - ikke noe sutring for det heller.

Jeg er ikke som deg, Belgerpia (I wish i noen tilfeller, tro meg!) :P Rett og slett. Jeg får angst, og det er derfor jeg aldri blir enig med meg sjæl i om jeg skal la henne få være der eller om jeg skal ta den kampen. Det er min "feil" at hun ligger der i utgangspunktet. Hun tar ikke mye plass, hun ligger helt stille, hun storkoser seg og i det hele tatt. Så jeg argumenterer med meg selv for å finne gode grunner til at hun bør ut, og pels og sand i senga samt det at det er enklere for andre å passe henne er det jeg har til nå. Det andre dyret har aldri fått være i senga, annet enn ved spesielle anledninger. Hun sover i gangen uten problemer.. Så det er JEg som har fucket opp for meg selv her :P

Tja.. Nei. Det er mange forslag til løsninger her. Jeg skal tenke meg om.. Om jeg er villig til å ta kampen eller ikke. Og dere - dette er ikke no big deal sånn egentlig altså. Liker bare å lufte de diskusjonene jeg har med meg selv med andre. Men jeg er generelt styrt så inn i hampen mye av egen samvittighet at det setter stopper for at enkelte ting kunne vært gjennomført veldig mye mer effektivt og greit enn hva jeg får til nå! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lani sover i stua, senga,hvor enn du lar hun sove. Corgien sover i senga, tilogmed hos mamma sover hun i senga, men mamma er så bløthjertet og corgien har hun så rundt lillefingeren at hun får sove i senga der også... :P hun lå orginalt på gulvet da :P

men gi hun en bløt god seng, dyne, something et annet sted, voila. der får hun være.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lani sover i stua, senga,hvor enn du lar hun sove. Corgien sover i senga, tilogmed hos mamma sover hun i senga, men mamma er så bløthjertet og corgien har hun så rundt lillefingeren at hun får sove i senga der også... :P hun lå orginalt på gulvet da :P

men gi hun en bløt god seng, dyne, something et annet sted, voila. der får hun være.

Vi har jo snakket mye med svigers om at de ønsker seg hund når den de har nå ikke lever lengre, men at de ikke har lyst på valp, da de er over 60 år begge to. Så det er mulig at Leja skal være en del hos dem på sikt, da hun elsker dem og de elsker henne. Og det får hun, som eneste hunden i den husstanden noen sinne, lov til å ligge i senga, sitte i sofaen, ligge i fanget hele tiden osv. Så hun er den typen hund mange faller for fordi hun er så innmari liten og søt :P Så hvis vi ender opp med å la henne få være en del hos dem etterhvert er kampen om å få henne ut av senga kanskje ennå verre! haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner deg så godt altså! :P Ekke lett når man er soft som smør :icon_redface: Jeg har jo selv av og til tenkt hvor mye bedre søvn jeg hadde fått uten lille frimerket. Hun rører jo ikke bare litt på seg liksom. Tydeligvis løfter jeg dyna i søvne da, så hun kommer seg under. Godt oppdratt, selv i søvnen :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...