Gå til innhold
Hundesonen.no

Avvenne hunden fra å være på soverommet


Maria
 Share

Recommended Posts

Jeg veit jeg har vært innom dette før, men i mellomtiden ga jeg opp. Men saken er i alle fall den at jeg ikke vil ha minien i senga lengre. Aller helst ikke på soverommet i det hele tatt, men det KAN jeg leve med til nød. Saken er at hun er ekstremt menneskekjær. Hun er som et klistremerke på meg, og det ligger jo i hennes natur. Men hva kan jeg gjøre for å venne henne av med å sove i senga mest mulig "skånsomt"? Hun er en myk sjel som virkelig opplever den store lykken av å få være nærmest mulig. Problemet mitt er at jeg deler rom og seng med mannfolket. Da vi bodde litt fra hverandre i sommer mens vi holdt på å flytte klarte jeg å venne mini til å sove i egen seng ved siden av min. Men så snart vi er i dobbeltsenga går hun på hans side og syter. Jeg våkner, ikke sambo. Jeg orker ikke høre på syting time etter time (hun gir seg ALDRI), og gir opp. I sommer strakte jeg ut armen til henne og da ble det stille, men det kan jeg ikke nå. Så. Tips? :P skal jeg bare pælme henne hjerterått ut? Ta det gradvis? Tenker i alle fall at når vi går kjøpt oss egen leilighet - da skal hun ikke få være i senga. Vi hater begge hundehår... :P Edit: Forresten så er jeg skikkelig teit oppi dette og synes synd på bikkja. Hun koser seg så åpenbart mye og jeg føler meg som en dritt når jeg ikke lar henne få ligge inntil meg under dyna :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Pelma dem ut og de fant ut at når mor sover så lukekr vi opp døra og hopper i senga igjen uten at hu merker noe :drool::innocent:

Hva jeg ville gjort. Lagt henne på utside av romemt og kanskje hengt opp en kompostgrind i døra så den kunne stå oppe men at hun ikke kom inn til dere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sikkert den eneste som synes det er sykt urettferdig mot vofsen å bare pelme den ut av rommet, når den helt klart elsker å ligge nært, og i tillegg er vandt til det :hmm: Får helt vondt bare av å tenke på det. Har selv frimerkehund, og bare tanken på å nekte henne det hun liker best i hele verden.. Nei uff :P Send henne til meg, jeg elsker dyr som vil ligge klistret. Jeg har stort sett Shensi limt til kroppen hele døgnet :wub:

Og ellers, ja jeg hadde tatt det gradvis.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Legg bikkja fra deg i stua, gå inn på soverommet, lukk igjen døren til soverommet og legg deg ned og sov :P Syting blir ignorert om jeg er i godt humør, eller så far de en "HOLD KJEFT FOR ****" om jeg er i normalt humør på morgenen/kvelden/natta :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sikkert den eneste som synes det er sykt urettferdig mot vofsen å bare pelme den ut av rommet, når den helt klart elsker å ligge nært, og i tillegg er vandt til det :hmm: Får helt vondt bare av å tenke på det. Har selv frimerkehund, og bare tanken på å nekte henne det hun liker best i hele verden.. Nei uff :P Send henne til meg, jeg elsker dyr som vil ligge klistret. Jeg har stort sett Shensi limt til kroppen hele døgnet :wub: 

Og ellers, ja jeg hadde tatt det gradvis.

Jeg er akkurat som deg! Jeg synes tanken på å pælme henne ut er helt forferdelig :P Greia er egentlig ikke at jeg ikke liker å ha henne der sånn fysisk. Men sand i senga og masse hår er ikke det beste vi vet, samtidig som at det kunne vært greit å venne henne til å sove på gulvet så andre kan passe henne. Nå er hun helt avhengig av senga vår.

Også er hun en urolig og utrygg sjel på mange måter. Bjeffer på hver minste lille lyd hvis hun blir stengt vekke og piper leeeeeenge før hun gir seg. Og da får ikke jeg sove. Ørepropper tør jeg ikke i tilgellet noe skulle skje i heimen og jeg ikke våkner av det. Siden koma-sambo ikke får med seg en dritt..! :P

Nei.. Shit. Er vanskelig altså. På den ene siden vil jeg ha henne ned, mens jeg på den andre synes sååå synd på henne :P Kunne jeg fiksa et varmelaken eller noe sånt og laget egen seng til henne, tro? Vil jo tippe noe av cluet er at hun er varmesøkende? Og saueskinn kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det hjelpe med et kompromiss, i hvert fall i begynnelsen? Ha henne i en hundeseng på gulvet på soverommet, på din side av senga? Så kan du strekke ned hånden og hun får nærhet til deg, samtidig som hun ikke er i senga? Det kan døyve samvittigheten din og gjøre det lettere at du faktisk klarer å holde det. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det hjelpe med et kompromiss, i hvert fall i begynnelsen? Ha henne i en hundeseng på gulvet på soverommet, på din side av senga? Så kan du strekke ned hånden og hun får nærhet til deg, samtidig som hun ikke er i senga? Det kan døyve samvittigheten din og gjøre det lettere at du faktisk klarer å holde det. ;)
Jeg tror kanskje det må bli løsningen. Og det veit jeg at har fungert før. MEN det går ikke her vi bor nå. 180 cm seng som står inntil veggen på den siden jeg ligger. Sambo kan ikke være den som strekker ut hånda, da han ikke får med seg noen ting om natta også holdes jeg våken. Og å bytte side i senga - DET går ikke :P Tenker at jeg kan forberede meg på at når vi flytter er det aldri i senga mer. Så får hun ligge her frem til det. Jeg synes rett og slett det er for gæli å sende henne rett ut. Dessuten tror jeg at jeg må være beinhard på dette om det skal funke til og med å ha henne i egen seng. EN gang i senga og man har det gående igjen. Det er jo som Lill sier, at hun har oppdratt oss godt :P Og jeg er blaut som gele :P Hun kryper inn under huden på en lille minien min. Slemme, slemme eiere..!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten dobbelpost her, men.. Hvis jeg skal venne henne av å ligge i senga, tror dere det å ha dyne i senga hennes kunne funka? :P På gulvet altså. Jeg aner ikke hvor viktig underlaget er, eller om det rett og slett er det at vi er der som er greia i seg selv. Jeg veit jeg spør litt sumt nå altså, men babyen min må ha det fint da veit dere :P Tenkte jeg kanskje kunne se etter en babydyne å bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en som er ekstremt glad i å sove i senga. Noen netter (veldig sjeldent) får han ikke lov å sove med oss, da bare lukker jeg døra til soverommet mens han er i stua, det pleier å gå veldig fint. Nå er ikke han en veldig sart sjel da, så det kan jo være din reagerer annerledes på det.

Jeg har tenkt på å kaste ut voffsen fra soverommet "for godt" flere ganger, særlig de gangene vi legger oss i noe som føles som en sandkasse… Men så tenker jeg på at vi er jo faktisk vekk fra han i +/- 6 timer på dagen, da har jeg ikke hjerte til å skulle la han være alene i de 8 timene vi sover også. I tillegg har vi sånne netter som i natt hvor han ligger utstrakt som en liten strek mellom meg og samboer, gjerne i skje med en av oss, og sukker fornøyd hele natten gjennom :wub: som gjør at jeg ikke har sjans i havet til å i det hele tatt tenke på å kaste han ut den neste mnd :lol:

Edit: Det var ikke slemt ment i det hele tatt dette altså, ser det kan virke litt teit skrevet. Det jeg mener er bare at jeg forstår akkurat hvordan du har det, for jeg greier ikke kaste ut min egen hund selvom jeg burde :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett en seng på gulvet, sett ned hunden, si nei/legg deg etc viss den sutrer. Må kanskje finne deg i litt sutring de første dagene, men så vil det bli stille. Strekke ned hånda å trøste ville jeg droppet, du gjør det nok bare værre for både deg og hunden, litt som å dra av plaster sakte. Hun holder kanskje forhåpningene lengre. Du får flere våkenetter og mer stress for begge. Hun er jo tross alt i nærheten så med mindre hun er et nervevrak så trenger hun ikke trøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde på det en gang, det gikk greit på natta men da jobbet jeg dagen og hver dag jeg jobbet så tisset Tuva inne. Hun har aldri gjort det før eller etter jeg tok dem inn i varmen igjen :P Men hun er avhengig av meg, så vi ligger i skje hele natta :wub: Ikke mye til hjelp :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Jeg heller liksom mer og mer mot å la henne ligge der :P æsj. Må diskutere dette med sambo kjenner jeg. Det at hun er alene hele dagen er faktisk et godt poeng. I skrivende øyeblikk er jeg hjemme, og begge hundene ligger klistret til meg i sofaen. SÅ rolige og avslappede de er når de får lov til det.

Æsj, jeg er for blaut til å ha hund. Sambo som er mer streng ift det med senga :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten dobbelpost her, men.. Hvis jeg skal venne henne av å ligge i senga, tror dere det å ha dyne i senga hennes kunne funka? :P På gulvet altså. Jeg aner ikke hvor viktig underlaget er, eller om det rett og slett er det at vi er der som er greia i seg selv. Jeg veit jeg spør litt sumt nå altså, men babyen min må ha det fint da veit dere :P Tenkte jeg kanskje kunne se etter en babydyne å bruke.

Hundene mine begynte å bruke burene sine mer etter de fikk en dyne hver i buret, og det er buret til Bris som blir brukt mest, han har memory foam madrass, så her er det helt klart at de velger komfort :)

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Himmel og hav, dette er da vel ingen vitenskap? La hunden bli igjen i gangen/stua og gå og legg deg. Det er du som får angst, ikke bikkja.

Sånt har jeg aldri skjønt jeg, og jeg har to hunder som ELSKER å være på soverommet. Minsta ELSKER å ligge nært i senga under dyna, han andre er i senga til det blir for varmt - OM de får lov. Min greie er at jeg ikke makter å ha frimerkehunden i senga fordi hun tar så ****** stor plass - avvenning fra sengekos var brå og konsis - svusj - ut av soverommet og de fikk være i gangen eller på stua. Var ikke en lyd fra noen av de.
Nå som frallen har løpetid ligger hun helt ensom og forlatt i stua mens belgeren får ligge på soverommet - ikke noe sutring for det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyd? Nei da, de trenger ikke lage lyd for å mase seg opp i senga :innocent:

Tass, tass, tass - GÅ og legg deg!!! (det gjør de, så rekker man nesten å sovne) Tass, tass, tass, GÅ for H.. Å LEGG DEG!!! Så fortsetter vi sånn til en gir seg.....(det er ikke bikkja :sleep:)

Det var ikke noe godt råd til ts, men det eneste som hjelper her er bur, og det er ikke noe tema...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, forstår Maria godt, jeg. Eneste grunnen til at Ozu ikke sover i senga om natta er fordi sambor la ned veto. Etter litt forhandlinger har vi blitt enige om at Ozu får komme opp for kos (men må ned igjen før vi sovner) og bare på min side av senga.

Og når det gjelder og få ham ned av senga igjen så har jeg laget ris til egen bak der, fordi Ozu har klart å snurre meg rundt lillefingen. Visst kan han være irriterende og egen, men himmel und hav så vanvittig søt den gutten kan være når han vil!

*kosemose i senga*

Meg: "Sånn, nå er det nok. Nå må du gå ned." *peke på gulvet*

Ozu: *borre hele hodet inn i brystkassa mi, lener seg over meg og kooooooser*

Meg: *smelte og kose litt til*

Meg: *ta på nå-mener-jeg-det-stemmen* "Såh! Gå ned!"

Ozu: *Setter seg opp "bamse" og kaster seg så frem med en fremfot på hver skulder og gir meg en ordentlig klem*

Meg: *smelter enda mere og koser enda litt til*

Så for Ozu har "Gå ned!" fått betydningen "Hvordan smelte matmor 101".

Sånn går nu kveldan... :icon_redface:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Himmel og hav, dette er da vel ingen vitenskap? La hunden bli igjen i gangen/stua og gå og legg deg. Det er du som får angst, ikke bikkja.

Sånt har jeg aldri skjønt jeg, og jeg har to hunder som ELSKER å være på soverommet. Minsta ELSKER å ligge nært i senga under dyna, han andre er i senga til det blir for varmt - OM de får lov. Min greie er at jeg ikke makter å ha frimerkehunden i senga fordi hun tar så ****** stor plass - avvenning fra sengekos var brå og konsis - svusj - ut av soverommet og de fikk være i gangen eller på stua. Var ikke en lyd fra noen av de.

Nå som frallen har løpetid ligger hun helt ensom og forlatt i stua mens belgeren får ligge på soverommet - ikke noe sutring for det heller.

Jeg er ikke som deg, Belgerpia (I wish i noen tilfeller, tro meg!) :P Rett og slett. Jeg får angst, og det er derfor jeg aldri blir enig med meg sjæl i om jeg skal la henne få være der eller om jeg skal ta den kampen. Det er min "feil" at hun ligger der i utgangspunktet. Hun tar ikke mye plass, hun ligger helt stille, hun storkoser seg og i det hele tatt. Så jeg argumenterer med meg selv for å finne gode grunner til at hun bør ut, og pels og sand i senga samt det at det er enklere for andre å passe henne er det jeg har til nå. Det andre dyret har aldri fått være i senga, annet enn ved spesielle anledninger. Hun sover i gangen uten problemer.. Så det er JEg som har fucket opp for meg selv her :P

Tja.. Nei. Det er mange forslag til løsninger her. Jeg skal tenke meg om.. Om jeg er villig til å ta kampen eller ikke. Og dere - dette er ikke no big deal sånn egentlig altså. Liker bare å lufte de diskusjonene jeg har med meg selv med andre. Men jeg er generelt styrt så inn i hampen mye av egen samvittighet at det setter stopper for at enkelte ting kunne vært gjennomført veldig mye mer effektivt og greit enn hva jeg får til nå! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lani sover i stua, senga,hvor enn du lar hun sove. Corgien sover i senga, tilogmed hos mamma sover hun i senga, men mamma er så bløthjertet og corgien har hun så rundt lillefingeren at hun får sove i senga der også... :P hun lå orginalt på gulvet da :P

men gi hun en bløt god seng, dyne, something et annet sted, voila. der får hun være.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lani sover i stua, senga,hvor enn du lar hun sove. Corgien sover i senga, tilogmed hos mamma sover hun i senga, men mamma er så bløthjertet og corgien har hun så rundt lillefingeren at hun får sove i senga der også... :P hun lå orginalt på gulvet da :P

men gi hun en bløt god seng, dyne, something et annet sted, voila. der får hun være.

Vi har jo snakket mye med svigers om at de ønsker seg hund når den de har nå ikke lever lengre, men at de ikke har lyst på valp, da de er over 60 år begge to. Så det er mulig at Leja skal være en del hos dem på sikt, da hun elsker dem og de elsker henne. Og det får hun, som eneste hunden i den husstanden noen sinne, lov til å ligge i senga, sitte i sofaen, ligge i fanget hele tiden osv. Så hun er den typen hund mange faller for fordi hun er så innmari liten og søt :P Så hvis vi ender opp med å la henne få være en del hos dem etterhvert er kampen om å få henne ut av senga kanskje ennå verre! haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner deg så godt altså! :P Ekke lett når man er soft som smør :icon_redface: Jeg har jo selv av og til tenkt hvor mye bedre søvn jeg hadde fått uten lille frimerket. Hun rører jo ikke bare litt på seg liksom. Tydeligvis løfter jeg dyna i søvne da, så hun kommer seg under. Godt oppdratt, selv i søvnen :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...