Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine tips for en fremtidig stjerne


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Drar opp igjen denne jeg, og håper flere har gode tips på lager :) Og gjerne utdyp, dere som allerede har skrevet. F.eks angående det å lære opp en god lek, hvordan går dere fram der?

Kanskje vet dere om blogginnlegg, gode bøker, eller andre linker som er lure å lese også - bare tips og råd generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 4 years later...

*bump*

Denne gangen vil jeg tilbringe flere dager, gjerne en uke med valpen hos og i miljøet rundt oppdretter for å bygge opp en tillitsrelasjon før jeg permanent tar den med meg hjem. Å bare bli kidnappet og bortført alene av en vilt fremmed, til et helt ukjent miljø uten familien, sånn helt plutselig, det er jo helt sykt traumatisk for valpen, selv om oppdretter har forberedt den med litt alenetid borte fra de andre i korte stunder. Etter en sånn plutselig kidnapping trenger en bruke flere dager hjemme for å få den til å glemme traumet og utvikle Stockholm-syndrom før man kan ut og sosialisere. De dagene der er veldig verdifulle, og den tillitsrelasjonen er helt essensiell når vi skal på kollektivtransport i rushtiden, møte skrålete ungeflokker i alle aldre, fulle bar- og discogjengere, høy musikk, trafikkstøy, nye hunder i alle former og fasonger og alt annet vi skal bli helt trygge på og nonchalante ifht., så jeg vil gjøre den overgangen der så soft som jeg kan.

Ellers er det alt det vanlige, og fortsette hva oppdretter har påbegynt: 

  • Bli kompis med kam, saks og barbermaskin oppi ansiktet og øynene, børsting, labbehåndtering og kloklipp, sko/sokker, dekkenfølelse, sele og bånd, ... generell håndtering.
  • Belønne all kontakt unntatt biting på folk og fe.
  • Prøve å finne ut hvordan valpen rangerer ulike leker og godbiter så jeg kan treffe bedre med riktig belønning til riktig tid.
  • Gjøre den trygg på å hvile/sove i armene og på fanget og finne ut hvordan den liker/evt. ikke liker å bli kost med, så vi har en god safe space til akutt nødvendige avbrekk i heavy sosialiseringstrening.
  • Starte forsiktig med shaping på alle tendenser til noe som kan bli noe kult, i håp om at valpen vil tilby enda mer adferd fordi den opplever å få masse «random» belønning bare av å være i bevegelse.

Jeg ser ingen annen grunn enn evt. tidsklemme til å ikke starte så tidlig som mulig med bakpartskontroll og target, og bygger fort derfra til de første konkrete øvelsene til helt vanlig lydighet. Da tar jeg bare 2-3 av gangen, litt om hverandre for variasjon, i flere korte økter, til de sitter godt med verbal kommando før jeg begynner bygge på med noe nytt konkret. Jobber bare så lenge valpen digger det. Det er totalt kontraproduktivt om den ikke synes det er kjempegøy. 

Nytt med denne er at den «må» digge musikk om jeg skal få viljen min ang. sportsgren vi skal trene mest, så det vil sikkert gå mye tid på å føle seg frem og lage spillelister den liker. Spennende :) 

 


 

 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...