Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal til oppdretter i dag for å velge meg en whippet valp ut av to tisper. Syns det er veldig vanskelig å bestemme seg. Den ene av disse to valpene er endel mindre enn de andre valpene i kullet, hun virker også mer tilbaketrukket, og er ikke så kontaktsøkende som de andre. Oppdrettet sier at hun kan vokse seg like stor som sine søsken, og at personlighetstrekkene jeg har sett, ikke trenger å være tilstede når jeg får henne hjem. Lurte på hvor mye jeg skal ta hensyn til disse tingene? Og om noe har erfaringer å komme med? Vil ikke at hunden jeg velger skal bli for liten ifht rasestandar feks. Og ang gemytt så husker jeg at jeg har lest i bøker at man ikke må velge en tilbaketrukket valp, fordi den vil bli usikker som voksen osv. Riktignok gamle hundebøker, men lurte på om det er noe sannhet i det? Oppdretter anbefaler meg å velge den lille tispa, men det er kun basert på eksteriør.

Skrevet

Det kan forandre seg, men det vet man jo ikke. Størrelse hadde jeg ikke brydd meg så mye om, men jeg hadde ikke valgt en tilbaketrukken valp. Feil str (om det skulle bli det) er greit å leve med, mentale brister derimot kan bli et utrivelig problem både i ringen å til hverdags. Dessuten så er jo rasestandarder flest slik at man har noen cm å gå på så liten eller stor trenger ikke å bety at den blir utenfor standard, selv om den er mindre eller større enn søsknene sine.

Om du vil drive med utstilling så er selvfølgelig eksteriør viktig, men uansett hvor god valpen er så hjelper ikke det om den er nervøs i ringen, dårlig oppførsel kan trekke mye mer enn noen små eksteriør feil.

  • Like 1
Skrevet

Hadde jeg vært deg, ville jeg nok ikke valgt den valpen som er mest tilbaketrukken og «sjenert» i kullet.
Det er typiske varskotegn man skal være bevisst på. Og så er det viktig å huske at de små tegnene man ser valpen viser, kommer gjerne med mer styrke når hunden modner.

Kart; det er ikke gitt at valpen kommer til å være redd og at du må miljøtrene og sosialisere i større grad, men det er en reel sjanse.

Regner jo med at du vet der er jo mye jobb å oppdra en hund, og når den er skeptisk og litt miljøberørt allerede i valpekassa, må man plutselig legge inn en helt annen type trening enn hvis man har en «normal» valp som tåler litt.

Kan du kanskje ta henne ut alene og prøve å leke med henne? Gi gobiter? bare for å se hvordan hun eventuelt fungerer alene, uten søsken.
Mitt tips er derfor; gå for det du synes er rett, og vurder om du skal velge en annen valp om du har muligheten :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville latt oppdretter velge, hun ser valpene hver dag. Valper endrer seg fra dag til dag, men en som er sammen valpene hver dag vet mer generelt hvordan valpen er stort sett.

Skrevet

Japaneren min er en nervøs type, og det samme er min tidligere whippet. Jeg vil ha en trygg og "enkel" hund denne gangen, og brukte derfor endel tid på å velge oppdretter. Hun har veldig trygge og stabile hunder, hvertfall det jeg har sett. Følte meg nesten litt teit når jeg spurte oppdretter om gemyttet på minste valpen sist jeg var der. Hun mente at det bare var tilfeldig at hun var tilbaketrukket akkurat da, og at det ikke var noe å bry seg om. Og ja, hun ser jo valpene hver dag. Men får jeg samme inntrykket i dag så har det nok stor innvirkning på avgjørelsen min. Det var en veldig god ide å ha de ut en og en, det skal jeg gjøre! Takk!:)

Skrevet

Jeg hadde ikke valgt en valp som skiller seg ut såpass "negativt" at det er "nødvendig" å spørre på et forum om man synes det er en god idé å velge denne valpen eller ikke. Den sjansen hadde jeg ikke orket å ta uansett hva oppdretter sa :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...