Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Da er tiden kommet for å kjøpe min første valp! vært hundegal og lest alt jeg har kommet over av hunderaser siden jeg var ei lita jente. I dag er jeg 24, fått meg samboer og kjøpt hus vegg i vegg med marka. Er oppvokst med hund, schæfer og elghund. Derfor er valget falt på schæfer, men.. Jeg vil være sikker. Hunden vil bli en familie og turkompis, vi er begge svært aktive. Har noen tips og råd? Erfaring med schæfer eller andre gjeterhunder som førstegangshund? Gode oppdrettere?

Skrevet

En schæfer kan være en god førstegangs hund viss du finner seriøse og flinke oppdrettere og gjør en god jobb med oppdragelsen. Personlig synes jeg det er en del snusk innen denne rasen, så vær nøye med valg av oppdretter! Det er også viktig å sette seg inn i hva denne rasen krever, og om du vil ha utstillingsvarianten eller bruksvarianten. Jeg synes du burde gå for utstillingsvarianten i første omgang, da disse ofte er litt lettere.

Har du noen gang sett på hvit gjeterhund? Det blir ofte sagt at denne rasen er en litt enklere rase en schæfer å ha med å gjøre. Så den kan jo sjekkes ut med mindre du er beinhard på at det skal være schæfer! :)

  • Like 1
Skrevet

Tanken hadde ikke slått meg en gang, men sjekka opp hvit gjeterhund og snakka til og med med en oppdretter som hadde både schæfer og HG, virker som dette er en "enklere rase" ifht jakt og vaktinnstinkter! Absolutt til vurdering:-)

Skrevet

Tanken hadde ikke slått meg en gang, men sjekka opp hvit gjeterhund og snakka til og med med en oppdretter som hadde både schæfer og HG, virker som dette er en "enklere rase" ifht jakt og vaktinnstinkter! Absolutt til vurdering:-)

Så bra! :)

Skrevet

Om du velger HG for å få en "schæfer light" så kan du gå på en smell gitt..... sjekk mentaliteten til foreldredyr, det er en del med dårlige nerver der ute, og mange som ikke er så veldig glad i mennesker.

De avles ikke på mot og belastbarhet slik som Schæferen og det gjør desverre at det avles på mange mentalt svake individer.

  • Like 1
Skrevet

Men for all del! Det er masse flotte HG, og om man er forberedt på at det er en gjeterhund, som krever en del mentaltrening som spor, rundering eller lignende så kan det gå bra :) Jeg passer en her nå som er helt fantastisk i hodet. Og han er er en av grunnene til at jeg vurderer en HG til når den tid kommer :)

Skrevet

What Hera said.

Det er nok ikke stor forskjell på HG og schäferen altså. Individuelle forskjeller er det selvsagt, men vær veldig nøye på oppdretter og avlsdyr. Det er ikke kult å ha en stor hvit hund som er smånevrotisk.

Aktivisering, både fysisk og psykisk, er et must. Hilsen gulvet mitt, håndtaket på døren min, yuccapalma mi (Rip), monitorhøytalerene mine, tannbørsten til roomie, treet i hagen (rip) og det splitter nye sengetøyet mitt.

Edit: De aller fleste HG jeg har møtt har vært veldig gode. Kun ett unntak så vidt jeg husker, og det var ei tispe som ikke var superfornøyd i nye miljøer. Ellers er mange av fellestrekkene at de er kjempegode med andre hunder, "snakker" mye (vet ikke om schäferne gjør det) og at de generelt er veldig greie. Ikke oversosiale, men ikke asosiale heller. Bare litt "likegyldig" til de menneskene som ikke er en del av flokken på en måte.

Jeg angrer overhodet ikke på at jeg skaffet meg HG altså, men jeg har brukt helt avsindig mye tid på å få han noenlunde "ordentlig" nå i unghundperioden.

  • Like 2
Skrevet

What Hera said.

Det er nok ikke stor forskjell på HG og schäferen altså. Individuelle forskjeller er det selvsagt, men vær veldig nøye på oppdretter og avlsdyr. Det er ikke kult å ha en stor hvit hund som er smånevrotisk.

Aktivisering, både fysisk og psykisk, er et must. Hilsen gulvet mitt, håndtaket på døren min, yuccapalma mi (Rip), monitorhøytalerene mine, tannbørsten til roomie, treet i hagen (rip) og det splitter nye sengetøyet mitt.

Edit: De aller fleste HG jeg har møtt har vært veldig gode. Kun ett unntak så vidt jeg husker, og det var ei tispe som ikke var superfornøyd i nye miljøer. Ellers er mange av fellestrekkene at de er kjempegode med andre hunder, "snakker" mye (vet ikke om schäferne gjør det) og at de generelt er veldig greie. Ikke oversosiale, men ikke asosiale heller. Bare litt "likegyldig" til de menneskene som ikke er en del av flokken på en måte.

Jeg angrer overhodet ikke på at jeg skaffet meg HG altså, men jeg har brukt helt avsindig mye tid på å få han noenlunde "ordentlig" nå i unghundperioden.

Jeg hadde nok en dårlig start på min "HG karriere" Min egen har vært det man kan kalle litt spesiell :P

kjenner to stk som er avlivet pga fryktaggression mot mennesker. Disse har hatt dyktige eigere. Observerte også mye dårlig mentalitet på de jeg traff og fikk høre om mye dritt....

Heldigvis har jeg i det siste vært så heldig å få se noen gode eksemplarer av rasen :)

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...