Gå til innhold
Hundesonen.no

Er rasehunder sunnere enn blandingshunder?


Recommended Posts

Har lest gjennom tråden, og er mye lærerrikt og spennede lesestoff. Jeg har ikke mye kunnskap og skal ikke blande meg inn, men vil gjerne dele en dokumentar jeg så for en stund tilbake:

Del 1:

Del 2:

Del3:

Del4:

Del5:

Del6:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er det helt åpenbart at blandinghunder på noen områder er friskere enn rasehunder med tanke på at sannsynligheten for at de får typiske arvelige rasespesifikke sykdommer er svært liten. Ta f.e

En hund som lever hele livet uten plager er frisk. Det er jo pokker helt feil å si at den hunden er syk! At den kan gi genetiske sykdommer videre, ja klart, men den hunden er jo fortsatt frisk. En

Her slår du jo effektivt i hjel dine egne argumenter. På den ene siden er det himla galt med innavl og dermed liten genetisk variasjon, på den andre siden ønsker du å ta ut friske hunder fra avlen bar

Raksha; såpass ja :P Men da er vel Cavalieren litt "dømt" i utgangspunktet...

Yep, er nok håp i forhold til syringomyelia om man gidder å ta det på alvor, men helheten i helse bildet pr i dag (ok pr 2009 som var da jeg sluttet å engasjere meg) tilsier at rasen er så herpa at det må til nøye avlsprogram og utavling for å berge den. Men så lenge der holder at den har fire bein og lange ører for å avle, så er det ikke mye håp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 5 weeks later...

Jeg kjøpte meg ei sankt Bernhards tispe. Hun var så nydelig når det kom til utseende, men det hjalp dessverre veldig lite når hun var syk hele livet.

Hun hadde hd c i ene hofta, kronisk diare, leverfeil, hjertefeil.

Lista hos dyrlegen var Lang så jeg orker ikke nevne alt. Jeg kjøpte henne fra en oppdretter jeg ble anbefalt av klubben. Jeg snakket altså med oppdretter å sa hvilke sykdommer hun hadde når hun var bare 4 år og fikk sjokk av svaret " hun skulle jo ikke få de sykdommene før hun var 6 år". Oppdretter ville altså bruke mi tispe i avl pga hun var så vakker selv om hun visste at hun hadde hd c, og diverse andre sykdommer. Jeg satte foten ned å sa at hun aldri skulle ha valper uansett hvor flott hun var i utseende. Jeg sa rett ut at ikke alle hunder skal ha valper, og at valpene fortjente en bedre start i livet enn å ha en mor som henne. Ja de blir sikker vakre i utseende, men jeg vil at de som kjøper valpene skal ha en så god start som mulig og det får de ikke når moren er så syk.

Jeg har aldri hatt en sankt Bernhard igjen.

Jeg har hatt blandingshunder derimot som er friske og raske og jeg vet det fordi jeg har hd rønka de og de har vært fri for hd og tatt blodprøver å funnet ut at de ikke hatt noe problemer med noe av indre organer.

Nå høres det ut som om at alle mine hunder som har vært rene med papirer har vært alvorlig syke noe som ikke stemmer. Jeg har hatt hunder med papirer som har vært friske hele livet også. Nå er jeg veldig nøye med oppdretter og tar meg god tid før jeg velger en oppdretter jeg vil kjøpe valp av.

Jeg støtter selvsagt renraset avl så lenge foreldrene er friske og sykdomsfrie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg har kikka litt på dette med Cavalier og sykdommer i det siste, har ei venninne som vil ha seg enten cavalier eller mops, litt pest eller kolera i mine øyne, men jeg prøver nå å hjelpe henne litt på vei.

Er det sånn at de sykdommene som forekommer oftest på Cavalier (syringomaelia, hjertefeil osv) er ressecive gen som må nedarves fra begge foreldrene for at det skal forekomme hos avkommet? Altså, kan man unngå disse sykdommene ved å kjøpe en blanding av Cavalier og en rase som ikke sliter med det, f.eks Cocker? Eller holder det med at det ligger latent i en av foreldrene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kikka litt på dette med Cavalier og sykdommer i det siste, har ei venninne som vil ha seg enten cavalier eller mops, litt pest eller kolera i mine øyne, men jeg prøver nå å hjelpe henne litt på vei.

 

Er det sånn at de sykdommene som forekommer oftest på Cavalier (syringomaelia, hjertefeil osv) er ressecive gen som må nedarves fra begge foreldrene for at det skal forekomme hos avkommet? Altså, kan man unngå disse sykdommene ved å kjøpe en blanding av Cavalier og en rase som ikke sliter med det, f.eks Cocker? Eller holder det med at det ligger latent i en av foreldrene?

Venninnen min hadde en blanding av Cavalier og cocker. Den fikk akkurat de samme problemene og ble like gammel som min renraset Cavalier.. (hjertefeil)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...