Gå til innhold
Hundesonen.no

Staff og Chihuahua


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Nå har det seg slik at min nye kjæreste har en engelsk staff, og jeg har jo min lille Chihuahua.

Det er et artig syn på tur, det er ikke lenger fullt så mange som kommer løpende bort for å kose med Chihuahua'en når Staffe'n går ved siden av.

Staffen er en dame på 8 år, og min 2-åring er jo kastrert.

Jeg hørte jo at Staffer kan være litt mugne mot andre hunder, men jeg kan ikke si jeg har observert noe slikt.

Jeg synes Staffedamen er svært så tålmodig med min lille, det er som om hun ikke gidder å bry seg når han prøver å tøffe seg. Vanligvis er han svært så ydmyk og legger seg kjapt på ryggen, men han har et par ganger blitt meget gretten når hun har gått forbi hans aller helligste hus (Canvasburet han sover i), eller når han i går prøvde å nekte henne å komme opp i sofaen der han satt, i hennes hjem.

Hun bare så litt oppgitt ut, og satte seg ned.

Hun har advart han èn gang, men hun gjorde han ingenting, hun bare hoppet fram og skremte han.

Ellers er hun meget lydig, og hører på alle instrukser fra matfaren sin.

Det hender hun prøver å ri litt på han, tråkke på han, eller sette seg på han, men samtidig så kan hun ligge i sofaen mens han ligger halvveis i fanget mitt, og delvis oppå henne. Ingen problem.

Det er vel hennes matfar som er mest bekymret, jeg tenker at hvis hun hadde hatt lyst til å spise han til mellom-måltid, så hadde hun gjort det allerede. Hva tror dere?

Likevel har jeg tenkt at det er lurt at de ikke er alene sammen.

Hun er jo litt voldsom i sin fremtoning selv om hun er snill, og min lille tåler jo ikke så mye, han kan jo bli flat om hun setter seg på han, for eksempel...

Jeg lurer litt på hvorfor hun ikke bryr seg om han når han tøffer seg mot henne, er det fordi at han er så liten, eller fordi han er liten og kastrert?

Tror dere de store skjønner at han også er en hund, eller at de lurer på hva han er for noe rart?

Jeg synes min lille er veldig heldig med alle store hunder han møter, den eneste som har angrepet han var en liten hissig en på hans egen størrelse, ellers er store hunder svært så tålmodige med han, det er som om de ikke gidder å bry seg så mye.

Den perioden han var redd andre hunder etter at han ble angrepet, traff vi en 45-kg blandingshund noen ganger, og min lille glefset og knurret og var livredd, han hoppet etter ansiktet på den og var virkelig lite sjarmerende, men den store bare sto der og lot han holde på til han var ferdig.

Skrevet

Mine bryr seg så og si aldri om småhunder som er tøffe i trynet, de skjønner at det ikke er en reel trussel (Tuva har sagt ifra en gang til en Chi, men thats it og den var plagsom så jeg skjønner henne. Og det var bare en gi **** a lyd) Jeg tipper det kommer til å gå helt fint, siden damen er litt oppi årene så er hun sikkert ikke super voldsom i leken(noe som yngre Staffer gjerne er) Så jeg hadde ikke bekymret meg, men skilt dem når de er aleine, for det er en str forskjell og det kan skje uhell.

  • Like 3
Skrevet

Staffen er ikke muggen mot andre hunder, stort sett er den veldig tolmodig og leken, den kan derimot ha samkjønnsaggresjon, men det vil jo ikke bli et problem hos dere siden det er tispe og hannhund.

Skrevet

Du må prøve å se vekk fra størrelsen på hunden når det kommer til sosiale normer i hundeverden. Små hunder trenger sosialisering og miljøtrening på samme måte som store hunder. I voldsom lek hvor det blir litt voldsomt så kan størrelse ha noe å si. Men husk at adferden ikke er arvet med størrelsen på hunden. Mindre hunder som er sosialisert og moden kjenner sin plass, kan faktisk "parkere" en yngre bølle av en hund, uavhengig av størrelsesforskjell.

Guest Klematis
Skrevet

Det er helt sant, det, mini har heldigvis et godt språk, bortsett fra innimellom når han glemmer at han er bitteliten, og må tøffe seg litt.

Konsekvensene kan jo bli fatale for en på 3 kg, om en stor en bestemmer seg for å f.eks filleriste han. Det har heldigvis gått fint til nå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...