Staff og Chihuahua

[Guest Klematis]

Nå har det seg slik at min nye kjæreste har en engelsk staff, og jeg har jo min lille Chihuahua.

Det er et artig syn på tur, det er ikke lenger fullt så mange som kommer løpende bort for å kose med Chihuahua'en når Staffe'n går ved siden av.

Staffen er en dame på 8 år, og min 2-åring er jo kastrert.

Jeg hørte jo at Staffer kan være litt mugne mot andre hunder, men jeg kan ikke si jeg har observert noe slikt.

Jeg synes Staffedamen er svært så tålmodig med min lille, det er som om hun ikke gidder å bry seg når han prøver å tøffe seg. Vanligvis er han svært så ydmyk og legger seg kjapt på ryggen, men han har et par ganger blitt meget gretten når hun har gått forbi hans aller helligste hus (Canvasburet han sover i), eller når han i går prøvde å nekte henne å komme opp i sofaen der han satt, i hennes hjem.

Hun bare så litt oppgitt ut, og satte seg ned.

Hun har advart han èn gang, men hun gjorde han ingenting, hun bare hoppet fram og skremte han.

Ellers er hun meget lydig, og hører på alle instrukser fra matfaren sin.

Det hender hun prøver å ri litt på han, tråkke på han, eller sette seg på han, men samtidig så kan hun ligge i sofaen mens han ligger halvveis i fanget mitt, og delvis oppå henne. Ingen problem.

Det er vel hennes matfar som er mest bekymret, jeg tenker at hvis hun hadde hatt lyst til å spise han til mellom-måltid, så hadde hun gjort det allerede. Hva tror dere?

Likevel har jeg tenkt at det er lurt at de ikke er alene sammen.

Hun er jo litt voldsom i sin fremtoning selv om hun er snill, og min lille tåler jo ikke så mye, han kan jo bli flat om hun setter seg på han, for eksempel...

Jeg lurer litt på hvorfor hun ikke bryr seg om han når han tøffer seg mot henne, er det fordi at han er så liten, eller fordi han er liten og kastrert?

Tror dere de store skjønner at han også er en hund, eller at de lurer på hva han er for noe rart?

Jeg synes min lille er veldig heldig med alle store hunder han møter, den eneste som har angrepet han var en liten hissig en på hans egen størrelse, ellers er store hunder svært så tålmodige med han, det er som om de ikke gidder å bry seg så mye.

Den perioden han var redd andre hunder etter at han ble angrepet, traff vi en 45-kg blandingshund noen ganger, og min lille glefset og knurret og var livredd, han hoppet etter ansiktet på den og var virkelig lite sjarmerende, men den store bare sto der og lot han holde på til han var ferdig.

[Stine]

Mine bryr seg så og si aldri om småhunder som er tøffe i trynet, de skjønner at det ikke er en reel trussel (Tuva har sagt ifra en gang til en Chi, men thats it og den var plagsom så jeg skjønner henne. Og det var bare en gi **** a lyd) Jeg tipper det kommer til å gå helt fint, siden damen er litt oppi årene så er hun sikkert ikke super voldsom i leken(noe som yngre Staffer gjerne er) Så jeg hadde ikke bekymret meg, men skilt dem når de er aleine, for det er en str forskjell og det kan skje uhell.

[Malamuten]

Staffen er ikke muggen mot andre hunder, stort sett er den veldig tolmodig og leken, den kan derimot ha samkjønnsaggresjon, men det vil jo ikke bli et problem hos dere siden det er tispe og hannhund.

[Laban]

Du må prøve å se vekk fra størrelsen på hunden når det kommer til sosiale normer i hundeverden. Små hunder trenger sosialisering og miljøtrening på samme måte som store hunder. I voldsom lek hvor det blir litt voldsomt så kan størrelse ha noe å si. Men husk at adferden ikke er arvet med størrelsen på hunden. Mindre hunder som er sosialisert og moden kjenner sin plass, kan faktisk "parkere" en yngre bølle av en hund, uavhengig av størrelsesforskjell.

[Guest Klematis]

Det er helt sant, det, mini har heldigvis et godt språk, bortsett fra innimellom når han glemmer at han er bitteliten, og må tøffe seg litt.

Konsekvensene kan jo bli fatale for en på 3 kg, om en stor en bestemmer seg for å f.eks filleriste han. Det har heldigvis gått fint til nå.