Gå til innhold
Hundesonen.no

En rar eldre mann med ustabil bikkje i nabolaget


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg er litt småfrustrert, fordi jeg er redd både en ustabil eier og den aggressive hunden hans. Vi treffer på de bare tidvis. Den hunden hans liker å spise andre store hanner til frokost, (eieren skriker om hundedrap!) så eieren snurrer båndet rundt nærmeste tre og tviholder. Samtidig roper eieren ut stygge ord som om at det er alle andre sin feil at han har et problem. Alle andre er visst idioter!

Sist gang jeg møtte på dem var det ikke noe tre i nærheten, og det hadde regnet slik at underlaget var glatt. Da trynte eieren og mistet hunden. Takk og pris har den aggressive hunden hans sele, og jeg hadde flaks og fikk tak i selen til hunden hans på første forsøk + psyket ut hunden hans med et gedigent brøl. Min hund er en klok herremann, så han lystret dekk-kommando. Når han der eieren kom seg på beina, ga jeg beskjed om at han må sikre seg bedre kontroll av hunden fremover. Dette er ikke holdbart dersom hunden hans er såpass farlig for andre hunder. Da lusket han vekk med hunden sin uten å skjelle meg ut.

I dag traff jeg altså på han igjen. Han snurrer rundt nærmeste tre og begynner å skrike om hundedrap igjen. Min hund var i bånd og vi passerte de rolig. Eieren hadde en dårligere dag enn vanlig, tydeligvis. For han begynte å rope ekstra mange skjellsord. Han kom med flere underliggende trussel-utbrudd at hvis hunden hans kom seg løs, ville den drepe hunden min - og hvis jeg var glad i hunden min og ville ha den med levende hjem, da burde jeg holde godt på båndet. Jeg er litt lei av å bli ropt til på denne måten, så i dag gikk jeg på agnet og ble provosert. Jeg fortalte han at det er HANS ansvar å sikre sin hund, og det hjelper lite at jeg holder ekstra godt i min hund sitt bånd når det er HANS hund som ifølge han dreper andre hunder hvis den får mulighet. Da er dette HANS ansvar! Jeg ble kalt pappskalle, dum og lavpanna helt til jeg ikke lenger hørte stemmen hans i bakgrunnen :getlost:

Jeg tenker at dersom det er sant at hundens hans er så aggressiv at den vil gå inn for å drepe, og den er bare sikret med en sele, er det godt nok? Uten sele vet jeg at jeg ikke vil klare å fått grep på den hunden. Er den potensielt så farlig, burde den sikres bedre, eventuelt en munnkurv. En stakkars Huttra-sele kan ryke. Hva da?

Jeg vet ikke navn eller bosted til dette mennesket, men hvis jeg kan skaffe det - går det an å prøve å få påbud på munnkurv på den hunden?

En annen ting jeg lurer på er om jeg overreagerer. Hvordan hadde dere løst dette? Det frister å prøve å unngå hele fyren så godt det går an, men samtidig kjenner jeg meg veldig utrygg når jeg treffer på dem. Etter hver gang jeg har truffet på dem, så sitter skrekken i magen i flere dager etterpå.

Ble langt innlegg dette, men det var godt å få det ut og kanskje også få noen innspill :ball:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan var hunden hans da han faktisk kom seg løs? Om du klarte å grabbe tak i den og psyke den ut med et brøl, så er den neppe så "livsfarlig" som mannen skal ha det til?

Men en liten bekymringstelefon til politiet om gal mann som brøler trusler og ikke virker stabil, det tror jeg nok muligens jeg hadde tatt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble faktisk overrasket over at hunden lot seg "knekke" av min håndtering, @raksha. Jeg så nemlig for meg oppspiste armer og det som verre var. Jeg vet ikke om hunden er så gal som eieren skriker ut om, men det kan også være at hunden har mer respekt/frykt for tobeinte..? Jeg slapp den ikke igjen da, men holdt den fast til eieren kom seg på beina. Det er kanskje eieren som er mest gæren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble faktisk overrasket over at hunden lot seg "knekke" over min håndtering, @raksha. Jeg så nemlig for meg oppspiste armer og det som verre var. Jeg vet ikke om hunden er så gal som eieren skriker ut om, men det kan også være at hunden har mer respekt/frykt for tobeinte..? Jeg slapp den ikke igjen da, men holdt den fast til eieren kom seg på beina. Det er kanskje eieren som er mest gæren...

Kan også hende eier auser den skikkelig opp med ropinga si. At hunden da blir ekstra "YESYES" av hele greia. Kan hende den ikke er så farlig i det hele tatt? Ville ikke tatt sjangsen på å finne det ut da, men tviler på at skrikinga til eier gjør det hele noe bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

De kan da ikke gjøre noe som helst, med mindre fyren vurderes som en fare for samfunnet, og det skal veldig mye til.

Jeg snakker ikke om å få vedkommende tvangsinnlagt, men det er de som sitter på evt dokumentasjon ift tidligere bekymringsmeldinger osv, og det er lurt å ta kontakt med fagpersoner når det åpenbart er snakk om psykiatri. Uansett så er det helt legitimt å kontakte dem i slike saker dersom naboer og andre åpenbart føler seg truet/krenket/utrygg. De vil også kunne henvise videre til politiet dersom de mener det foreligger straffbare forhold, men jeg tolker det dithen at det er et psykiatrisk tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva, der sa du det @Bølla. Mannen er nok veldig syk. Skal se om jeg finner ut om hvem han er, så tar jeg en bekymringstelefon til mattilsynet som kan sjekke ut om hunden har det bra og vurdere dette videre. Jeg skal late som han og udyret hans ikke eksisterer fremover. Hunden hans er nok aggressiv, men sikkert ikke drapsmaskin slik han skriker om (håper jeg...).

Takk, sonen :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal du ringe mattilsynet om bikkja ser ut som han har det bra? Selv om mannen kanskje ikke er helt rett skrudd sammen, så betyr ikke det at han ikke tar skikkelig vare på hunden sin. Ville du ringt mattilsynet om det var en funksjonshemmet person i rullestol med denne hunden?

Gå heller forbi med rak rygg og overse han helt. Hverken han eller hunden er jo til noen fare for dere og han har det mest i kjeften, men jeg ville ringt politiet med en bekymringsmelding fordi han er aggressiv mot folk, mannen altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke til å kopiere innlegg, @Margrete. Ja, ut fra hvordan jeg oppfatter eieren og hundeholdet, så sår det en sterk tvil om det er et godt hundehold både utad og innad, egentlig. Da er vel jeg pliktig til å sende en bekymringsmelding, trodde jeg. Det er litt uklart for meg hvor hen den bekymringsmeldingen primært burde sendes. Jeg vet ikke hvor godt instanser arbeider sammen heller. Jeg skal ta telefonen til politiet, og høre hvor de mener den bekymringsmeldingen bør meldes. De geileder meg sikkert videre hvor varslingen skal inn hen. Kanskje bør det registreres flere steder også, jeg aner ikke. Nei, et psykisk eller fysisk lidelse/sykdom er ikke sett i sammenheng med et dårlig dyrehold, men i denne saken synes jeg det grunner som taler for bekymring. Hvis du oppfattet at jeg mente det slik at alle med fysiske og psykiske lidelser har dårligere dyrehold, da må jeg beklage. Det var ikke min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring politiet, det kan hende de har fått flere meldinger om han, da kan de også evt kontakte psykeriatisk og sjekke om han har noen historie der.

Som andre sier så virker det bare som det ligger i kjeften hans, men man skal ikke være for sikker på det altså...

Dersom han kommer seg løs en gang til og ikke har på seg selen, og virker truende, så ville jeg sparket den.

Du sparker rett under der hvor ribbeina slutter og magen "begynner" å gå oppover, legger du inn et godt spark der så vil den garantert stoppe opp og du får sjansen til å få manøvrert den ;)

Jeg er ikke for at man skal sparke hunder, altså, men som selvforsvar så er det et godt knep :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...