Gå til innhold
Hundesonen.no

En rar eldre mann med ustabil bikkje i nabolaget


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg er litt småfrustrert, fordi jeg er redd både en ustabil eier og den aggressive hunden hans. Vi treffer på de bare tidvis. Den hunden hans liker å spise andre store hanner til frokost, (eieren skriker om hundedrap!) så eieren snurrer båndet rundt nærmeste tre og tviholder. Samtidig roper eieren ut stygge ord som om at det er alle andre sin feil at han har et problem. Alle andre er visst idioter!

Sist gang jeg møtte på dem var det ikke noe tre i nærheten, og det hadde regnet slik at underlaget var glatt. Da trynte eieren og mistet hunden. Takk og pris har den aggressive hunden hans sele, og jeg hadde flaks og fikk tak i selen til hunden hans på første forsøk + psyket ut hunden hans med et gedigent brøl. Min hund er en klok herremann, så han lystret dekk-kommando. Når han der eieren kom seg på beina, ga jeg beskjed om at han må sikre seg bedre kontroll av hunden fremover. Dette er ikke holdbart dersom hunden hans er såpass farlig for andre hunder. Da lusket han vekk med hunden sin uten å skjelle meg ut.

I dag traff jeg altså på han igjen. Han snurrer rundt nærmeste tre og begynner å skrike om hundedrap igjen. Min hund var i bånd og vi passerte de rolig. Eieren hadde en dårligere dag enn vanlig, tydeligvis. For han begynte å rope ekstra mange skjellsord. Han kom med flere underliggende trussel-utbrudd at hvis hunden hans kom seg løs, ville den drepe hunden min - og hvis jeg var glad i hunden min og ville ha den med levende hjem, da burde jeg holde godt på båndet. Jeg er litt lei av å bli ropt til på denne måten, så i dag gikk jeg på agnet og ble provosert. Jeg fortalte han at det er HANS ansvar å sikre sin hund, og det hjelper lite at jeg holder ekstra godt i min hund sitt bånd når det er HANS hund som ifølge han dreper andre hunder hvis den får mulighet. Da er dette HANS ansvar! Jeg ble kalt pappskalle, dum og lavpanna helt til jeg ikke lenger hørte stemmen hans i bakgrunnen :getlost:

Jeg tenker at dersom det er sant at hundens hans er så aggressiv at den vil gå inn for å drepe, og den er bare sikret med en sele, er det godt nok? Uten sele vet jeg at jeg ikke vil klare å fått grep på den hunden. Er den potensielt så farlig, burde den sikres bedre, eventuelt en munnkurv. En stakkars Huttra-sele kan ryke. Hva da?

Jeg vet ikke navn eller bosted til dette mennesket, men hvis jeg kan skaffe det - går det an å prøve å få påbud på munnkurv på den hunden?

En annen ting jeg lurer på er om jeg overreagerer. Hvordan hadde dere løst dette? Det frister å prøve å unngå hele fyren så godt det går an, men samtidig kjenner jeg meg veldig utrygg når jeg treffer på dem. Etter hver gang jeg har truffet på dem, så sitter skrekken i magen i flere dager etterpå.

Ble langt innlegg dette, men det var godt å få det ut og kanskje også få noen innspill :ball:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan var hunden hans da han faktisk kom seg løs? Om du klarte å grabbe tak i den og psyke den ut med et brøl, så er den neppe så "livsfarlig" som mannen skal ha det til?

Men en liten bekymringstelefon til politiet om gal mann som brøler trusler og ikke virker stabil, det tror jeg nok muligens jeg hadde tatt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det er mer naturlig å ta kontakt med det psykiatriske innsatsteamet i kommunen.

De kan da ikke gjøre noe som helst, med mindre fyren vurderes som en fare for samfunnet, og det skal veldig mye til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble faktisk overrasket over at hunden lot seg "knekke" av min håndtering, @raksha. Jeg så nemlig for meg oppspiste armer og det som verre var. Jeg vet ikke om hunden er så gal som eieren skriker ut om, men det kan også være at hunden har mer respekt/frykt for tobeinte..? Jeg slapp den ikke igjen da, men holdt den fast til eieren kom seg på beina. Det er kanskje eieren som er mest gæren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble faktisk overrasket over at hunden lot seg "knekke" over min håndtering, @raksha. Jeg så nemlig for meg oppspiste armer og det som verre var. Jeg vet ikke om hunden er så gal som eieren skriker ut om, men det kan også være at hunden har mer respekt/frykt for tobeinte..? Jeg slapp den ikke igjen da, men holdt den fast til eieren kom seg på beina. Det er kanskje eieren som er mest gæren...

Kan også hende eier auser den skikkelig opp med ropinga si. At hunden da blir ekstra "YESYES" av hele greia. Kan hende den ikke er så farlig i det hele tatt? Ville ikke tatt sjangsen på å finne det ut da, men tviler på at skrikinga til eier gjør det hele noe bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

De kan da ikke gjøre noe som helst, med mindre fyren vurderes som en fare for samfunnet, og det skal veldig mye til.

Jeg snakker ikke om å få vedkommende tvangsinnlagt, men det er de som sitter på evt dokumentasjon ift tidligere bekymringsmeldinger osv, og det er lurt å ta kontakt med fagpersoner når det åpenbart er snakk om psykiatri. Uansett så er det helt legitimt å kontakte dem i slike saker dersom naboer og andre åpenbart føler seg truet/krenket/utrygg. De vil også kunne henvise videre til politiet dersom de mener det foreligger straffbare forhold, men jeg tolker det dithen at det er et psykiatrisk tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva, der sa du det @Bølla. Mannen er nok veldig syk. Skal se om jeg finner ut om hvem han er, så tar jeg en bekymringstelefon til mattilsynet som kan sjekke ut om hunden har det bra og vurdere dette videre. Jeg skal late som han og udyret hans ikke eksisterer fremover. Hunden hans er nok aggressiv, men sikkert ikke drapsmaskin slik han skriker om (håper jeg...).

Takk, sonen :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal du ringe mattilsynet om bikkja ser ut som han har det bra? Selv om mannen kanskje ikke er helt rett skrudd sammen, så betyr ikke det at han ikke tar skikkelig vare på hunden sin. Ville du ringt mattilsynet om det var en funksjonshemmet person i rullestol med denne hunden?

Gå heller forbi med rak rygg og overse han helt. Hverken han eller hunden er jo til noen fare for dere og han har det mest i kjeften, men jeg ville ringt politiet med en bekymringsmelding fordi han er aggressiv mot folk, mannen altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke til å kopiere innlegg, @Margrete. Ja, ut fra hvordan jeg oppfatter eieren og hundeholdet, så sår det en sterk tvil om det er et godt hundehold både utad og innad, egentlig. Da er vel jeg pliktig til å sende en bekymringsmelding, trodde jeg. Det er litt uklart for meg hvor hen den bekymringsmeldingen primært burde sendes. Jeg vet ikke hvor godt instanser arbeider sammen heller. Jeg skal ta telefonen til politiet, og høre hvor de mener den bekymringsmeldingen bør meldes. De geileder meg sikkert videre hvor varslingen skal inn hen. Kanskje bør det registreres flere steder også, jeg aner ikke. Nei, et psykisk eller fysisk lidelse/sykdom er ikke sett i sammenheng med et dårlig dyrehold, men i denne saken synes jeg det grunner som taler for bekymring. Hvis du oppfattet at jeg mente det slik at alle med fysiske og psykiske lidelser har dårligere dyrehold, da må jeg beklage. Det var ikke min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring politiet, det kan hende de har fått flere meldinger om han, da kan de også evt kontakte psykeriatisk og sjekke om han har noen historie der.

Som andre sier så virker det bare som det ligger i kjeften hans, men man skal ikke være for sikker på det altså...

Dersom han kommer seg løs en gang til og ikke har på seg selen, og virker truende, så ville jeg sparket den.

Du sparker rett under der hvor ribbeina slutter og magen "begynner" å gå oppover, legger du inn et godt spark der så vil den garantert stoppe opp og du får sjansen til å få manøvrert den ;)

Jeg er ikke for at man skal sparke hunder, altså, men som selvforsvar så er det et godt knep :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...