Gå til innhold
Hundesonen.no

Om store vs. små hunder


millemonk

Recommended Posts

Jeg har fått inntrykk av at svært mange eiere av små hunder ser på store hunder som en generell trussel.

Jeg har ikke tall på de gangene småhunder har blitt satt på armen (mens eieren småjogger i motsatt retning) når de møter meg og hunden min (schæfer). Gjerne med en mumling ala; "han så sulten ut!".

Hva med dere her inne? Hva slags holdninger har dere til større hunder, og hva gjør dere om dere møter en?

Jeg må innrømme at jeg irriterer meg litt over denne type hundeeiere, spesielt dersom deres egen lille hund er av den frekke typen (min ble omtrent banka av en hyper-sjefete dvergpinscher for noen uker siden :mrgreen: ), men det hadde jo vært litt greit å få høre hva dere tenker om saken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm,nå vet jeg ikke hva slags kategori du setter whippeten i da(den er vel ikke under "liten")men svarer allikavel jeg,for jeg har hatt cocker også. :)

jeg har aldri vært redd for hunden min i møte med andre og større hunder. Ike har lekt med både grand danois,leonberger,schæfer og andre store raser.en av kompisene hans er en rottweilergutt :D kan fortelle om en litt arti episode jeg opplevde da jeg var på tur med whippetippen. jeg møtte en mann med leonberger,som vi da gikk videre sammen med,og hundene gikk løse. så kommer det en mann gående med ei løs schæfertispe.han jeg gikk sammen med skynder seg med å kalle inn hunden sin,og sier til meg"ånei,der kommer det en schæfer,de er så farlige,du må ikke la hunden din hilse,å nei..."akkurat da kom schæferen bort til Ike,snuste,og så begynte de å leke sammen! ja huff den var farlig du! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten hund, dvergschnauzer, og jeg behandler han som om han skulle vært en stor hund. Møter vi på store hunder så ber jeg Ero gå fot og tusler pent forbi den. Noen ganger får han også lov å hilse. Jeg velger å tro at eierne har kontroll over hunden sin, så derfor lager jeg ikke noe stort nummer av store hunder.

Har flere venner med store hunder(da mest jakthunder) og de leker Ero kjempefint med, selv om de kan bli litt voldsomme av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan fortelle om en litt arti episode jeg opplevde da jeg var på tur med whippetippen. jeg møtte en mann med leonberger' date='som vi da gikk videre sammen med,og hundene gikk løse. så kommer det en mann gående med ei løs schæfertispe.han jeg gikk sammen med skynder seg med å kalle inn hunden sin,og sier til meg"ånei,der kommer det en schæfer,de er så farlige,du må ikke la hunden din hilse,å nei..."akkurat da kom schæferen bort til Ike,snuste,og så begynte de å leke sammen! ja huff den var farlig du! :)[/quote']

Ikke sant! Godt å høre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke mer bekymret for å møte store hunder enn små - med andre ord: Jeg passer på uansett, fordi man ALDRI vet hvordan den møtende hunden er.... Store hunder kan være NØYAKTIG like vemmelige som små hunder kan være. Eller like hyggelige og trivelige. Forskjellen er bare at konsekvensen med å møte en stor OG ekkel hund er mye større for den minste hunden min, enn det er å møte en liten og ekkel hund!

Uansett er det greieste å ikke la hundene mine storme bort til andre, uten at jeg selv har tatt et overblikk. Eller lar andre storme bort til dem! Uansett størrelse... Jeg vil helst være i nærheten, jeg, når de møter andre hunder.

Forøvrig har jeg da til og med truffet på en eldre dame med liten hund som ble fornærmet fordi jeg kalte inn den største av hundene og holdt den ved siden av meg da vi passerte - fordi "hennes hund var neiggu ikke redd store hunder"....

Man får et atskillig mer nyansert syn på hele denne greia her når man har hatt hunder fra det virkelig store til det midlere og ned til de små. Også når de små er selvsikre og trygge fordi de hele tiden omgås alle størrelser av hund. For vi har også møtt store hannhunder som ser sitt snitt til å fly på en mindre hund, der de ikke tør å fly på de større...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er veldig sint/redd for store hunder. Så hun gryyyler når hun ser en annen hund. Men jeg tar henne ikke på armen forde. Jeg går ut til siden og holder henne med kort bånd slik at de kan passere uten noe videre dikkedarier. Hvis den andre hunden kommer mot oss så spør jeg om det er hannhund eller tispe. Hvis det er tispe så sier jeg at hunden min er ganske hissig. Hvis deres hund er det samme så går vi forbi hverandre. Hvis det er en hannhund så får de hilse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en storpuddel, men nesten hver sommer passer jeg ei tibetansk terrier tispe.. Kommer det en stor hund i mot'a, gjør jeg ingenting. Hu går som regel løs sammen med meg på tur, og kommer hvis jeg går i fra hu. Hu er flink med andre hunder og jeg stoler på'a. Hu kommer når jeg roper(hvis jeg er langt nok unna).. Hvis hu ikke kommer, løfter jeg'a ikke opp, men jeg tar'a i halsbåndet og fører hu bort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ser det ut til at du har schæfer? Du møter en del fordommer bare der vil jeg tro.. :)

Nå er det sånn at jeg er av den formening at en cavalier som min ikke trenger flere opplevelser av å bli flydd på av hannhunder i stormgalopp mot oss med "grisebanke" kroppspråk, da jeg antar det ikke faller ut til hans fordel.han tar foreløbig ikke igjen.. Sånn vil jeg fortsette å ha det, takk..

Så ved møte av løse hunder som kommer bardus på, så foretrekker jeg å løfte opp og bli tatt for teit tante enn å ta risken på en smell.

den dagen folk får såpass kustus på pelsen at de kan vente med å slippe hunden til min til de får spurt, den dagen slutter jeg å tenke på løfting som et alternativ også.. [-X [-X

De aller fleste hundemøter går jo bra, både fordi de fleste hunder kun vil hilse og leke , og fordi hysteri og forventlng om trøbbel som hovedregel hos oss eiere bare fører til utriveligeheter.De leser jo kroppsspråket vårt bedre enn vi gjør!

men er jeg i tvil -så gambler jeg ikke , nei.. :scared: :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke noe har med størrelsen å gjøre :) men så må jeg innrømme at jeg er skeptisk til schæfer siden jeg kun har hatt dårlige opplevelser med den :D Men det finnes helt sikkert gode schæfere! bare jeg som har fått en støkk, derfor jeg er litt skeptisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minsten her liker stort sett ikke hunder i det heletatt hun. Er ikke sånn liten uforskamma kjeftesmelle, men hun foretrekker å få gå i fred. De gangene vi har hatt "uhell" i oslo har den andre hunden gått på Aro alle gangene, heldigvis, for det har vært boxer og dalmis. Lille snuppa mi kan liksom ikke stille opp mot dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm..

Har egentlig ingen spesielle holdninger til store hunder, for meg kommer det mer an på personlighet. Har ingenting imot hverken store eller små hunder, kommer an på oppførsel. Jeg har en liten miniatyrhund som ikke tåler allverden, så jeg lar den ikke hilse på alt som kan krype og gå for å si det sånn. Jeg har mått nok av alt annet enn forståelsesfulle "storhundeiere" jeg også, som kjefter på meg hvis jeg ikke vil la hunden deres hilse på min. "Du må bare la de ordne opp selv" Sier de, mens beistet deres river og sliter i båndet, nei takk sier jeg...

Kan du forstå det?

Hva jeg gjør når jeg møter en stor hund? Ingenting..? Gjør ingenting uansett hva slags hund jeg møter. Men hvis den andre hunden er løs, og eier er ute av syne eller hunden er ute av kontroll, så kan jeg finne på å løfte hunden min og gå vekk, ja. Fortell meg gjerne hva du mener er galt med det.

Storhundhets går andre veien også, det er nok minst like mange småhundhetsere der ute :D

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opp på armen kommer hun i allefall ikke! Hun er allerede litt skeptisk for store hunder, så det ville nok bare gjort saken verre. Dersom jeg ser en stor hund og det ikke ser ut til at eieren har helt kontroll, går bare Chica og jeg på andre siden av veien. Men ellers prøver jeg å la Chica få hilse på så mange store hunder som mulig. Og det hjelper for skeptisken hennes, det gjør det :)

Men kan skjønne dersom en som har en veldig liten rase og møter en sankt bernard, grand danois eller andre veldig store raser, at en kan bli litt skeptisk.. Tenk om den lille blir tråkket på eller at den store slenger med labben for å leke..!? :scared:

Men må også legge til at noen av eierne til de store hundene, ikke vil la Chica få hilse på hunden deres.. Og da kan man jo snu spørsmålet litt, er eierne til store hunder skeptiske til de små rasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sant nok..

Flere storhundeiere er vel redd for de små nettoppn fordi de kan skades lett, eller at hundene selv synes de er uberegnelige..

kjøper ikke teorien om at store hunder tror små hunder er byttedyr...

De kan nok ønske dem av dage, men som hunder, ikke snåle kaniner eller kattskinn.. :lærer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er wheaten en mellomstor rase så er enkelt å hilse på både store og små hunder og har aldri hatt noen problemer med det. Annet en at Nena kaster seg fram for å gi hundene et vennlig dunk i sida før hu roer seg.. og da blir ofte små hunder redde, dumme hunden min :roll: :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er wheaten en mellomstor rase så er enkelt å hilse på både store og små hunder og har aldri hatt noen problemer med det. Annet en at Nena kaster seg fram for å gi hundene et vennlig dunk i sida før hu roer seg.. og da blir ofte små hunder redde' date=' dumme hunden min :roll: :D[/quote']

Chessea i et nøtteskall.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg løfter ikke Miko opp når det kommer folk som har kontroll på sine hunder.

Kommer det en løs hund uten eier som jeg ikke kjenner noe til løfter jeg Miko opp.

Men prøver å gjøre det før han legger merke til den andre, for da vet han ikke grunnen.

Vet mange syns det er dumt at jeg løfter han når det kommer en løs hund, men jeg vil ikke at en annen hund skal i værste fall "fillesiste" Miko.

Jeg har fått endel komentarer fra folk med store hunder: Der er det jo middags mat jo, Det der kan man ikke kalle hund osv..

Men jeg syns det er kjempe greit å la Miko hilse på andre hunder, store og små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ingenting imot store eller småe hunder, men ser på en hund som en hund. det jeg derimot ser på er hvordan hunden oppfører seg, og om eieren har kontroll. jeg har en liten hund, en 5 mnd jrt. og en mellomstor blandingshund (golden retriever størrelse) og begge går ilage store og små hunder.

det kan nok ikke være gøy når andre går omveier for å unngå dere med typiske "fordom-hunder" ala rottweiler, schafer, amstaff...

måtte bare legge inn disse søte bildene. det er Kiza og en 10 mnd gammel rottweiler. og på det andre bildet er en 2 år gammel rottweiler på 57 kg...

HPIM0543.JPG

HPIM0546.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selv om jeg har 2 små hunder så har jeg ingenting i mot store hunder, liker store hunder kjempe godt og har også en litt stor en selv, en flatcoat. Jeg lar mine små hunder hilse på store hunder, for jeg ser ikke på størrelsen på hunden, men på personligheten og om den er snill. Pia som er kjempe liten er kjempe kompis med en stor og hann schæfer, som er kjempe snill, de leker og sleiker på hverandre, har de alltid under oppsyn når de holder på og bryter inn om det blir for herjete og voldsomt for Pia. Det er ikke størrelsen det kommer an på, men personligheten og gemyttet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løfter ikke opp hunden min bare fordi at vi møter på en stor hund nei. Behandler han ikke anderledes enn jeg ville ha gjort om han var stor. :wink:

Må fortelle en liten historie med det samme her. :)

Et vennepar av meg har en liten Kooiker. Gubben skal på narvesen og parkerer bilen med hunden i på den andre siden av gata. Når han kommer tilbake til bilen og åpner døra så smetter hunden ut, løper over veien (heldigvis kom det ingen bilder da), og løper rett mot noen som står med en Boxer. De med boxeren ble så redd den lille hunden at de løfter boxeren opp i armene sine. Tenk for et SYN da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to små hunder, men er ikke så opptatt av størrelsen på andre hunder. Møter vi en fremmed hund ser jeg mer på hvordan hund/eier oppfører seg enn hvor stor hunden er. Men jeg prøver å være litt forsiktig rundt store, viltre valper som ikke har helt kontroll over hvor de planter labbene sine hen, selv om de bare vil leke. Kommer det en hund jeg ikke vil at de skal hilse på, går jeg heller i mellom fremfor å løfte opp hundene.

99% av småhundeierne jeg kjenner er heller ikke redde for/skeptiske til større hunder. (Grunnen er kanskje at det er så mye hunder på de stedene vi pleier å gå, at de som er redde sannsynligvis holder seg unna?) Derimot kjenner jeg noen eiere av både store og små hunder som er skeptiske til schæfer. Det er som regel ikke pga av fordommer, men fordi de har hatt ubehagelige opplevelser med dem. Men selv har vi både schæfer, amstaff, rottweiler og dobermann blant våre hundevenner. Som sagt er jeg mer interessert i hvordan en hund oppfører seg, enn rase og størrelse .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har som kjent en schæfertispe.. og har mange ganger møtt folk med fordommer...

men kan ikke si jeg bryr meg så veldig...

jeg behandler ikke toya noe annerledes om hu hadde vært dobbelt så stor eller om hu hadde vært liten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to små hunder, men er ikke så opptatt av størrelsen på andre hunder. Møter vi en fremmed hund ser jeg mer på hvordan hund/eier oppfører seg enn hvor stor hunden er. Men jeg prøver å være litt forsiktig rundt store, viltre valper som ikke har helt kontroll over hvor de planter labbene sine hen, selv om de bare vil leke. Kommer det en hund jeg ikke vil at de skal hilse på, går jeg heller i mellom fremfor å løfte opp hundene.

99% av småhundeierne jeg kjenner er heller ikke redde for/skeptiske til større hunder. (Grunnen er kanskje at det er så mye hunder på de stedene vi pleier å gå, at de som er redde sannsynligvis holder seg unna?) Derimot kjenner jeg noen eiere av både store og små hunder som er skeptiske til schæfer. Det er som regel ikke pga av fordommer, men fordi de har hatt ubehagelige opplevelser med dem. Men selv har vi både schæfer, amstaff, rottweiler og dobermann blant våre hundevenner. Som sagt er jeg mer interessert i hvordan en hund oppfører seg, enn rase og størrelse .

Som små-og ganskestor-hundeier kjenner jeg meg igjen i kategorien skissert ovenfor. :P Ser i grunnen mest ann eierne, og kombinasjon rase-eier, og ikke størrelsen på hunden.

Begge mine hunder er også usikre på schæfere (grunnet en rekke passeringer av Cujo´er i schæferklær). Andre store og veldig store hunder er helt ok, ja, untatt ukjente rottweiler hanner for den ene hunden (pga bitt som valp).

OT: Velkommen Havana! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

jeg er nok det man kan kategorisere for "mini" hundeeier. Hunden min har en match vekt på knappe 2 kg :thumbs:

Hun er veldig redd andre hunder, untat sin egen rase. Hun trenger ca 5-10 minutter å"varme" opp med den andre hunden. Etter det er hun leken som bare det. Men kommer det løse hunder løpende uten kontroll tar jeg henne på armen. Det har vert flere epuisoder hvor jeg ikke så den løse hunden og den puffet til lilly. Lilly begynnte å skrike så høyt at stemmen hennes forsvant og hun tisset på seg av redsel. Etter slike episoder måtte vi begynne med sosialiseringen forfra igjen....

Så jeg tar hene på armen ved løse hunder! For hun er altfor redd, når jeg fikk henne sa jeg at jeg aldri kommer til å gjøre dette men med slike episoder ble jeg simpelthenn nødt til å gjøre det. :) Desverre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nadia er bare seks mnd, og jeg har latt henne hilse på hunder av alle størrelser, så hun tror at alle hunder er snille og greie. Vi har vært så heldige at vi enda ikke har hatt et eneste negativt hundemøte, og jeg har aldri vært nødt til å ta henne på armen (med unntak av når hun var åtte til ti uker og syntes at allt her i verden var så skummelt at om hun ikke fikk sitte på armen så prøvde hun å gjemme seg under skosålene mine når vi var ute å gikk)

Det hender at hun bjeffer på andre hunder, men det er i situasjoner da jeg ikke lar henne komme bort til den andre hunden.

Vet ikke om det bare er sånn her jeg bor, men det er ikke så mange som går med løse hunder, untatt i skogen da. Men det er klart at om jeg treffer en løs hun uten eier i synlig nærhet, som viser negative tendenser, uansett om den er stor eller liten av størrelse, ville jeg nok løfte henne opp. Vet at det ikke er anbefalt, men jeg tror nok beskytterinstiktet ville satt seg på autopilot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...