Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Donna fikk infeksjon ved 1.løpetid. Dyrlege trodde det var i livmor, men det var i skjeden, grunnet en hudbarriere der blod så vidt passerte. Den er fjernet. Dyrlege og jeg har fulgt henne med argusøyne, vil for alt i verden beholde henne som hun er. Og håper det beste, infeksjonen har antakelig lagd litt arrdannelse. Ovenikjøpet, jeg syns hun aldri kom seg etter infeksjonen, og holdt fast at noe var galt.

Etter lang tid uten at hun ble sitt gamle jeg, ba jeg om prøve av sekret i forkant av fjerning av barrieren. Tross det luktet ikke, og var ikke noe sekret, egentlig. Da det ble dyrket, viste seg at hun forsatt hadde bakterieinfeksjon i skjeden, holdt i sjakk av immunforsvaret. En bakterie som er normal i tarmen, og resistent mot de fleste antibiotika. Hun hadde fått antibiotika i kategori "virker dårlig". Fikk rett antibiotika, ny prøve og var frisk.

Jeg syns hun har blødd veldig lenge nå. (?) Det var litt lukt etter en uke, blodet var tykt. Jeg syns hun var dårlig, dyrlegen mente det var hormoner. Men fikk stikkpiller i tre dager, for normal bakterieflora / ph-verdi. Da ble hun seg selv.

Første dag med blødning nå, var 19.april. 2 uker altså. Hun er fin form, spiser, drikker vann, logrer med halen under lydighetsøvelser (som hun elsker, så det kan være lureri). Leting etter tennisball, full innsats. Blodet er tynt og lyserødt, men det kommer mye. Er det normalt? Hun virker opplagt og glad. Blodet lukter ikke. Eneste forandring i adferd, er mindre fart i lek med valpen. Ellers jobber hun hardt for å lære han jakt og underkastelse, sprette opp og få overtaket, det er valpen blitt dyktig i. Hun løper ikke i lek med valpen nå, men ligger på ryggen, bruker likevel mye energi, sparker med beina, spreller i mot, oppdrar han litt, da, rolig.

Hvor mye og hva skal hun trene under løpetid. Dyrlegen har sagt småturer på en 20 minutts tid. Det går ikke, hun får en depresjon. Greit vi går turer, hun syns det er kjedelig, blir irritert og vil hjem. Jeg tar henne ut en time på kvelden i langline, bare trav, men hun er intens, og leter etter ball. Dyrlegen sa det ikke var bra, og 1 times "arbeid" er for lenge. Hun er energisk.

Men å la henne styre på uten mål og mening går ikke, det må være en jobb, ellers finner hun bare på noe selv. Jeg syns 20 min tur om morgen, så lydighet, og snuse etter maten, søke litt i bakhagen + en time om kvelden, er minimum. Hun leker med valpen 5-7 minutt to ganger dagen. Ellers er de adskilt.

Er det å overbelaste?

Skrevet

Første dag med blødning nå, var 19.april. 2 uker altså. Hun er fin form, spiser, drikker vann, logrer med halen under lydighetsøvelser (som hun elsker, så det kan være lureri). Leting etter tennisball, full innsats. Blodet er tynt og lyserødt, men det kommer mye. Er det normalt? Hun virker opplagt og glad. Blodet lukter ikke. Eneste forandring i adferd, er mindre fart i lek med valpen. Ellers jobber hun hardt for å lære han jakt og underkastelse, sprette opp og få overtaket, det er valpen blitt dyktig i. Hun løper ikke i lek med valpen nå, men ligger på ryggen, bruker likevel mye energi, sparker med beina, spreller i mot, oppdrar han litt, da, rolig.

Hvor mye og hva skal hun trene under løpetid. Dyrlegen har sagt småturer på en 20 minutts tid. Det går ikke, hun får en depresjon. Greit vi går turer, hun syns det er kjedelig, blir irritert og vil hjem. Jeg tar henne ut en time på kvelden i langline, bare trav, men hun er intens, og leter etter ball. Dyrlegen sa det ikke var bra, og 1 times "arbeid" er for lenge. Hun er energisk.

Men å la henne styre på uten mål og mening går ikke, det må være en jobb, ellers finner hun bare på noe selv. Jeg syns 20 min tur om morgen, så lydighet, og snuse etter maten, søke litt i bakhagen + en time om kvelden, er minimum. Hun leker med valpen 5-7 minutt to ganger dagen. Ellers er de adskilt.

Er det å overbelaste?

Løpetid er ingen sykdom så fremt de ikke har livmorbetennelse eller andre infeksjoner, så det er vel bare å la henne trene og kose seg om hun har lyst og energi til det? Jeg har aldri begrenset mine tisper når de har løpetid, nesten tvert i mot. De har vært veldig oppessen og "på" under løpetid, mine tisper, så jeg har i hvert fall ikke redusert aktivitetsnivået.

Hvor mye en tispe blør under løpetid er helt individuelt. Noen blør mye, andre lite.

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Jeg gjør ingen forsjell på hundene mine under løpetiden, men tar hensyn til andre med hannhund. Trener akkurat like mye mentalt og fysisk som før.

Eneste jeg gjor forsjell på var min eldste som etter to keisersnitt viste seg å være tydelig smertepåvirket med å balle seg sammen o.l. men hun var syk pga arrvev og tålte ikke den hovene livmoren og alt som skjedde. Hun ble kastrert.

Eneste perioden jeg tar litt hensyn er den perioden de er litt falsk drektig, men da er det kravene jeg tar hensyn til: jeg vet at konsentrasjonene ikke er 100% selv om hun prøver, og jeg vet at farten i kroppen ikke er som normalt-men hun gjør så godt hun kan. Hunder har hormoner akkurat som oss. Verken vi eller hundene er syke ved normale hormoner, men har behov for litt mentale hensyn og forståelse. :) Treningsmengden fysisk går ikke ned den perioden, ikke mentale treningsmengden heller-men jeg kjenner hunden så godt at jeg vet årsaken til dagens feil uansett hvor hardt hun prøver.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...