Gå til innhold
Hundesonen.no

Komplisert hundehold, trenger innspill


Iggy
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Desverre for deg så er jeg enig med Belgerpia. En hund høy på stress som har bitt og blir omplassert og biter så den skader skikkelgi nei la den helelr få slippe. Det er grisevondt der og da men i det lange løp så tror jjeg du gjør rett med å la hunden slippe og heller skaffe deg en som kan bli en fin del av fammilien

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

I know. Du har rett.

Vet jo ikke engang hvordan man går fram. Ringer man vet og bestiller avliving, liksom? Høres jo makabert ut... :hmm: Og hva om de protesterer, hun er ikke fysisk syk.

Blir labbis neste, altså. Himmel. Etter solide linjer. Som skal studeres. Nøye.

Ringer og bestiller. Du har tusen grunner elelr noe sant, tenk på all bitingen og at nå får damen ro og fred. Når du går inn til timen så betaler du gjerne først. SÅ går veten ut og setter første sprøyte ute hos oss. Så vandre vi rundt og komemr på et bakrom for siste reis i fred og ro.

Det kan være litt forskjellig hvordan dem gjør ting men gjør ferdig alt av papirer og betaling før du tar med hunden inn. Det var ikke noe godt da jeg for mange år siden gjorde det andre vegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Iggy Volvo er sånn hunder skal være... Ang. veterinæren så har de nok vært borti lignende før og dere gjør jo det rette for hunden også. Hun lever med et stress, og må passe på hele tiden. Det er nok ikke godt.

Stor trøsteklem :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I know. Du har rett.

Vet jo ikke engang hvordan man går fram. Ringer man vet og bestiller avliving, liksom? Høres jo makabert ut... :hmm: Og hva om de protesterer, hun er ikke fysisk syk.

Blir labbis neste, altså. Himmel. Etter solide linjer. Som skal studeres. Nøye.

ikke gjør som jeg gjorde. Trente bikkja ( med positive metoder) så den var trygg som et fjell rundt meg før den plutselig i en alder av 2 år skulle spise et barn som passerte.

Da først skjønte jeg omfanget av galskapen.

Og ikke før hunden var borte skjønte jeg HVOR slitsomt det var med en sånn hund.

Beklager å si det, men jeg tror du finner svært få som VET hva det vil si å ha en sånn hund som påtar seg å ta i mot en sånn hund.

Og vil du gi den bort til noen som ikke vet hva de går til?

Det er kjipt, og man blir uendelig glad i de, men noen ganger er regnbuebroen et godt valg :hug:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I know. Du har rett.

Vet jo ikke engang hvordan man går fram. Ringer man vet og bestiller avliving, liksom? Høres jo makabert ut... :hmm: Og hva om de protesterer, hun er ikke fysisk syk.

Blir labbis neste, altså. Himmel. Etter solide linjer. Som skal studeres. Nøye.

Har lest tråden men ikke svart, da blant annet Belgerpia sier mye av det jeg tenker.

ang bestilling av time til veterinær så er det bare å ringe, de har (garantert) vært borti mange lignende tilfeller før, og de kommer ikke til å protestere og nekte dere å avlive.

Stor klem, det er ingen lett avgjørelse, men det høres ikke ut som hverken dere eller hunden er tjent med ting slik det er nå :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å slippe å forklare, si det som det er, jeg har en hund som skal avlives, hun er vurdert av adferdskonsulent. Spør hvordan en gjør det, med tanke på barna. Dyrleger har ofte erfaring med det.

Jeg har opplevd at dyrleger har begynt spørre hva vi hadde prøvd etc. Du er selv i stand til å vurdere når en hund skal avlives. (Jeg la på røret, ringte en annen).

Det er viktig at barna forstår grunnen for avliving. Det er ikke deres feil, de har ikke gjort noe galt. (Alle gjør feil med sin hund). Men en god hund tåler mye.

Dette er problemer som ikke kan rettes opp, dessverre. Det er uendelig trist, men en del av livet og ansvaret med å ha hund. Fokuser på alt som har gitt glede, gode minner, destod større blir tapet. Og det er lov å føle lettelse. En klem til dere alle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det over. Var heldig og møtte på en flott vet som tok seg tid til å snakke lenge med meg, trygge meg på valget og trøste litt. Trenger litt tid nå på å komme meg ovenpå igjen, har mista litt selvtillit i forhold til hund. Vil jeg klare ny hund? Tenk om det samme vil skje igjen? At det er jeg som ikke fikser og ødelegger? Har sånne tanker, men vet med meg selv at med tid vil det roe seg. Er rått og nytt enda.

Takk for alle støttende ord alle sammen :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:console:

Jeg er vokst opp med en border collie med mye av de samme problemene som din hadde og jeg skjønner veldig godt tankegangen din rundt det om det vil skje igjen.Jeg var livredd for om min neste hund også skulle bli slik, men heldigvis har jeg nå verdens snilleste lille hund! Helt motsatt av gamlemor. Og det er jeg helt sikker på at dere også får! Det er en helt annen verden når det gjelder hundehold :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det over. Var heldig og møtte på en flott vet som tok seg tid til å snakke lenge med meg, trygge meg på valget og trøste litt. Trenger litt tid nå på å komme meg ovenpå igjen, har mista litt selvtillit i forhold til hund. Vil jeg klare ny hund? Tenk om det samme vil skje igjen? At det er jeg som ikke fikser og ødelegger? Har sånne tanker, men vet med meg selv at med tid vil det roe seg. Er rått og nytt enda.

Takk for alle støttende ord alle sammen :flowers:

Som jeg nevnte i den andre tråden, har dere vurdert en voksen omplasseringshund?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yup, og er i kontakt med en solid oppdretter nå med en 3-år gammel hund til omplassering. Men - hanne. Var liksom bestemt på tispe. Vil likevel dra og hilse på. Må bare lande litt først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yup, og er i kontakt med en solid oppdretter nå med en 3-år gammel hund til omplassering. Men - hanne. Var liksom bestemt på tispe. Vil likevel dra og hilse på. Må bare lande litt først.

For det første :hug:

For det andre bruk tid og land litt. Fint at du har tatt kontakt med oppdretter, men vær nøye med å møte de forskjellige individene, spørr mye rundt omstendighetene og kjenn på magefølelsen :flowers:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yes. Her skal det undersøkes nøye. Skal gjøre alt for ikke å gå på en smell igjen av denne typen. Unner ingen å måtte ta den avgjørelsen, og måtte dra til vet og levere. Var beintøft og tungt, er temmelig opprevet. Så jeg avventer, må fordøye dette litt. Er veldig åpen for fòravtale og/eller voksen hund til omplassering. Fra oppdretter. Men god oppfølging. Volvo. Saab. Lada. Så kan jeg ha Porsche-hund om noen år, når situasjonen hjemme er mindre krevende.

Men hund skal i hus igjen om ikke lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...