Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet

Desverre for deg så er jeg enig med Belgerpia. En hund høy på stress som har bitt og blir omplassert og biter så den skader skikkelgi nei la den helelr få slippe. Det er grisevondt der og da men i det lange løp så tror jjeg du gjør rett med å la hunden slippe og heller skaffe deg en som kan bli en fin del av fammilien

Guest lijenta
Skrevet

I know. Du har rett.

Vet jo ikke engang hvordan man går fram. Ringer man vet og bestiller avliving, liksom? Høres jo makabert ut... :hmm: Og hva om de protesterer, hun er ikke fysisk syk.

Blir labbis neste, altså. Himmel. Etter solide linjer. Som skal studeres. Nøye.

Ringer og bestiller. Du har tusen grunner elelr noe sant, tenk på all bitingen og at nå får damen ro og fred. Når du går inn til timen så betaler du gjerne først. SÅ går veten ut og setter første sprøyte ute hos oss. Så vandre vi rundt og komemr på et bakrom for siste reis i fred og ro.

Det kan være litt forskjellig hvordan dem gjør ting men gjør ferdig alt av papirer og betaling før du tar med hunden inn. Det var ikke noe godt da jeg for mange år siden gjorde det andre vegen.

Skrevet

@Iggy Volvo er sånn hunder skal være... Ang. veterinæren så har de nok vært borti lignende før og dere gjør jo det rette for hunden også. Hun lever med et stress, og må passe på hele tiden. Det er nok ikke godt.

Stor trøsteklem :hug:

Skrevet

I know. Du har rett.

Vet jo ikke engang hvordan man går fram. Ringer man vet og bestiller avliving, liksom? Høres jo makabert ut... :hmm: Og hva om de protesterer, hun er ikke fysisk syk.

Blir labbis neste, altså. Himmel. Etter solide linjer. Som skal studeres. Nøye.

ikke gjør som jeg gjorde. Trente bikkja ( med positive metoder) så den var trygg som et fjell rundt meg før den plutselig i en alder av 2 år skulle spise et barn som passerte.

Da først skjønte jeg omfanget av galskapen.

Og ikke før hunden var borte skjønte jeg HVOR slitsomt det var med en sånn hund.

Beklager å si det, men jeg tror du finner svært få som VET hva det vil si å ha en sånn hund som påtar seg å ta i mot en sånn hund.

Og vil du gi den bort til noen som ikke vet hva de går til?

Det er kjipt, og man blir uendelig glad i de, men noen ganger er regnbuebroen et godt valg :hug:

  • Like 2
Skrevet

I know. Du har rett.

Vet jo ikke engang hvordan man går fram. Ringer man vet og bestiller avliving, liksom? Høres jo makabert ut... :hmm: Og hva om de protesterer, hun er ikke fysisk syk.

Blir labbis neste, altså. Himmel. Etter solide linjer. Som skal studeres. Nøye.

Har lest tråden men ikke svart, da blant annet Belgerpia sier mye av det jeg tenker.

ang bestilling av time til veterinær så er det bare å ringe, de har (garantert) vært borti mange lignende tilfeller før, og de kommer ikke til å protestere og nekte dere å avlive.

Stor klem, det er ingen lett avgjørelse, men det høres ikke ut som hverken dere eller hunden er tjent med ting slik det er nå :hug:

Skrevet

For å slippe å forklare, si det som det er, jeg har en hund som skal avlives, hun er vurdert av adferdskonsulent. Spør hvordan en gjør det, med tanke på barna. Dyrleger har ofte erfaring med det.

Jeg har opplevd at dyrleger har begynt spørre hva vi hadde prøvd etc. Du er selv i stand til å vurdere når en hund skal avlives. (Jeg la på røret, ringte en annen).

Det er viktig at barna forstår grunnen for avliving. Det er ikke deres feil, de har ikke gjort noe galt. (Alle gjør feil med sin hund). Men en god hund tåler mye.

Dette er problemer som ikke kan rettes opp, dessverre. Det er uendelig trist, men en del av livet og ansvaret med å ha hund. Fokuser på alt som har gitt glede, gode minner, destod større blir tapet. Og det er lov å føle lettelse. En klem til dere alle.

  • Like 1
Skrevet

Da er det over. Var heldig og møtte på en flott vet som tok seg tid til å snakke lenge med meg, trygge meg på valget og trøste litt. Trenger litt tid nå på å komme meg ovenpå igjen, har mista litt selvtillit i forhold til hund. Vil jeg klare ny hund? Tenk om det samme vil skje igjen? At det er jeg som ikke fikser og ødelegger? Har sånne tanker, men vet med meg selv at med tid vil det roe seg. Er rått og nytt enda.

Takk for alle støttende ord alle sammen :flowers:

Skrevet

:console:

Jeg er vokst opp med en border collie med mye av de samme problemene som din hadde og jeg skjønner veldig godt tankegangen din rundt det om det vil skje igjen.Jeg var livredd for om min neste hund også skulle bli slik, men heldigvis har jeg nå verdens snilleste lille hund! Helt motsatt av gamlemor. Og det er jeg helt sikker på at dere også får! Det er en helt annen verden når det gjelder hundehold :hug:

Skrevet

Da er det over. Var heldig og møtte på en flott vet som tok seg tid til å snakke lenge med meg, trygge meg på valget og trøste litt. Trenger litt tid nå på å komme meg ovenpå igjen, har mista litt selvtillit i forhold til hund. Vil jeg klare ny hund? Tenk om det samme vil skje igjen? At det er jeg som ikke fikser og ødelegger? Har sånne tanker, men vet med meg selv at med tid vil det roe seg. Er rått og nytt enda.

Takk for alle støttende ord alle sammen :flowers:

Som jeg nevnte i den andre tråden, har dere vurdert en voksen omplasseringshund?

  • Like 1
Skrevet

Yup, og er i kontakt med en solid oppdretter nå med en 3-år gammel hund til omplassering. Men - hanne. Var liksom bestemt på tispe. Vil likevel dra og hilse på. Må bare lande litt først.

Skrevet

Først av alt..... :hug:

Ellers slår jeg også et slag for en voksen omplasseringshund. Jeg har også det og har aldri angret på det valget :) Ikke er jeg spesielt glad i valpetiden eller puberteten heller... :)

  • Like 2
Skrevet

Yup, og er i kontakt med en solid oppdretter nå med en 3-år gammel hund til omplassering. Men - hanne. Var liksom bestemt på tispe. Vil likevel dra og hilse på. Må bare lande litt først.

For det første :hug:

For det andre bruk tid og land litt. Fint at du har tatt kontakt med oppdretter, men vær nøye med å møte de forskjellige individene, spørr mye rundt omstendighetene og kjenn på magefølelsen :flowers:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Yes. Her skal det undersøkes nøye. Skal gjøre alt for ikke å gå på en smell igjen av denne typen. Unner ingen å måtte ta den avgjørelsen, og måtte dra til vet og levere. Var beintøft og tungt, er temmelig opprevet. Så jeg avventer, må fordøye dette litt. Er veldig åpen for fòravtale og/eller voksen hund til omplassering. Fra oppdretter. Men god oppfølging. Volvo. Saab. Lada. Så kan jeg ha Porsche-hund om noen år, når situasjonen hjemme er mindre krevende.

Men hund skal i hus igjen om ikke lenge.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...