Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresser inne


buddy13
 Share

Recommended Posts

Hannhunden min på 1 år har begynt å stresse endel inne. Dette pågår når samboeren min er offshore (dvs ca 14 dager av gangen), og hunden er stressa når han er borte, tydeligvis.

For å utdype: Hunden er egentlig en veldig hyggelig kar. Vi har hatt våre problemer, men jeg har gått på kurs, og fått tips og hjelp, og fått utrettet mye bra. Han er blanding av terrier og puddel, så han er til tider litt stri, samtidig som han kan være litt nervøs. For inntil ca en måned siden var han drømmehunden, rolig, lydig og grei. Men nå er han helt i 170, både ute og inne. Løper, "sladder rundt", drar i båndet, peser, bjeffer, piper+++. Hormoner? Jeg vet ikke.

Ute går vi selvsagt vanlig tur, men nå har vi begynt med litt trening via hundeklubben, samt spor. Han kan dra endel og stresse litt i bånd, men det jobber vi godt med, og han har veldig gode dager veldig ofte :)

Inne derimot…. Han løper mye rundt, skal følge med i alle vinduer (vi bor i et boligfelt med endel trafikk av folk, dyr og biler). Han peser, bjeffer og fjaser. Dersom denne "aktiviteten" blir kjedelig, så retter han seg mot meg - bjeffer, napper meg i beina, krafser og piper. Mye av dette kan være fordi jeg for tiden sitter hjemme og fullfører masteroppgaven min, og jeg kan se for meg at jeg er fryktelig kjedelig der jeg sitter på kontoret og trykker på dataen, men ja.

Vi har helt fra han var liten praktisert ro inne. Dvs vi kan pludre og leke litt, men ikke løping og bjeffing og bråk, det tar vi ute. Dette har fungert godt, men det han driver med nå er rent stress og "jeg-må-følge-med-på-alt! og kjedsomhet.

Jeg har prøvd å gi han tyggeleke/bein, og det funker noen minutter, men så går han lei. Har også prøvd å sette han i et eget rom (han er vant til å være alene), men når han vet at jeg er i huset, så er han helt gal. Samme om han sitter i buret sitt, han skriker og hyler så naboene vel lurer på hva jeg gjør.

Noen gode råd til hva jeg skal gjøre? "Løsningen" er jo at jeg flytter hjemmekontoret mitt til mitt vanlige kontor, ergo at han blir alene (han er rolig, vi har filmet han), men jeg vil ha en hund som er rolig også om jeg må sitte opptatt med noe i sofaen. Husarbeid etc. driter han i, det er dette at jeg sitter stille og JOBBER han fjaser sånn for, tydeligvis (?).

Jeg må understreke at han er roligheta selv når mannen er hjemme. Vi har snakket mye om dette, og vi prøver å finne ut hva vi kan gjøre slik at han er mer rolig når jeg er hjemme alene med han. Vi har allerede kontaktet klubben og fått endel råd der, men jeg vil gjerne ha tips fra dere. Nesten alle jeg har pratet med mener dette skyldes "fjortis"-oppførsel, men er det virkelig ingenting jeg kan trene på / gjøre mtp. innestress? Eller må jeg bare vente til (om..?) det går over?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.Jeg vil råde deg til å gjøre dressurøvelser inne.Mange korte intervaller på ca 7-10 min fordelt på mange ganger i løpet av dagen.Da blir hunden psykisk sliten,og vil automatisk roe seg:-) Jeg tror også at mye av stresset kommer av at ene familiemedlemmet er borte som du nevnte,og da trengs det rett og slett annet å få tankene over på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å bare vente han ut, ignorere han og når han slapper av så finner dere på noe? Isak var helt ram på det der da han var liten. Om jeg satt i sofaen satte han seg rett foran meg på gulvet og bjeffet. All form for reaksjon var belønning, til og med å hive han i buret. Så jeg begynte å overse det. I begynnelsen holdt det at han var stille noen sekunder, da reiste jeg meg og gikk på do feks (han ville bare ha flokken i bevegelse, han trengte ikke å gjøre noe). Så økte jeg kravet til at han skulle legge seg ned før jeg gjorde husarbeid, trente han litt eller andre aktiviteter. Og til slutt krevde jeg at han slappet av og reiste meg ikke før han var avslappet eller sov.

Han har blitt en helt annen hund etter dette :) Men det tok tid :) Så kanskje dette, i kombinasjon med nok aktivitet og mental stimuli kan hjelpe? Og ikke gi han mulighet til å ikke passe på vinduene når han begynner med det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skal fjerne han fra vinduene må jeg ha han på badet, soverommet eller i buret, alle andre rom i huset har vinduer han når opp til. Jeg har ikke prøvd å ignorere helt fullstendig, for det er så mye lyd i han.. Men skal prøve det sammen med mental stimuli. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er ille i begynnelsen, og de prøver gjerne å lage enda mer lyd før de skjønner at ikke det hjelper heller ;) Om du gir han en reaksjon når han lager lyd så får han noe ut av det, og det vil man jo ikke :) Han kan heller få noe ut av det ved å slappe av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.Jeg vil råde deg til å gjøre dressurøvelser inne.Mange korte intervaller på ca 7-10 min fordelt på mange ganger i løpet av dagen.Da blir hunden psykisk sliten,og vil automatisk roe seg:-) Jeg tror også at mye av stresset kommer av at ene familiemedlemmet er borte som du nevnte,og da trengs det rett og slett annet å få tankene over på.

Hvis man skaper aktivitet og initiativ på stuegulvet, så gjør man det ikke lett for hunden å skulle roe seg ned på samme sted, spesielt om man gjør det intensivt slik at aktivitetsnivået i hunden er høy.

Stimuli ute, ro og grenser inne. Det er ikke lov å mase, stresse, nappe og bjeffe, enkelt og greit, du har din plass her, vær så god og ligg der til jeg tar initiativ til aktiviteter vi kan gjøre sammen. Satt litt på spissen. Spor er jo en aldeles god måte å få brynt litt hjerneceller, og det virker jo som om du har litt grep om dette med trening. Har dere hage så du kan kaste maten utover gresset i? Har du prøvd å ha buret ved siden av deg når du jobber og bare la han være der til han roer seg? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får han den aktiviteten han trenger? Viss svaret er ja ville jeg på ingen måte gitt han noe å gjøre når han begynner slik. Jeg ville stoppet han og bedt han legge seg, ikke noe mer om og men enn det. Ja, det er sikkert kjedelig, men det er jo akkurat det han må lære. Du må antagelig gjenta deg selv mange ganger i starten, men etterhvert vil han ta tegninga å roe ned. Hormoner hjelper garantert ikke, men det er ikke umulig uansett. Om han har en plass som er sin så kan du godt bruke den slik at han får beskjed om å ligge på samme plass hver gang, evt også hjelpe deg selv med et bånd, som bindes i nærheten av plassen hans, slik at han ikke får løpe rundt over alt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.Jeg vil råde deg til å gjøre dressurøvelser inne.Mange korte intervaller på ca 7-10 min fordelt på mange ganger i løpet av dagen.Da blir hunden psykisk sliten,og vil automatisk roe seg:-) Jeg tror også at mye av stresset kommer av at ene familiemedlemmet er borte som du nevnte,og da trengs det rett og slett annet å få tankene over på.

Det ville ikke jeg gjort med en hund som allerede sliter med å finne roen inne.

Jeg hadde derimot prøvd mer aktivitet UTE, og full ro inne. Det er slitsomt mens det pågår men det lønner seg i lengden å virkelig trene ro inne. Ro ro ro ro.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han skal få den aktiviteten han trenger. Vi går tur, trener spor og lydighet (i gruppe og alene). Han er alltid sliten om kveldene, men dette foregår mest på dagtid.

Nå er vi alene igjen, mannen reiste offshore i går. Som forventet fikk han raptus i går ettermiddag, men da viste jeg han rolig til buret. Det ble 30 heftige minutter med skriking, men så ble det rolig. Og rolig er det enda.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...