Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresser inne


buddy13
 Share

Recommended Posts

Hannhunden min på 1 år har begynt å stresse endel inne. Dette pågår når samboeren min er offshore (dvs ca 14 dager av gangen), og hunden er stressa når han er borte, tydeligvis.

For å utdype: Hunden er egentlig en veldig hyggelig kar. Vi har hatt våre problemer, men jeg har gått på kurs, og fått tips og hjelp, og fått utrettet mye bra. Han er blanding av terrier og puddel, så han er til tider litt stri, samtidig som han kan være litt nervøs. For inntil ca en måned siden var han drømmehunden, rolig, lydig og grei. Men nå er han helt i 170, både ute og inne. Løper, "sladder rundt", drar i båndet, peser, bjeffer, piper+++. Hormoner? Jeg vet ikke.

Ute går vi selvsagt vanlig tur, men nå har vi begynt med litt trening via hundeklubben, samt spor. Han kan dra endel og stresse litt i bånd, men det jobber vi godt med, og han har veldig gode dager veldig ofte :)

Inne derimot…. Han løper mye rundt, skal følge med i alle vinduer (vi bor i et boligfelt med endel trafikk av folk, dyr og biler). Han peser, bjeffer og fjaser. Dersom denne "aktiviteten" blir kjedelig, så retter han seg mot meg - bjeffer, napper meg i beina, krafser og piper. Mye av dette kan være fordi jeg for tiden sitter hjemme og fullfører masteroppgaven min, og jeg kan se for meg at jeg er fryktelig kjedelig der jeg sitter på kontoret og trykker på dataen, men ja.

Vi har helt fra han var liten praktisert ro inne. Dvs vi kan pludre og leke litt, men ikke løping og bjeffing og bråk, det tar vi ute. Dette har fungert godt, men det han driver med nå er rent stress og "jeg-må-følge-med-på-alt! og kjedsomhet.

Jeg har prøvd å gi han tyggeleke/bein, og det funker noen minutter, men så går han lei. Har også prøvd å sette han i et eget rom (han er vant til å være alene), men når han vet at jeg er i huset, så er han helt gal. Samme om han sitter i buret sitt, han skriker og hyler så naboene vel lurer på hva jeg gjør.

Noen gode råd til hva jeg skal gjøre? "Løsningen" er jo at jeg flytter hjemmekontoret mitt til mitt vanlige kontor, ergo at han blir alene (han er rolig, vi har filmet han), men jeg vil ha en hund som er rolig også om jeg må sitte opptatt med noe i sofaen. Husarbeid etc. driter han i, det er dette at jeg sitter stille og JOBBER han fjaser sånn for, tydeligvis (?).

Jeg må understreke at han er roligheta selv når mannen er hjemme. Vi har snakket mye om dette, og vi prøver å finne ut hva vi kan gjøre slik at han er mer rolig når jeg er hjemme alene med han. Vi har allerede kontaktet klubben og fått endel råd der, men jeg vil gjerne ha tips fra dere. Nesten alle jeg har pratet med mener dette skyldes "fjortis"-oppførsel, men er det virkelig ingenting jeg kan trene på / gjøre mtp. innestress? Eller må jeg bare vente til (om..?) det går over?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.Jeg vil råde deg til å gjøre dressurøvelser inne.Mange korte intervaller på ca 7-10 min fordelt på mange ganger i løpet av dagen.Da blir hunden psykisk sliten,og vil automatisk roe seg:-) Jeg tror også at mye av stresset kommer av at ene familiemedlemmet er borte som du nevnte,og da trengs det rett og slett annet å få tankene over på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å bare vente han ut, ignorere han og når han slapper av så finner dere på noe? Isak var helt ram på det der da han var liten. Om jeg satt i sofaen satte han seg rett foran meg på gulvet og bjeffet. All form for reaksjon var belønning, til og med å hive han i buret. Så jeg begynte å overse det. I begynnelsen holdt det at han var stille noen sekunder, da reiste jeg meg og gikk på do feks (han ville bare ha flokken i bevegelse, han trengte ikke å gjøre noe). Så økte jeg kravet til at han skulle legge seg ned før jeg gjorde husarbeid, trente han litt eller andre aktiviteter. Og til slutt krevde jeg at han slappet av og reiste meg ikke før han var avslappet eller sov.

Han har blitt en helt annen hund etter dette :) Men det tok tid :) Så kanskje dette, i kombinasjon med nok aktivitet og mental stimuli kan hjelpe? Og ikke gi han mulighet til å ikke passe på vinduene når han begynner med det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skal fjerne han fra vinduene må jeg ha han på badet, soverommet eller i buret, alle andre rom i huset har vinduer han når opp til. Jeg har ikke prøvd å ignorere helt fullstendig, for det er så mye lyd i han.. Men skal prøve det sammen med mental stimuli. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er ille i begynnelsen, og de prøver gjerne å lage enda mer lyd før de skjønner at ikke det hjelper heller ;) Om du gir han en reaksjon når han lager lyd så får han noe ut av det, og det vil man jo ikke :) Han kan heller få noe ut av det ved å slappe av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.Jeg vil råde deg til å gjøre dressurøvelser inne.Mange korte intervaller på ca 7-10 min fordelt på mange ganger i løpet av dagen.Da blir hunden psykisk sliten,og vil automatisk roe seg:-) Jeg tror også at mye av stresset kommer av at ene familiemedlemmet er borte som du nevnte,og da trengs det rett og slett annet å få tankene over på.

Hvis man skaper aktivitet og initiativ på stuegulvet, så gjør man det ikke lett for hunden å skulle roe seg ned på samme sted, spesielt om man gjør det intensivt slik at aktivitetsnivået i hunden er høy.

Stimuli ute, ro og grenser inne. Det er ikke lov å mase, stresse, nappe og bjeffe, enkelt og greit, du har din plass her, vær så god og ligg der til jeg tar initiativ til aktiviteter vi kan gjøre sammen. Satt litt på spissen. Spor er jo en aldeles god måte å få brynt litt hjerneceller, og det virker jo som om du har litt grep om dette med trening. Har dere hage så du kan kaste maten utover gresset i? Har du prøvd å ha buret ved siden av deg når du jobber og bare la han være der til han roer seg? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får han den aktiviteten han trenger? Viss svaret er ja ville jeg på ingen måte gitt han noe å gjøre når han begynner slik. Jeg ville stoppet han og bedt han legge seg, ikke noe mer om og men enn det. Ja, det er sikkert kjedelig, men det er jo akkurat det han må lære. Du må antagelig gjenta deg selv mange ganger i starten, men etterhvert vil han ta tegninga å roe ned. Hormoner hjelper garantert ikke, men det er ikke umulig uansett. Om han har en plass som er sin så kan du godt bruke den slik at han får beskjed om å ligge på samme plass hver gang, evt også hjelpe deg selv med et bånd, som bindes i nærheten av plassen hans, slik at han ikke får løpe rundt over alt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.Jeg vil råde deg til å gjøre dressurøvelser inne.Mange korte intervaller på ca 7-10 min fordelt på mange ganger i løpet av dagen.Da blir hunden psykisk sliten,og vil automatisk roe seg:-) Jeg tror også at mye av stresset kommer av at ene familiemedlemmet er borte som du nevnte,og da trengs det rett og slett annet å få tankene over på.

Det ville ikke jeg gjort med en hund som allerede sliter med å finne roen inne.

Jeg hadde derimot prøvd mer aktivitet UTE, og full ro inne. Det er slitsomt mens det pågår men det lønner seg i lengden å virkelig trene ro inne. Ro ro ro ro.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han skal få den aktiviteten han trenger. Vi går tur, trener spor og lydighet (i gruppe og alene). Han er alltid sliten om kveldene, men dette foregår mest på dagtid.

Nå er vi alene igjen, mannen reiste offshore i går. Som forventet fikk han raptus i går ettermiddag, men da viste jeg han rolig til buret. Det ble 30 heftige minutter med skriking, men så ble det rolig. Og rolig er det enda.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...