Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør du og hvor går grensa?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg synes eksamensoppgaven var morsom da jeg leste den og tenkte at du var ute etter andres "oppskrifter" på hvordan å få hunden til å slutte å hoppe, men etter å ha lest svarene du har fått og svarene dine så forstår jeg ikke oppgaven :-) Du vil ikke vite hvordan andre ville unngå at hunden kommer seg ut, men du vil heller ikke vite hvordan andre kan lære bort hopping? Jeg gjør et forsøk allikevel :-)

Så hva gjør du for å få dette bort? Du har som sagt allerede trent lenge på dette med den metoden du vanligvis trener hund med, uten effekt. Og du vet at om dette skjer flere ganger risikerer du at naboer klager(anmelder, ev at den eldre damen blir skadet om du har en "glipp". 
Og hvor går grensene for hva du vil gjøre for å få dette trekket bort? 

1) Det åpenbare svaret når jeg har forsøkt samme fremgangsmåte lenge uten å lykkes, er å spørre meg selv om jeg bør revurderere fremgangsmåten eller om jeg har trent nok og/eller korrekt.

a) Hvis svaret er at jeg ikke har trent nok eller bra nok, så må jeg trene mer og/eller bedre.

b) Hvis svaret er at fremgangsmåten ikke virket så blir jeg pent nødt til å se meg om etter alternative fremgangsmåter som kan funke.

2) Ang. at det begynner å haste med å løse problemet eller kan noen bli skadd eller jeg anmeldt dersom hunden kommer seg løs, så finnes det som kjent ingen quick fixes, med mindre jeg finner ut at strømhalsbånd må være tingen. Men min grense går nok lenge før der, så da må jeg heller vurdere andre ting; som å flytte eller omplassere. Men sannsynligvis ville jeg gått til punkt 1b og sett på alternative metoder som kan brukes istedet. Og den endelige metoden må ikke ha elementer av å skremme eller bruke fysisk ubehag eller andre ting som kan gjøre hunden mindre sosial eller til og med redd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes eksamensoppgaven var morsom da jeg leste den og tenkte at du var ute etter andres "oppskrifter" på hvordan å få hunden til å slutte å hoppe, men etter å ha lest svarene du har fått og svarene dine så forstår jeg ikke oppgaven :-) Du vil ikke vite hvordan andre ville unngå at hunden kommer seg ut, men du vil heller ikke vite hvordan andre kan lære bort hopping? Jeg gjør et forsøk allikevel :-)

Så hva gjør du for å få dette bort? Du har som sagt allerede trent lenge på dette med den metoden du vanligvis trener hund med, uten effekt. Og du vet at om dette skjer flere ganger risikerer du at naboer klager(anmelder, ev at den eldre damen blir skadet om du har en "glipp". 
Og hvor går grensene for hva du vil gjøre for å få dette trekket bort? 

Jeg TRENGER ikke vite det - for min egen del. DET var poenget. Jeg trenger ikke "instrukser" siden jeg ikke har et problem av den arten jeg beskriver. Min Bia hopper på MEG - og det er noe jeg jobber med for min egen del - men det er ikke et vanskelig problem for min del, med den hunden jeg har p.t. Så dette er ikke en tråd om en problemhund man trenger hjelp til, men -igjen - et tankespinn - en hypotese - en "tenkt historie". :ahappy:

Det jeg var ute etter var at leser skal tenke seg at h*n har denne hunden, og beskrive hvorden h*n vil løse problemet for sin egen del. Om det betyr en detaljert beskrivelse så er jo det bra, HVIS denne er hva man selv faktisk vil gjøre. Håper "problemstillingen" ble litt klarere(?). :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg hadde følt meg forferdelig rådvill i en slik situasjon, og søkt etter mennesker som har erfaring med slik atferd.

Tror jeg gladelig hadde betalt flere lapper for en konsulent som kunne hjulpet. Og gitt blanke i risikoen for å tape pengene på tiltak som kanskje ikke hadde fungert.

Kan ikke si annet enn at jeg hadde kommet til kort i en slik situasjon, og sikkert tenkt både det ene og det andre om omplassering og flytting.

Ikke akkurat et eksamensvar som ville gitt noen god karakter. Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg TRENGER ikke vite det - for min egen del. DET var poenget. Jeg trenger ikke "instrukser" siden jeg ikke har et problem av den arten jeg beskriver. Min Bia hopper på MEG - og det er noe jeg jobber med for min egen del - men det er ikke et vanskelig problem for min del, med den hunden jeg har p.t. Så dette er ikke en tråd om en problemhund man trenger hjelp til, men -igjen - et tankespinn - en hypotese - en "tenkt historie". :ahappy:

Det jeg var ute etter var at leser skal tenke seg at h*n har denne hunden, og beskrive hvorden h*n vil løse problemet for sin egen del. Om det betyr en detaljert beskrivelse så er jo det bra, HVIS denne er hva man selv faktisk vil gjøre. Håper "problemstillingen" ble litt klarere(?). :P

Ja, jeg tror det, og jeg forstår at du ikke har problemhunden, men "jeg" (hypotetisk) og. Men så lenge jeg ikke vet hva jeg har "prøvd" (hypotetisk) som ikke funket så blir det vanskelig å vite hva neste skritt er ;-) Jeg vet hvilken fremgangsmåte jeg ville prøvd først (iallfall i en ideell verden) og kan tenke meg at jeg hadde slitt med å klare å trene nok/få til treningssituasjoner .. så svaret på første spørsmålet mitt ville ha blitt trene mer og bedre.

Hvordan ville du besvare spørsmålene dine selv, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror det, og jeg forstår at du ikke har problemhunden, men "jeg" (hypotetisk) og. Men så lenge jeg ikke vet hva jeg har "prøvd" (hypotetisk) som ikke funket så blir det vanskelig å vite hva neste skritt er ;-) Jeg vet hvilken fremgangsmåte jeg ville prøvd først (iallfall i en ideell verden) og kan tenke meg at jeg hadde slitt med å klare å trene nok/få til treningssituasjoner .. så svaret på første spørsmålet mitt ville ha blitt trene mer og bedre.

Hvordan ville du besvare spørsmålene dine selv, da?

Jeg hadde da, i forkant for problemstilingen, nok trent positivt. Men tydeligvis uten hell :ahappy:

Og hvis hun (for jeg har tisper…okke som) da fremdeles hopper, så hadde jeg sannsynligvis

1. Sagt fra til alle besøkende om at hun hopper og bedt dem rett og slett sette ut kneet om hun prøver på det, ev refse henne verbalt. Og gi henne oppmerksomhet når hun da har roet seg på gulvet. Med hund som Sara hadde nok ikke verbal korreksjon hjulpet (men hun hopper aldri på fremmede), med hund som Bia hadde nok verbal korreksjon holdt lenge.

2. Snakka med naboene mine, lagt meg flat, bedt om unnskyldning og sagt at jeg gjør alt i min makt for å unngå at dette skal skje igjen.

3. jeg hadde satt porter i dørene og smekk-lås på ytterdør for å unngå at hunden tok seg flere turer ut.

4. Grensene mine for hva jeg GJØR ift positiv straff i en slik situasjon, går med å sette kneet ut, og refse verbalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde da, i forkant for problemstilingen, nok trent positivt. Men tydeligvis uten hell :ahappy:

Og hvis hun (for jeg har tisper…okke som) da fremdeles hopper, så hadde jeg sannsynligvis

1. Sagt fra til alle besøkende om at hun hopper og bedt dem rett og slett sette ut kneet om hun prøver på det, ev refse henne verbalt. Og gi henne oppmerksomhet når hun da har roet seg på gulvet. Med hund som Sara hadde nok ikke verbal korreksjon hjulpet (men hun hopper aldri på fremmede), med hund som Bia hadde nok verbal korreksjon holdt lenge.

2. Snakka med naboene mine, lagt meg flat, bedt om unnskyldning og sagt at jeg gjør alt i min makt for å unngå at dette skal skje igjen.

3. jeg hadde satt porter i dørene og smekk-lås på ytterdør for å unngå at hunden tok seg flere turer ut.

4. Grensene mine for hva jeg GJØR ift positiv straff i en slik situasjon, går med å sette kneet ut, og refse verbalt.

Ok, da skjønner jeg litt bedre hva du vil frem til. Det første som slår meg er at "trene positivt" ikke er en metode og at det finnes andre positive fremgangsmåter som kan funke. Hvis jeg ikke vet om flere så må jeg finne noen kan hjelpe meg.

1) Jeg ville ALDRI satt hunden min i en situasjon der andre skulle kjefte på den eller sette ut kneet. Snu seg vekk og ignorere skulle de få gjort, og så var det opp til meg å ta meg av hunden.

2) Ja! Absolutt prate med naboene, men fysj så ubehagelig :-(

3) Ja, til låser og porter og gjerne et gjerde også.

4) Grensen min går ved å ta halsbåndet og ta ned/holde hunden så den står på alle fire.

Og sist så ville jeg ventet og håpet at hunden snart skal bli voksen. Husker ikke om det var en unghund, men håper det ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke nytter med å gi hunden et alternativ til den uønskede atferden - å hoppe opp - ved å f eks gi den en sittkommando, og "alt" annet er prøvd, så gjenstår det å bruke ps. Da må man tilpasse denne straffen ut i fra individet. Straffen må ha en såpass sterk "intensitet" at den virker, men ikke så sterk at man mister kontakten med hunden eller at hunden går i forsvar, og straks etterpå vil jeg fulgt opp med pf. Dette for at hunden lettere skal forstå hva jeg vil.

Hvor går grensa for ps? Som sagt avhengig av individet, men jeg kunne f eks tatt et godt tak i pelsen i nakkerregionene og ristet den samtidig med tydelig verbal misnøyelyd.

Når det gjelder hunder som stikker så må man sørge for å sikre hus og tomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde da, i forkant for problemstilingen, nok trent positivt. Men tydeligvis uten hell :ahappy:

Og hvis hun (for jeg har tisper…okke som) da fremdeles hopper, så hadde jeg sannsynligvis

1. Sagt fra til alle besøkende om at hun hopper og bedt dem rett og slett sette ut kneet om hun prøver på det, ev refse henne verbalt. Og gi henne oppmerksomhet når hun da har roet seg på gulvet. Med hund som Sara hadde nok ikke verbal korreksjon hjulpet (men hun hopper aldri på fremmede), med hund som Bia hadde nok verbal korreksjon holdt lenge.

2. Snakka med naboene mine, lagt meg flat, bedt om unnskyldning og sagt at jeg gjør alt i min makt for å unngå at dette skal skje igjen.

3. jeg hadde satt porter i dørene og smekk-lås på ytterdør for å unngå at hunden tok seg flere turer ut.

4. Grensene mine for hva jeg GJØR ift positiv straff i en slik situasjon, går med å sette kneet ut, og refse verbalt.

I forkant hadde jeg nok trent besøkende til å ignorere hunden, eventuelt at jeg forsøkte å holde hunden fast, eller at hunden skulle utføre kommandoen "sitt". Så, dette funker ikke, med den tenkte hunden.

1. Jeg ville forsøkt time-out og å holde hunden i bånd. Først når hunden hadde roet seg ned, ville han kunne få lov til å hilse på besøkende. Om han da var for ivrig, ville jeg holdt han nær meg igjen. Jeg ville ikke latt besøkende ta seg av korrigering. Om hunden hoppet på meg, ville jeg kunne dyttet han vekk, for så å snu meg.

2. Jeg ville pratet med naboer og forklart at jeg nå tar dette alvorlig, beklaget meg, og forklart at jeg gjør det jeg kan for at det ikke skal skje igjen. Samtidig ville jeg forklart hvorfor hunden gjør som den gjør - han er glad og ivrig, han er ikke aggressiv eller farlig i den vanlige forstand.

3. Låse alt av dører. Det gjør jeg uansett, så det er vanskelig for meg å relatere til et hypotetisk hundehold der hunden kommer seg ut...

4. Ser ikke på hopping som det største problem, dermed blir grad av positiv straff jeg er villig til å påføre et dytt, eventuelt et kne for å hindre hunden i å lyktes med sin hopping. Men ville ikke latt besøkende utføre dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok over gjennomsnittet slem :shocked: Jeg hadde brukt de midler som måtte ha blitt brukt for å få slutt på det. Om bikkja hopper på den skrøpelige naboen, så kan det bli stygt.

Jeg leser dette som at du heller vil bruke energi på å denge bikkja di, enn å bruke energi på å holde bikkja di under oppsikt så den ikke når den skröpelige naboen. Tenke seg til at jeg har hatt en nabojente som har värt livredd bikkja mi, og de har aldri hatt noe med hverandre å gjöre på snart 7 år. Utrolig at det overhodet går an.... :) NOT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser dette som at du heller vil bruke energi på å denge bikkja di, enn å bruke energi på å holde bikkja di under oppsikt så den ikke når den skröpelige naboen. Tenke seg til at jeg har hatt en nabojente som har värt livredd bikkja mi, og de har aldri hatt noe med hverandre å gjöre på snart 7 år. Utrolig at det overhodet går an.... :) NOT.

Haha, er det du som leser mellom linjene nå? ;-)

Jeg ville fått inn rutiner som gjør at bikkja ikke klarer å stikke av. Helstrup(halvstrup, låste dører. Så enkelt burde det være. Om jeg ikke klarer det, og bikkja vil stikke av, så hjelper det fint lite hvor mye jeg har denga den, da den vil uansett hoppe på den skrøpelige dama når jeg ikke er tilstede ;-)

Red: Og jeg trodde ikke vi skulle snakke om våre egne bikkjer, bare hypotetisk? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde fortsatt med treninga jeg allerede har lagt ned og starta ro- og belønningsregime.

Jeg holder hunden i bånd - alltid. Jeg sikrer huset så den ikke kommer seg ut på egen hånd. Når vi må passere finner jeg ruter jeg kan gå for å få avstand (om det betyr at jeg må snu - javel så gjør jeg det).

Alt dette i en periode.

Jeg legger opp til effektiv og intensiv trening - all hilsing foregår i kontrollerte former, der jeg har muligheten til å styre figurant.
All trening gjøres gradvis vanskeligere, men jeg jobber også uforutsigbart slik at jeg ikke risikerer å ødelegge for hunden.

Besøk inne betyr at jeg har gitt hunden en skikkelig runde med hode- og nesearbeid før gjestene kommer.

Deretter står hunden fast i kobbel og får ansvar for å roe seg ned selv. Med det samme den blir rolig - kanskje også passiv (altså gir opp), hekter jeg av båndet. Blir den for heit, er det rett i bånd igjen.

Naboen skal også få seg en skikkelig unskyldning - og at jeg heretter jobber for å få den rolig i slike situasjoner.

Jeg akter også å beskylde meg selv for ekstremt dårlig oppdragelse fra hunden var valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan skal man lære hunden å ikke stikke av og hoppe opp når den alltid holdes under kontroll?

For meg så handler det i stor grad om å forebygge og samtidig legge til rette for riktig trening. Det vil si - når jeg holder hunden «under kontroll» (aldri har den løs alene) i en periode, og får belønnet for riktig atferd (hode seg rundt meg i bånd og langline), vil sjansen være større for at den velger å holde seg ved meg, den vil begynne å ta rett valg. Samtidig får den aldri belønnet seg selv på samme måte, og atferdsmønsteret vil etterhvert bli brutt.

:)

edit: langlina (eller båndet) gjør at jeg får stoppet hunden - kontrollert figurants avstand (for det er der treningen ligger - å faktisk trene med mennesker man selv kan fortelle å gå unna, eller komme nærmere) - og dermed gir jeg hunden et valg: å komme til meg for å få all belønning i hele verden på eget initiativ.

som vi alle vet; det hunden tar initiativ til selv = raskere læring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så handler det i stor grad om å forebygge og samtidig legge til rette for riktig trening. Det vil si - når jeg holder hunden «under kontroll» (aldri har den løs alene) i en periode, og får belønnet for riktig atferd (hode seg rundt meg i bånd og langline), vil sjansen være større for at den velger å holde seg ved meg, den vil begynne å ta rett valg. Samtidig får den aldri belønnet seg selv på samme måte, og atferdsmønsteret vil etterhvert bli brutt.

:)

Jeg er jo enig i dette, altså, men tenker at det må skikkelig snu-på-en-fem-øring-trening til også, slik at det er mulig å stoppe hunden i full fart, og før eller siden må det gjøres idet hunden løper ut døra. Men sånt kan man gjøre når naboen er på ferie eller noe.

:-)

Jeg har hatt en "utstikker", men han plaget ikke folk da... Jeg begynte å belønne han ute, og deretter idet han kom inn igjen, og da ble det til at han løp ut og rett inn for å få godis :D (Jeg burde selvsagt lært han å gå og legge seg når døra åpnet seg, men det ble litt for mye jobb ;-) )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo enig i dette, altså, men tenker at det må skikkelig snu-på-en-fem-øring-trening til også, slik at det er mulig å stoppe hunden i full fart, og før eller siden må det gjøres idet hunden løper ut døra. Men sånt kan man gjøre når naboen er på ferie eller noe.

:-)

Jeg har hatt en "utstikker", men han plaget ikke folk da... Jeg begynte å belønne han ute, og deretter idet han kom inn igjen, og da ble det til at han løp ut og rett inn for å få godis :D (Jeg burde selvsagt lært han å gå og legge seg når døra åpnet seg, men det ble litt for mye jobb ;-) )

Jepp - målet med treninga burde jo være å få lagt på en nødkommando type som betyr noe sånt som «stopp - kom til meg!»

som man etterhvert tester når hunden er løs, og i varierende grad «heit» mot mennesker (denne treninga kan man også gjøre med figuranter for å få en sikker stoppkommando)

Hundene lager seg jo raskt kjeder - derfor er det mange som også bruker kindereggmetoden og starter på store avstander, og til slutt har man ei bikkje som sladrer idet den ser enten mennesker, hunder, biler - ja - hva det nå enn er man trener på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hils på hunden min = bli hoppet på av hunden min. Ditt valg :P

Når det gjelder å bryte seg ut av hus og slite seg osv. hadde jeg tenkt på for en idiot jeg er som lar det skje, og låst alle dører, putta bikkja i bur, hatt på sele med kobbel festet i magebelte + halsbånd med kobbel i hånda og slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en 32kg tung hund som hopper opp i glede på folk. Hun "stempler" ikke "offeret", men hopper opp for å nå ansikt etc. Hun er 6,5 år og i denne situasjonen: driter jeg i det.

Hunden min er under kontroll 24/7, og hilser kun på folk som spør/ber om det. De som hilser blir advart og/eller passer jeg på henne vha halsbånd etc.

At andre har innvendinger på dette fra avstand gjennom observasjon bryr meg midt i anisfrøbolla.

Så i situasjonen beskrevet ovenfor ville jeg, som ida, skjerpet meg (på kontroll av min hund) og ellers ikke gjort noe.

Signerer denne :-) Jeg har 40kg hund som er oversosial og hopper på folk. Stempler ikke, men bumper på dem og vil nå ansiktet. Jeg har gitt opp å trene på det...

Folk som vil hilse blir advart, og da de valget om de fremdeles vil hilse eller ikke :-) Det er deres valg, men min hund hopper!!

Ute har jeg kontroll, han drar meg ikke bort til folk. og kommer på innkalling om han er løs :-) Så jeg ville sørget for kontroll om han hadde dratt meg rundt med sele med feste i front feks.

Ved besøk har jeg lært mine å ligge på sin plass. besøkende går bort og hilser på dem og så er det nok :-) De skal bli liggende.

Mine bryter seg ikke ut da, men om det hadde vært tilfelle så måtte jeg kjørt ekstra sikring!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...