Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har gått handler kurs og synes de har fått mye positivt ut av det?

Vi skal til helgen og jeg er innmari spent på hva det går ut på. Om det dreier seg om handleren mest eller om det går på begge, altså å få trent en del på hunen sin.

Kanskje noen vil dele noen erfaringer?

Det står forresten i kursprogrammet at vi skal lære om free handling og stacking men når jeg googler det kommer det bare opp om free handlig av slanger! *grøss*

Skrevet

Søk heller på Free stacking dogs for å se bilder av fri handling.

Jeg vet ikke hvem instruktøren er, men dere skal helt sikkert mest lære å stile selv.

Skrevet

Jeg tipper dere får utdelt hver dere slange. Det har vi fått på alle handlerkursene jeg har gått på. Ja, bortsett fra det @Caroline da, der fikk vi bare sheltier å stacke.

:|

Da gidder jeg ikke å bli med på leken!

Jeg har hørt at rasen min fristilles, uten at jeg har noen formening om hva det betyr. Så jeg gleder meg til litt mer opplysning om sjangeren utstilling.

Skrevet

Jeg mener at jeg var på "kurs" (i "" fordi det var vel egentlig ikke et kurs-kurst) med Lill-Hedvig Greaker. Var et par uker før utstilling, 50kr hver gang :P Patrick Oware skulle vel egentlig være med, men var nok noe som ikke passet.

Var egentlig helt greit løpe fram og tilbake, litt vendinger mens hun så på og trene på å fristille. Pluss bordtrening for de som hadde slike raser. Fikk med meg et par ting som jeg ikke hadde tenkt på før, så for min del var det verdt pengene.

Skrevet

:|

Da gidder jeg ikke å bli med på leken!

Jeg har hørt at rasen min fristilles, uten at jeg har noen formening om hva det betyr. Så jeg gleder meg til litt mer opplysning om sjangeren utstilling.

Forskjellen på stacking og fristilling:

Stacking betyr å manuelt flytte hundens bein til riktig posisjon, altså et bein i hvert hjørne. Brukes ofte på store raser som berner, american akita og grand danois.

Fristilling betyr å la hunden stille seg opp sjøl etter at du har løpt rundt og mens dommer dikterer kritikk.

Skrevet

Så på et par filmer på you tube og har googlet mer og skjønt mer hva det handler om.

Gleder meg veldig til å få hjelp med handlingen. :)

Takk for tipsene!

Guest Belgerpia
Skrevet

Så på et par filmer på you tube og har googlet mer og skjønt mer hva det handler om.

Gleder meg veldig til å få hjelp med handlingen. :)

Takk for tipsene!

...og bare for å ha sagt det - Finsk Lapphund SKAL fristilles, man skal ikke drive å flytte bein og sånn *ler* - så om de mener du skal flytte på bein så si til dem at det er ikke sånn det skal være - justering av fristilt hund må du jobbe med å få til ved å bevege kroppen eller ved å bruke båndet :). Så da ber du heller om hjelp til å få til det :).

Lill-Hedvig er for øvrig kusinen min og den eneste i slekta som har samme interesse som meg - vel finnes det andre i slekta med interesse for dyr men de er liksom på ett litt annet nivå.

Skrevet

Ja, lapphund fristilles :) Det sies jo at en velbygd hund av seg selv stiller seg slik den vil stå naturlig. Jeg har hatt problemer med at jeg vil dille og pirke på min pga nervøsitet og utvikla en dårlig vane med å "stacke", men prøver å legge det av meg :P Generelt sett ser det finest ut om de titter rett frem, ikke opp, og om de får stå naturlig ellers. Noen hjelper halen opp, mens andre ikke. Halen "skal" jo henge ned i hvile, så det er på ingen måte feil å la den henge, man da kan hunden virke lengre i ryggen også.

Eksempelvis

1901660_10153853575495341_1420146555_n.j

Her titter han for mye opp og blir veldig bakoverlent. Her har jeg pirka og dulla mye på ham :P

Naturlig oppstilt:

1911117_10153951369775341_1858487604_o.j

DEN holdningen vil jeg ha i utstillingsringen :D

Her har du hannhunden som for tiden er den klart mestvinnende;

1450813_10153531044305096_1070402958_n.j

Har bare sett ham live en gang (når jeg tok dette bildet), men han fristilles også.

Dette ble veldig ot merka jeg :lol: Men hallo, bilder er gøy :P Lapphund er egentlig veldig ukomplisert å stille, jeg er klossmajor i ringen men får allikevel kommentar på velvist hund :lol:

  • Like 1
Skrevet

Det en skal huske på, er at fristilling forutsetter ofte mye trening hjemme - det som ser uanstrengt ut i ringen, er nøye forberedt. Der det ser ut som om hunden alltid vet hva den skal, er fordi det er blitt lært, på samme måte som at en agilityhund og en lydighetshund også er trent med før de entrer konkurransebanen.

Jeg fristiller berneren X'en, og hun vet hvordan hun skal stå fordi vi har terpet på det.

Foenix bruker jeg en kombinasjon, avhengig av dagsformen hennes, men det blir mest stacking fordi det passer hennes personlighet - og det passer hennes feil inntil videre.

En godt konstruert hund kan også stå dårlig i ringen, om den bråstopper etter å ha løpt, har fokuset på noe annet, eller ikke er "opptatt" av å stå korrekt - det er lettere for en godt vinklet hund å strekke ut bakbeina, men en overivrig hund kan strekke seg så langt at den drar ut vinklene framfor å framheve den gode konstruksjonen - eller hunden bak kan stå så nærme at den velger å stille seg understilt for å få stå i fred. Også videre. Det er lettere å fristille en godt konstruert hund, men den må fremdeles vite hvordan vi ønsker at den skal stå.

Jeg synes det er greit å kunne begge teknikkene, men en må ta hensyn til ens hund og hva slags feil den har. Og noen hunder - uansett rase - tjener på at de blir stacket i forsøk på å skjule for eksempel utvridde poter, trange haser, svake mellomhender, smal brystkasse - framfor at hunden fristilles uten å selv kunne plassere føttene så dette ikke framheves.

Noen hunder som fristilles ser rett og slett grusomme ut, fordi de bare står der og absolutt alt av feil får skinne, framfor at handler flytter på noen bein og får strammet opp ryggraden ;)

  • Like 3
Skrevet

På de tradisjonelle japanske utstillingene tar ikke handler i hunden i det hele tatt. Jeg fristiller også hundene jeg viser i størst mulig grad, nærmest uansett rase, noe som unektelig er mye lettere dersom hunden skjønner hva som er greia og ikke minst har trent på det på forhånd. Noen raser er det naturlig å stå foran og flytte på bare med kroppen, altså at en med mikroskritt framover eller tilbake kan få hunden til å flytte seg også. Andre, som shiba, står vi aller helst bak eller bak og til siden for.

Imouto fristilles alltid, men noenganger glemmer jeg meg litt og prøver å stacke litt for å pynte på henne. Se, så glad og bekvem hun ser ut her! :lol:

1400284_736183883078044_564887879_o.jpg

Her viser jeg en ordentlig vrangpeis av ei tispe til BIM på en av utstillingene på fjorårets Japanspesial, og hun kunne jeg ikke ta så mye i før hun blei sur, så hun fikk stå helt i fred, og da var hun fornøyd. :P Dette er den vanlige måten å vise shiba på:

13030_569538049743671_104939205_n.jpg

  • Like 1
Skrevet

Her har du hannhunden som for tiden er den klart mestvinnende;

1450813_10153531044305096_1070402958_n.j

SMELT! Han var jo bare kjempenydelig!

Jeg kjenner at jeg blir litt stressa med tanken på at evt feil skal skinne gjennom og hva trange knehaser og sånt betyr, men så har jeg jo ikke noen erfaring med å stille en voksen hund og jeg aner slett ikke hvordan Billy tar seg ut i så måte. Det er jeg litt spent på kjenner jeg.

Så det å øve mye tror jeg absolutt er lurt, sånn at man i alle fall vet at man har gjort sitt beste i så måte.

Skrevet

Jeg kjenner at jeg blir litt stressa med tanken på at evt feil skal skinne gjennom og hva trange knehaser og sånt betyr, men så har jeg jo ikke noen erfaring med å stille en voksen hund og jeg aner slett ikke hvordan Billy tar seg ut i så måte. Det er jeg litt spent på kjenner jeg.

Så det å øve mye tror jeg absolutt er lurt, sånn at man i alle fall vet at man har gjort sitt beste i så måte.

En god dommer finner feilene uansett, fordi mange feil kan skjules i stående - men ikke i gående. Noen feil kan skjules i stående, men oppdages når dommer tar på hunden. Noen feil kan skjules med pels, men oppdages når dommer går over hunden. Noen feil er så åpenbare, at ingen handler får gjort noe med dem.

Alle hunder har feil, men en god handler gjør sitt beste for å skjule sin hunds feil - dommer må gjerne finne feilene, men en behøver jo ikke å servere de på sølvfat ;) Så vil også dommere prioritere forskjellig, slik at en feil vil hos en dommer være en "dealbreaker", mens en annen dommer kanskje velger å ta mindre hensyn til den feilen fordi helheten for øvrig er så bra.

Hvis du finner kurs i kynologi, synes jeg det er vel så viktig lærdom for en utstiller, som et handlerkurs. På kynologikurset lærer du om hundens anatomi og konstruksjon, slik at du vet hva steil skuldervinkel, kort overarm, grunn brystkasse, framskutt skulderparti, kort kryss, hasetrang, marktrang, lavstilt, salrygget, oppskutt lendeparti - også videre - er.

Når du forstår det, og har satt deg inn i rasestandarden, er det lettere å se sin egen hunds feil. Men disse vil du jo også lære om ved å stille hunden og få kritikker på den, eller få andre som kan rasen til å uttale seg.

Så må en også huske på at hunder i vekst endrer seg, så det som er feil kan rette seg, og vekst kan gjøre at nye feil kommer fram.

Lykke til, kurs er alltid lærerikt, og om det er hunder av ulike raser lærer en enda mer - de skal jo se forskjellig ut, så det som er feil på en rase er toppers hos en annen.

  • Like 2
Guest Bølla
Skrevet

Jeg kjenner at jeg blir litt stressa med tanken på at evt feil skal skinne gjennom og hva trange knehaser og sånt betyr, men så har jeg jo ikke noen erfaring med å stille en voksen hund og jeg aner slett ikke hvordan Billy tar seg ut i så måte. Det er jeg litt spent på kjenner jeg.

Så det å øve mye tror jeg absolutt er lurt, sånn at man i alle fall vet at man har gjort sitt beste i så måte.

En god dommer finner feilene uansett, fordi mange feil kan skjules i stående - men ikke i gående. Noen feil kan skjules i stående, men oppdages når dommer tar på hunden. Noen feil kan skjules med pels, men oppdages når dommer går over hunden. Noen feil er så åpenbare, at ingen handler får gjort noe med dem.

Alle hunder har feil, men en god handler gjør sitt beste for å skjule sin hunds feil - dommer må gjerne finne feilene, men en behøver jo ikke å servere de på sølvfat ;) Så vil også dommere prioritere forskjellig, slik at en feil vil hos en dommer være en "dealbreaker", mens en annen dommer kanskje velger å ta mindre hensyn til den feilen fordi helheten for øvrig er så bra.

Lykke til, kurs er alltid lærerikt, og om det er hunder av ulike raser lærer en enda mer - de skal jo se forskjellig ut, så det som er feil på en rase er toppers hos en annen.

Dette går begge veier. En god dommer klarer også å se hundens styrker og gode sider selv om den ikke står helt perfekt i gjerningsøyeblikket.. Jeg har personlig stilt ut viltre unghanner som har blitt ekstremt forstyrret av tisper med løpetid (skjønner ikke hvorfor de får lov til å være i ringen engang), og flere ganger har jeg blitt direkte flau. En dommer ba meg til og med løpe en ekstra gang med tispen på lang avstand, en gest langt fra alle dommere gir. Uansett så har jeg fått både ck og cert uten spesielle forkunnskaper til hverken stacking eller fristilling, jeg har forsøkt å tenke at en oppmerksom, blid og arbeidsklar hund (les; godbit i lommen) gjør seg mye bedre.

Blant dommere vil man møte så mangt, men de to jeg husker best (og har best inntrykk av) var veldig avslappet og litt mindre utstillings-hjernevasket enn mange andre.

Skrevet

Var på handler kurs der disse var 2 av instuktørene i fjor, var veldig bra, lærte masse. De er veldig flinke og er veldig erfarne utstillere. Har også vært på drop - in utstillings treninger som de bruker å ha før utstillinger og de er veldig bra de også. Tett opp til utstillinger så bruker det å være mange med på disse treningene.

  • Like 1
Skrevet

Jeg lurer på om jeg faktisk må fortelle den historien i morgen..hihi!

For øvrig er instruktørene kjempeflinke!

Og juniorhandlerene på kurst er råe! Jeg er søkkimponert!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...