Gå til innhold
Hundesonen.no

Handlerkurs


MorBilly
 Share

Recommended Posts

Er det noen som har gått handler kurs og synes de har fått mye positivt ut av det?

Vi skal til helgen og jeg er innmari spent på hva det går ut på. Om det dreier seg om handleren mest eller om det går på begge, altså å få trent en del på hunen sin.

Kanskje noen vil dele noen erfaringer?

Det står forresten i kursprogrammet at vi skal lære om free handling og stacking men når jeg googler det kommer det bare opp om free handlig av slanger! *grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper dere får utdelt hver dere slange. Det har vi fått på alle handlerkursene jeg har gått på. Ja, bortsett fra det @Caroline da, der fikk vi bare sheltier å stacke.

:|

Da gidder jeg ikke å bli med på leken!

Jeg har hørt at rasen min fristilles, uten at jeg har noen formening om hva det betyr. Så jeg gleder meg til litt mer opplysning om sjangeren utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at jeg var på "kurs" (i "" fordi det var vel egentlig ikke et kurs-kurst) med Lill-Hedvig Greaker. Var et par uker før utstilling, 50kr hver gang :P Patrick Oware skulle vel egentlig være med, men var nok noe som ikke passet.

Var egentlig helt greit løpe fram og tilbake, litt vendinger mens hun så på og trene på å fristille. Pluss bordtrening for de som hadde slike raser. Fikk med meg et par ting som jeg ikke hadde tenkt på før, så for min del var det verdt pengene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:|

Da gidder jeg ikke å bli med på leken!

Jeg har hørt at rasen min fristilles, uten at jeg har noen formening om hva det betyr. Så jeg gleder meg til litt mer opplysning om sjangeren utstilling.

Forskjellen på stacking og fristilling:

Stacking betyr å manuelt flytte hundens bein til riktig posisjon, altså et bein i hvert hjørne. Brukes ofte på store raser som berner, american akita og grand danois.

Fristilling betyr å la hunden stille seg opp sjøl etter at du har løpt rundt og mens dommer dikterer kritikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Så på et par filmer på you tube og har googlet mer og skjønt mer hva det handler om.

Gleder meg veldig til å få hjelp med handlingen. :)

Takk for tipsene!

...og bare for å ha sagt det - Finsk Lapphund SKAL fristilles, man skal ikke drive å flytte bein og sånn *ler* - så om de mener du skal flytte på bein så si til dem at det er ikke sånn det skal være - justering av fristilt hund må du jobbe med å få til ved å bevege kroppen eller ved å bruke båndet :). Så da ber du heller om hjelp til å få til det :).

Lill-Hedvig er for øvrig kusinen min og den eneste i slekta som har samme interesse som meg - vel finnes det andre i slekta med interesse for dyr men de er liksom på ett litt annet nivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, lapphund fristilles :) Det sies jo at en velbygd hund av seg selv stiller seg slik den vil stå naturlig. Jeg har hatt problemer med at jeg vil dille og pirke på min pga nervøsitet og utvikla en dårlig vane med å "stacke", men prøver å legge det av meg :P Generelt sett ser det finest ut om de titter rett frem, ikke opp, og om de får stå naturlig ellers. Noen hjelper halen opp, mens andre ikke. Halen "skal" jo henge ned i hvile, så det er på ingen måte feil å la den henge, man da kan hunden virke lengre i ryggen også.

Eksempelvis

1901660_10153853575495341_1420146555_n.j

Her titter han for mye opp og blir veldig bakoverlent. Her har jeg pirka og dulla mye på ham :P

Naturlig oppstilt:

1911117_10153951369775341_1858487604_o.j

DEN holdningen vil jeg ha i utstillingsringen :D

Her har du hannhunden som for tiden er den klart mestvinnende;

1450813_10153531044305096_1070402958_n.j

Har bare sett ham live en gang (når jeg tok dette bildet), men han fristilles også.

Dette ble veldig ot merka jeg :lol: Men hallo, bilder er gøy :P Lapphund er egentlig veldig ukomplisert å stille, jeg er klossmajor i ringen men får allikevel kommentar på velvist hund :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det en skal huske på, er at fristilling forutsetter ofte mye trening hjemme - det som ser uanstrengt ut i ringen, er nøye forberedt. Der det ser ut som om hunden alltid vet hva den skal, er fordi det er blitt lært, på samme måte som at en agilityhund og en lydighetshund også er trent med før de entrer konkurransebanen.

Jeg fristiller berneren X'en, og hun vet hvordan hun skal stå fordi vi har terpet på det.

Foenix bruker jeg en kombinasjon, avhengig av dagsformen hennes, men det blir mest stacking fordi det passer hennes personlighet - og det passer hennes feil inntil videre.

En godt konstruert hund kan også stå dårlig i ringen, om den bråstopper etter å ha løpt, har fokuset på noe annet, eller ikke er "opptatt" av å stå korrekt - det er lettere for en godt vinklet hund å strekke ut bakbeina, men en overivrig hund kan strekke seg så langt at den drar ut vinklene framfor å framheve den gode konstruksjonen - eller hunden bak kan stå så nærme at den velger å stille seg understilt for å få stå i fred. Også videre. Det er lettere å fristille en godt konstruert hund, men den må fremdeles vite hvordan vi ønsker at den skal stå.

Jeg synes det er greit å kunne begge teknikkene, men en må ta hensyn til ens hund og hva slags feil den har. Og noen hunder - uansett rase - tjener på at de blir stacket i forsøk på å skjule for eksempel utvridde poter, trange haser, svake mellomhender, smal brystkasse - framfor at hunden fristilles uten å selv kunne plassere føttene så dette ikke framheves.

Noen hunder som fristilles ser rett og slett grusomme ut, fordi de bare står der og absolutt alt av feil får skinne, framfor at handler flytter på noen bein og får strammet opp ryggraden ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de tradisjonelle japanske utstillingene tar ikke handler i hunden i det hele tatt. Jeg fristiller også hundene jeg viser i størst mulig grad, nærmest uansett rase, noe som unektelig er mye lettere dersom hunden skjønner hva som er greia og ikke minst har trent på det på forhånd. Noen raser er det naturlig å stå foran og flytte på bare med kroppen, altså at en med mikroskritt framover eller tilbake kan få hunden til å flytte seg også. Andre, som shiba, står vi aller helst bak eller bak og til siden for.

Imouto fristilles alltid, men noenganger glemmer jeg meg litt og prøver å stacke litt for å pynte på henne. Se, så glad og bekvem hun ser ut her! :lol:

1400284_736183883078044_564887879_o.jpg

Her viser jeg en ordentlig vrangpeis av ei tispe til BIM på en av utstillingene på fjorårets Japanspesial, og hun kunne jeg ikke ta så mye i før hun blei sur, så hun fikk stå helt i fred, og da var hun fornøyd. :P Dette er den vanlige måten å vise shiba på:

13030_569538049743671_104939205_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har du hannhunden som for tiden er den klart mestvinnende;

1450813_10153531044305096_1070402958_n.j

SMELT! Han var jo bare kjempenydelig!

Jeg kjenner at jeg blir litt stressa med tanken på at evt feil skal skinne gjennom og hva trange knehaser og sånt betyr, men så har jeg jo ikke noen erfaring med å stille en voksen hund og jeg aner slett ikke hvordan Billy tar seg ut i så måte. Det er jeg litt spent på kjenner jeg.

Så det å øve mye tror jeg absolutt er lurt, sånn at man i alle fall vet at man har gjort sitt beste i så måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner at jeg blir litt stressa med tanken på at evt feil skal skinne gjennom og hva trange knehaser og sånt betyr, men så har jeg jo ikke noen erfaring med å stille en voksen hund og jeg aner slett ikke hvordan Billy tar seg ut i så måte. Det er jeg litt spent på kjenner jeg.

Så det å øve mye tror jeg absolutt er lurt, sånn at man i alle fall vet at man har gjort sitt beste i så måte.

En god dommer finner feilene uansett, fordi mange feil kan skjules i stående - men ikke i gående. Noen feil kan skjules i stående, men oppdages når dommer tar på hunden. Noen feil kan skjules med pels, men oppdages når dommer går over hunden. Noen feil er så åpenbare, at ingen handler får gjort noe med dem.

Alle hunder har feil, men en god handler gjør sitt beste for å skjule sin hunds feil - dommer må gjerne finne feilene, men en behøver jo ikke å servere de på sølvfat ;) Så vil også dommere prioritere forskjellig, slik at en feil vil hos en dommer være en "dealbreaker", mens en annen dommer kanskje velger å ta mindre hensyn til den feilen fordi helheten for øvrig er så bra.

Hvis du finner kurs i kynologi, synes jeg det er vel så viktig lærdom for en utstiller, som et handlerkurs. På kynologikurset lærer du om hundens anatomi og konstruksjon, slik at du vet hva steil skuldervinkel, kort overarm, grunn brystkasse, framskutt skulderparti, kort kryss, hasetrang, marktrang, lavstilt, salrygget, oppskutt lendeparti - også videre - er.

Når du forstår det, og har satt deg inn i rasestandarden, er det lettere å se sin egen hunds feil. Men disse vil du jo også lære om ved å stille hunden og få kritikker på den, eller få andre som kan rasen til å uttale seg.

Så må en også huske på at hunder i vekst endrer seg, så det som er feil kan rette seg, og vekst kan gjøre at nye feil kommer fram.

Lykke til, kurs er alltid lærerikt, og om det er hunder av ulike raser lærer en enda mer - de skal jo se forskjellig ut, så det som er feil på en rase er toppers hos en annen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg kjenner at jeg blir litt stressa med tanken på at evt feil skal skinne gjennom og hva trange knehaser og sånt betyr, men så har jeg jo ikke noen erfaring med å stille en voksen hund og jeg aner slett ikke hvordan Billy tar seg ut i så måte. Det er jeg litt spent på kjenner jeg.

Så det å øve mye tror jeg absolutt er lurt, sånn at man i alle fall vet at man har gjort sitt beste i så måte.

En god dommer finner feilene uansett, fordi mange feil kan skjules i stående - men ikke i gående. Noen feil kan skjules i stående, men oppdages når dommer tar på hunden. Noen feil kan skjules med pels, men oppdages når dommer går over hunden. Noen feil er så åpenbare, at ingen handler får gjort noe med dem.

Alle hunder har feil, men en god handler gjør sitt beste for å skjule sin hunds feil - dommer må gjerne finne feilene, men en behøver jo ikke å servere de på sølvfat ;) Så vil også dommere prioritere forskjellig, slik at en feil vil hos en dommer være en "dealbreaker", mens en annen dommer kanskje velger å ta mindre hensyn til den feilen fordi helheten for øvrig er så bra.

Lykke til, kurs er alltid lærerikt, og om det er hunder av ulike raser lærer en enda mer - de skal jo se forskjellig ut, så det som er feil på en rase er toppers hos en annen.

Dette går begge veier. En god dommer klarer også å se hundens styrker og gode sider selv om den ikke står helt perfekt i gjerningsøyeblikket.. Jeg har personlig stilt ut viltre unghanner som har blitt ekstremt forstyrret av tisper med løpetid (skjønner ikke hvorfor de får lov til å være i ringen engang), og flere ganger har jeg blitt direkte flau. En dommer ba meg til og med løpe en ekstra gang med tispen på lang avstand, en gest langt fra alle dommere gir. Uansett så har jeg fått både ck og cert uten spesielle forkunnskaper til hverken stacking eller fristilling, jeg har forsøkt å tenke at en oppmerksom, blid og arbeidsklar hund (les; godbit i lommen) gjør seg mye bedre.

Blant dommere vil man møte så mangt, men de to jeg husker best (og har best inntrykk av) var veldig avslappet og litt mindre utstillings-hjernevasket enn mange andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på handler kurs der disse var 2 av instuktørene i fjor, var veldig bra, lærte masse. De er veldig flinke og er veldig erfarne utstillere. Har også vært på drop - in utstillings treninger som de bruker å ha før utstillinger og de er veldig bra de også. Tett opp til utstillinger så bruker det å være mange med på disse treningene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...