Gå til innhold
Hundesonen.no

Isjias, prolaps i korsryggen - erfaringer?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Kjæresten min har prolaps i korsryggen, som presser på isjiasnerven og som gjør at han har smerter i rygg og nedover i beina. Det er vondt å sitte for lenge, men ikke så veldig vondt om han går eller holder seg i bevegelse.

Jeg har ca null peiling på dette, så lurte på om noen her kanskje hadde noen erfaringer på området.

Er det noen behandlinger man kan gå igjennom eller noe man kan gjøre for å få dette bedre? Er det noe man kan bli frisk fra? Finnes det noen medisiner som kan hjelpe på dette? Foreløbig propper han i seg ibux og paracet, men i det lange løp kan jeg ikke se for meg at dette skal hjelpe så mye? Finnes det noen øvelser man kan gjøre, som hjelper på smertene eller problemene?

Alt av tips mottas med stor takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prolaps går seg som regel til av seg selv etterhvert. Det er ingenting man kan gjøre med selve prolapsen, den må gå sin gang (evt operere da, men det er sjeldent den beste løsningen). Noen ganger får man det igjen, andre ganger ikke.

Mens prolapsen står på så gjelder det og holde seg i bevegelse, gjerne lett styrketrening for å holde musklene myke og sterke og man bør følge med så man spenner seg minst mulig, det er naturlig når det er vondt, men det skaper bare trøbbel. Veldig mange har skikkelig vondt lenge etter at prolapsen er borte å tror at de fortsatt har prolaps, mens de egentlig "bare" har overbelastet musklene og er anspent, ofte er det også muskelspenninger/feilbelastning som er skyld i de verste smertene mens man har prolaps, ikke prolapsen i seg selv.

Vet ikke hva som finnes i deres område, men anbefaler fysioterapeut e.l. som er god på rygg/prolaps og som setter opp et treningsprogram slik at han får trent selv, ikke bare inn å få "behandling" i 45 min en gang i uken, det hjelper kanskje der og da, men ikke på annet enn symptomene og ikke i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjæresten min har prolaps i korsryggen, som presser på isjiasnerven og som gjør at han har smerter i rygg og nedover i beina. Det er vondt å sitte for lenge, men ikke så veldig vondt om han går eller holder seg i bevegelse.

Jeg har ca null peiling på dette, så lurte på om noen her kanskje hadde noen erfaringer på området.

Er det noen behandlinger man kan gå igjennom eller noe man kan gjøre for å få dette bedre? Er det noe man kan bli frisk fra? Finnes det noen medisiner som kan hjelpe på dette? Foreløbig propper han i seg ibux og paracet, men i det lange løp kan jeg ikke se for meg at dette skal hjelpe så mye? Finnes det noen øvelser man kan gjøre, som hjelper på smertene eller problemene?

Alt av tips mottas med stor takk!

Så lenge der ikke finnes grunn til operasjon, så er det lite annet enn smertestillende og tid som hjelper. Prolapser er utbukninger av gelemassen inni de "putene" som er mellom hver rygghvirvel, og denne utbukningen presser på nerverot ev nerverøtter slik at han får smerter. Disse utbukningene skrumper som regel inn med tiden. Noen har "regelmessige" plager som dukker opp med jevne eller ujevne mellomrom, gjerne med år mellom hver gang, Andre opplever EN episode og aldri mer.

Så lenge han ikke mister hudfølelsen i skrittet (VIKTIG!), mister kontroll med blære eller tarm eller får lammelser, er dette ikke farlig. De tingene jeg ramser opp her er såkaltte "varselsymptomer" som skal avstedkomme umiddelbar sykehusinnleggelse.

SÅ: Han blir bedre. Men det kan ta litt tid. Fra noen dager til i verste fall noen måneder. Det varierer fra person til person og kan være vanskelig å forutsi. Det er ingen forskjell på om man er i ro eller er i aktivitet, med tanke på bedring og hvor fort man kommer seg. For å unngå svinn av muskelmasse anbefales det å ikke bli helt passivisert, men være i så mye aktivitet som smertene tillater. Svømming, det å gå, sykle (om man greier) er anbefalte aktiviteter. Smertestillend eer medisiner som Ibux (NSAIDs) og paracet og hvis det blir skikkelig ille paralgin forte. Det siste bør man ikke stå på mange dager i strekk.

God bedring til mannen. Det går seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Alt av tips mottas med stor takk!

Ja, det finnes heldigvis ting man kan gjøre.

Først ; gå til lege og få skikkelige smertestillende. Paracet er jo sukkertøy når det kommer til smertene ved prolaps.

Mannen min fikk prolaps i ryggen i 2008, og det var et sant mareritt å leve med han da. Han lå rett ut i flere måneder og klagde og bannet. Vi la en madrass på gulvet i stuen foran tv'en, siden han ikke greide å sitte uten store smerter, kun ligge. På den madrassen lå han i månedsvis og ga uttrykk for hvor ille han synes dette var. Siden jeg er hjemmeværende, måtte jeg høre på det daglig i månedsvis... :blink:

Så en dag, etter fire måneder liggende, fikk han brått tips av noen om KIROPRAKTOR behandling. Kanskje kiropraktoren kunne klikke det hele på plass, ja? Han karret seg til bilen og kjørte en livsfarlig tur (han greide jo knapt å sitte, så sitte i bilen var forbundet med store smerter) til kiropraktoren... og kom gående oppreist (ikke krokbøyd som vanlig) inn døra hjemme etterpå. Haltet gjorde han, men han kunne rette seg opp for første gang på måneder.

Han gikk til ytterligere tre-fire behandlinger, og ble bedre, MERKBART utrolig mye bedre, for hver gang. Etter to uker ba han om halv friskmelding fra legen, og kort tid etter det igjen jobbet han for fullt igjen. Han måtte bruke smertestillende pga betennelse i beinet (som ble belastet feil da han gikk så krokbøyd og haltet i månedsvis), men jobbe kunne han.

Ryggen ble bra på rekordtid hos kiropraktor altså. Det var kneet og beinet som var det leie i tiden etterpå, siden det var blitt så feilbelastet av den skjeve måten å gå på i månedsvis. Til det beinet trengte han betennelsesdempende og smertestillende ganske lenge etterpå. Ryggen var fin.

Med denne utrolig gode erfaringen med kiropraktorbehandling for prolaps, så anbefaler jeg selvfølgelig varmt at "pasienten din" går til kiropraktor så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor hadde "isjias", som vi sa. Om det var prolaps eller noe annet vet jeg faktisk ikke, men det var i hvert fall isjiasnerven som hadde kommet i klem og hun var totalt sengeliggende i to uker (brukte en halvtime på å snu seg i sengen og det å gå på toalettet var jo et dagsprosjekt).

Hun gikk også til kiropraktoren og ble bortimot helt frisk igjen etter noen runder der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk prolaps med lumbago og isjassmerter for et par uker siden og det har vært et rent ******* for å si det mildt. Man skal helst ikke sitte i det hele tatt fordi det klemmer på "alt" og gjør det mye vondere. Uten man skal ligge eller være i bevegelse.

Beste liggestillingen for meg har faktisk vært i sofaen med puter og pledd under brystryggen og beina på armlenet til sofaen.

Man får ikke begynne med noen større form for trening innen den akutte smertefasen er over, et prolaps kan sammenlignes med et sår som trenger å gro innen det belastes. Jeg har fått beskjed om max 10 min gange på mykt underlag, f eks i skogen og lett rørlighetstrening av bein og bekken.

Jeg måtte ty til ganske sterke smertestillende for å i det heletatt kunne bytte stilling (morfin) samt at jeg har fått låne et TENS-apparat som har hjulpet meg en hel del. Så be ham ta kontakt med fysioterapeut så snart som mulig.

Være i varmtvannsbasseng er også bra.

Jeg har bestilt tid hos kiropraktor og skal dit på mandag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han gikk til kiropraktor i høst, var der 7-8 ganger og følte ikke det hjalp noe særlig. Det hjalp bittelitt akkurat der og da, men så var det tilbake til det vanlige igjen. Han har ikke hatt slike intense smerter, han jobber fulltid. Det som er mest vondt er å sitte i bilen over lengre tid, ellers går det meste greit tror jeg. Han er ikke en person som klager særlig, så ikke alltid helt godt å vite hvor vondt han har det. Spør jeg, så får jeg "det går bra"-svar :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
×
×
  • Opprett ny...