Gå til innhold
Hundesonen.no

Isjias, prolaps i korsryggen - erfaringer?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Kjæresten min har prolaps i korsryggen, som presser på isjiasnerven og som gjør at han har smerter i rygg og nedover i beina. Det er vondt å sitte for lenge, men ikke så veldig vondt om han går eller holder seg i bevegelse.

Jeg har ca null peiling på dette, så lurte på om noen her kanskje hadde noen erfaringer på området.

Er det noen behandlinger man kan gå igjennom eller noe man kan gjøre for å få dette bedre? Er det noe man kan bli frisk fra? Finnes det noen medisiner som kan hjelpe på dette? Foreløbig propper han i seg ibux og paracet, men i det lange løp kan jeg ikke se for meg at dette skal hjelpe så mye? Finnes det noen øvelser man kan gjøre, som hjelper på smertene eller problemene?

Alt av tips mottas med stor takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prolaps går seg som regel til av seg selv etterhvert. Det er ingenting man kan gjøre med selve prolapsen, den må gå sin gang (evt operere da, men det er sjeldent den beste løsningen). Noen ganger får man det igjen, andre ganger ikke.

Mens prolapsen står på så gjelder det og holde seg i bevegelse, gjerne lett styrketrening for å holde musklene myke og sterke og man bør følge med så man spenner seg minst mulig, det er naturlig når det er vondt, men det skaper bare trøbbel. Veldig mange har skikkelig vondt lenge etter at prolapsen er borte å tror at de fortsatt har prolaps, mens de egentlig "bare" har overbelastet musklene og er anspent, ofte er det også muskelspenninger/feilbelastning som er skyld i de verste smertene mens man har prolaps, ikke prolapsen i seg selv.

Vet ikke hva som finnes i deres område, men anbefaler fysioterapeut e.l. som er god på rygg/prolaps og som setter opp et treningsprogram slik at han får trent selv, ikke bare inn å få "behandling" i 45 min en gang i uken, det hjelper kanskje der og da, men ikke på annet enn symptomene og ikke i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjæresten min har prolaps i korsryggen, som presser på isjiasnerven og som gjør at han har smerter i rygg og nedover i beina. Det er vondt å sitte for lenge, men ikke så veldig vondt om han går eller holder seg i bevegelse.

Jeg har ca null peiling på dette, så lurte på om noen her kanskje hadde noen erfaringer på området.

Er det noen behandlinger man kan gå igjennom eller noe man kan gjøre for å få dette bedre? Er det noe man kan bli frisk fra? Finnes det noen medisiner som kan hjelpe på dette? Foreløbig propper han i seg ibux og paracet, men i det lange løp kan jeg ikke se for meg at dette skal hjelpe så mye? Finnes det noen øvelser man kan gjøre, som hjelper på smertene eller problemene?

Alt av tips mottas med stor takk!

Så lenge der ikke finnes grunn til operasjon, så er det lite annet enn smertestillende og tid som hjelper. Prolapser er utbukninger av gelemassen inni de "putene" som er mellom hver rygghvirvel, og denne utbukningen presser på nerverot ev nerverøtter slik at han får smerter. Disse utbukningene skrumper som regel inn med tiden. Noen har "regelmessige" plager som dukker opp med jevne eller ujevne mellomrom, gjerne med år mellom hver gang, Andre opplever EN episode og aldri mer.

Så lenge han ikke mister hudfølelsen i skrittet (VIKTIG!), mister kontroll med blære eller tarm eller får lammelser, er dette ikke farlig. De tingene jeg ramser opp her er såkaltte "varselsymptomer" som skal avstedkomme umiddelbar sykehusinnleggelse.

SÅ: Han blir bedre. Men det kan ta litt tid. Fra noen dager til i verste fall noen måneder. Det varierer fra person til person og kan være vanskelig å forutsi. Det er ingen forskjell på om man er i ro eller er i aktivitet, med tanke på bedring og hvor fort man kommer seg. For å unngå svinn av muskelmasse anbefales det å ikke bli helt passivisert, men være i så mye aktivitet som smertene tillater. Svømming, det å gå, sykle (om man greier) er anbefalte aktiviteter. Smertestillend eer medisiner som Ibux (NSAIDs) og paracet og hvis det blir skikkelig ille paralgin forte. Det siste bør man ikke stå på mange dager i strekk.

God bedring til mannen. Det går seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Alt av tips mottas med stor takk!

Ja, det finnes heldigvis ting man kan gjøre.

Først ; gå til lege og få skikkelige smertestillende. Paracet er jo sukkertøy når det kommer til smertene ved prolaps.

Mannen min fikk prolaps i ryggen i 2008, og det var et sant mareritt å leve med han da. Han lå rett ut i flere måneder og klagde og bannet. Vi la en madrass på gulvet i stuen foran tv'en, siden han ikke greide å sitte uten store smerter, kun ligge. På den madrassen lå han i månedsvis og ga uttrykk for hvor ille han synes dette var. Siden jeg er hjemmeværende, måtte jeg høre på det daglig i månedsvis... :blink:

Så en dag, etter fire måneder liggende, fikk han brått tips av noen om KIROPRAKTOR behandling. Kanskje kiropraktoren kunne klikke det hele på plass, ja? Han karret seg til bilen og kjørte en livsfarlig tur (han greide jo knapt å sitte, så sitte i bilen var forbundet med store smerter) til kiropraktoren... og kom gående oppreist (ikke krokbøyd som vanlig) inn døra hjemme etterpå. Haltet gjorde han, men han kunne rette seg opp for første gang på måneder.

Han gikk til ytterligere tre-fire behandlinger, og ble bedre, MERKBART utrolig mye bedre, for hver gang. Etter to uker ba han om halv friskmelding fra legen, og kort tid etter det igjen jobbet han for fullt igjen. Han måtte bruke smertestillende pga betennelse i beinet (som ble belastet feil da han gikk så krokbøyd og haltet i månedsvis), men jobbe kunne han.

Ryggen ble bra på rekordtid hos kiropraktor altså. Det var kneet og beinet som var det leie i tiden etterpå, siden det var blitt så feilbelastet av den skjeve måten å gå på i månedsvis. Til det beinet trengte han betennelsesdempende og smertestillende ganske lenge etterpå. Ryggen var fin.

Med denne utrolig gode erfaringen med kiropraktorbehandling for prolaps, så anbefaler jeg selvfølgelig varmt at "pasienten din" går til kiropraktor så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor hadde "isjias", som vi sa. Om det var prolaps eller noe annet vet jeg faktisk ikke, men det var i hvert fall isjiasnerven som hadde kommet i klem og hun var totalt sengeliggende i to uker (brukte en halvtime på å snu seg i sengen og det å gå på toalettet var jo et dagsprosjekt).

Hun gikk også til kiropraktoren og ble bortimot helt frisk igjen etter noen runder der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk prolaps med lumbago og isjassmerter for et par uker siden og det har vært et rent ******* for å si det mildt. Man skal helst ikke sitte i det hele tatt fordi det klemmer på "alt" og gjør det mye vondere. Uten man skal ligge eller være i bevegelse.

Beste liggestillingen for meg har faktisk vært i sofaen med puter og pledd under brystryggen og beina på armlenet til sofaen.

Man får ikke begynne med noen større form for trening innen den akutte smertefasen er over, et prolaps kan sammenlignes med et sår som trenger å gro innen det belastes. Jeg har fått beskjed om max 10 min gange på mykt underlag, f eks i skogen og lett rørlighetstrening av bein og bekken.

Jeg måtte ty til ganske sterke smertestillende for å i det heletatt kunne bytte stilling (morfin) samt at jeg har fått låne et TENS-apparat som har hjulpet meg en hel del. Så be ham ta kontakt med fysioterapeut så snart som mulig.

Være i varmtvannsbasseng er også bra.

Jeg har bestilt tid hos kiropraktor og skal dit på mandag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han gikk til kiropraktor i høst, var der 7-8 ganger og følte ikke det hjalp noe særlig. Det hjalp bittelitt akkurat der og da, men så var det tilbake til det vanlige igjen. Han har ikke hatt slike intense smerter, han jobber fulltid. Det som er mest vondt er å sitte i bilen over lengre tid, ellers går det meste greit tror jeg. Han er ikke en person som klager særlig, så ikke alltid helt godt å vite hvor vondt han har det. Spør jeg, så får jeg "det går bra"-svar :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
×
×
  • Opprett ny...