Gå til innhold
Hundesonen.no

Isjias, prolaps i korsryggen - erfaringer?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Kjæresten min har prolaps i korsryggen, som presser på isjiasnerven og som gjør at han har smerter i rygg og nedover i beina. Det er vondt å sitte for lenge, men ikke så veldig vondt om han går eller holder seg i bevegelse.

Jeg har ca null peiling på dette, så lurte på om noen her kanskje hadde noen erfaringer på området.

Er det noen behandlinger man kan gå igjennom eller noe man kan gjøre for å få dette bedre? Er det noe man kan bli frisk fra? Finnes det noen medisiner som kan hjelpe på dette? Foreløbig propper han i seg ibux og paracet, men i det lange løp kan jeg ikke se for meg at dette skal hjelpe så mye? Finnes det noen øvelser man kan gjøre, som hjelper på smertene eller problemene?

Alt av tips mottas med stor takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prolaps går seg som regel til av seg selv etterhvert. Det er ingenting man kan gjøre med selve prolapsen, den må gå sin gang (evt operere da, men det er sjeldent den beste løsningen). Noen ganger får man det igjen, andre ganger ikke.

Mens prolapsen står på så gjelder det og holde seg i bevegelse, gjerne lett styrketrening for å holde musklene myke og sterke og man bør følge med så man spenner seg minst mulig, det er naturlig når det er vondt, men det skaper bare trøbbel. Veldig mange har skikkelig vondt lenge etter at prolapsen er borte å tror at de fortsatt har prolaps, mens de egentlig "bare" har overbelastet musklene og er anspent, ofte er det også muskelspenninger/feilbelastning som er skyld i de verste smertene mens man har prolaps, ikke prolapsen i seg selv.

Vet ikke hva som finnes i deres område, men anbefaler fysioterapeut e.l. som er god på rygg/prolaps og som setter opp et treningsprogram slik at han får trent selv, ikke bare inn å få "behandling" i 45 min en gang i uken, det hjelper kanskje der og da, men ikke på annet enn symptomene og ikke i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjæresten min har prolaps i korsryggen, som presser på isjiasnerven og som gjør at han har smerter i rygg og nedover i beina. Det er vondt å sitte for lenge, men ikke så veldig vondt om han går eller holder seg i bevegelse.

Jeg har ca null peiling på dette, så lurte på om noen her kanskje hadde noen erfaringer på området.

Er det noen behandlinger man kan gå igjennom eller noe man kan gjøre for å få dette bedre? Er det noe man kan bli frisk fra? Finnes det noen medisiner som kan hjelpe på dette? Foreløbig propper han i seg ibux og paracet, men i det lange løp kan jeg ikke se for meg at dette skal hjelpe så mye? Finnes det noen øvelser man kan gjøre, som hjelper på smertene eller problemene?

Alt av tips mottas med stor takk!

Så lenge der ikke finnes grunn til operasjon, så er det lite annet enn smertestillende og tid som hjelper. Prolapser er utbukninger av gelemassen inni de "putene" som er mellom hver rygghvirvel, og denne utbukningen presser på nerverot ev nerverøtter slik at han får smerter. Disse utbukningene skrumper som regel inn med tiden. Noen har "regelmessige" plager som dukker opp med jevne eller ujevne mellomrom, gjerne med år mellom hver gang, Andre opplever EN episode og aldri mer.

Så lenge han ikke mister hudfølelsen i skrittet (VIKTIG!), mister kontroll med blære eller tarm eller får lammelser, er dette ikke farlig. De tingene jeg ramser opp her er såkaltte "varselsymptomer" som skal avstedkomme umiddelbar sykehusinnleggelse.

SÅ: Han blir bedre. Men det kan ta litt tid. Fra noen dager til i verste fall noen måneder. Det varierer fra person til person og kan være vanskelig å forutsi. Det er ingen forskjell på om man er i ro eller er i aktivitet, med tanke på bedring og hvor fort man kommer seg. For å unngå svinn av muskelmasse anbefales det å ikke bli helt passivisert, men være i så mye aktivitet som smertene tillater. Svømming, det å gå, sykle (om man greier) er anbefalte aktiviteter. Smertestillend eer medisiner som Ibux (NSAIDs) og paracet og hvis det blir skikkelig ille paralgin forte. Det siste bør man ikke stå på mange dager i strekk.

God bedring til mannen. Det går seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Alt av tips mottas med stor takk!

Ja, det finnes heldigvis ting man kan gjøre.

Først ; gå til lege og få skikkelige smertestillende. Paracet er jo sukkertøy når det kommer til smertene ved prolaps.

Mannen min fikk prolaps i ryggen i 2008, og det var et sant mareritt å leve med han da. Han lå rett ut i flere måneder og klagde og bannet. Vi la en madrass på gulvet i stuen foran tv'en, siden han ikke greide å sitte uten store smerter, kun ligge. På den madrassen lå han i månedsvis og ga uttrykk for hvor ille han synes dette var. Siden jeg er hjemmeværende, måtte jeg høre på det daglig i månedsvis... :blink:

Så en dag, etter fire måneder liggende, fikk han brått tips av noen om KIROPRAKTOR behandling. Kanskje kiropraktoren kunne klikke det hele på plass, ja? Han karret seg til bilen og kjørte en livsfarlig tur (han greide jo knapt å sitte, så sitte i bilen var forbundet med store smerter) til kiropraktoren... og kom gående oppreist (ikke krokbøyd som vanlig) inn døra hjemme etterpå. Haltet gjorde han, men han kunne rette seg opp for første gang på måneder.

Han gikk til ytterligere tre-fire behandlinger, og ble bedre, MERKBART utrolig mye bedre, for hver gang. Etter to uker ba han om halv friskmelding fra legen, og kort tid etter det igjen jobbet han for fullt igjen. Han måtte bruke smertestillende pga betennelse i beinet (som ble belastet feil da han gikk så krokbøyd og haltet i månedsvis), men jobbe kunne han.

Ryggen ble bra på rekordtid hos kiropraktor altså. Det var kneet og beinet som var det leie i tiden etterpå, siden det var blitt så feilbelastet av den skjeve måten å gå på i månedsvis. Til det beinet trengte han betennelsesdempende og smertestillende ganske lenge etterpå. Ryggen var fin.

Med denne utrolig gode erfaringen med kiropraktorbehandling for prolaps, så anbefaler jeg selvfølgelig varmt at "pasienten din" går til kiropraktor så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor hadde "isjias", som vi sa. Om det var prolaps eller noe annet vet jeg faktisk ikke, men det var i hvert fall isjiasnerven som hadde kommet i klem og hun var totalt sengeliggende i to uker (brukte en halvtime på å snu seg i sengen og det å gå på toalettet var jo et dagsprosjekt).

Hun gikk også til kiropraktoren og ble bortimot helt frisk igjen etter noen runder der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk prolaps med lumbago og isjassmerter for et par uker siden og det har vært et rent ******* for å si det mildt. Man skal helst ikke sitte i det hele tatt fordi det klemmer på "alt" og gjør det mye vondere. Uten man skal ligge eller være i bevegelse.

Beste liggestillingen for meg har faktisk vært i sofaen med puter og pledd under brystryggen og beina på armlenet til sofaen.

Man får ikke begynne med noen større form for trening innen den akutte smertefasen er over, et prolaps kan sammenlignes med et sår som trenger å gro innen det belastes. Jeg har fått beskjed om max 10 min gange på mykt underlag, f eks i skogen og lett rørlighetstrening av bein og bekken.

Jeg måtte ty til ganske sterke smertestillende for å i det heletatt kunne bytte stilling (morfin) samt at jeg har fått låne et TENS-apparat som har hjulpet meg en hel del. Så be ham ta kontakt med fysioterapeut så snart som mulig.

Være i varmtvannsbasseng er også bra.

Jeg har bestilt tid hos kiropraktor og skal dit på mandag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han gikk til kiropraktor i høst, var der 7-8 ganger og følte ikke det hjalp noe særlig. Det hjalp bittelitt akkurat der og da, men så var det tilbake til det vanlige igjen. Han har ikke hatt slike intense smerter, han jobber fulltid. Det som er mest vondt er å sitte i bilen over lengre tid, ellers går det meste greit tror jeg. Han er ikke en person som klager særlig, så ikke alltid helt godt å vite hvor vondt han har det. Spør jeg, så får jeg "det går bra"-svar :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...