Gå til innhold
Hundesonen.no

Bevegelig kul mellom skulderbladene


Recommended Posts

Hei!

Oppdaget igår en kul på størrelse med, tja, en slags flat cherrytomat, mellom skulderbladene på hunden min som blir 2 år i sommer. Den er bevegelig og sitter løst i skinnet, men den følger ikke med skinnet/huden om jeg løfter det, altså den er liksom under huden da.

Først ble jeg ganske hysterisk og tenkte kreft med en gang siden hun er ganske ung for å få kuler og var nede på veterinæren og fikk de til å kjenne på den. Hun jeg snakket med var ikke veterinær og sa at for å vite sikkert måtte jeg ta diopsi eller hva det nå var det het. Så jeg tenkte å bestille time på fredag. Tenkte jeg skulle høre litt her først i og med at kulen sitter under huden slik det gjør, kan minne litt om en muskelknute sånn sett. Hun bar litt kløv de siste dagene, kløven var jevn og fin, hun bar bare to flasker vann, men det er ganske nytt for henne med kløv. Kan det ha noe med dette å gjøre? På den annen side har hun overhode ikke vondt i kulen. Hvis det var en muskeknute ville hun vel kanskje ha vondt?

Kan det være lymfekjertler? Må innrømme jeg er usikker på hvor de sitter, men mener da bestemt at lymfekjertlene sitter ved halsen og ikke oppå nakken/skuldrene, men jeg er usikker.

Så har hun hatt et sår på foten som nylig har grodd (hun måtte sy, så gikk på antibiotikakur og alt). Om det kan ha noe med saken å gjøre.

Så tenker man jo fettkul. Men jeg trodde kanskje at fettkulene satt "i" huden på en annen måte. Denne ligger liksom under huden, den følger ikke med skinnet om man løfter opp skinnet.

Noen som har vært borti en slik kul?

Jeg lurer litt på om jeg skal gi det noen dager og se om den forsvinner (om det kan ha noe med kløven å gjøre???), da det har vært så mye turer til vet nå i det siste, først var det en klo og så var det kuttet. Hun er ikke noe glad i å bli stikket av veterinæren, så om det er noe skumle greier som skjer må hun mest sansynlig dopes. Men først tenkte jeg jo at jeg må finne ut av dette fortest mulig, hun er verdens beste hund og jeg tar henne gladelig til veterinæren, det er ikke det, blir jo livredd for om det kan være noe alvorlig!

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innkapslet chip? Ene hunden min hadde det, få dyrlegen til å føre chipavleseren over der :)

Det første jeg tenkte også. At det er chipen du kjenner :P Er ikke unormalt å kunne kjenne den under huden, men den skal ikke være en stor kul på størrelse med en cherrytomat, så mulig den er innkapslet i så tilfelle.

Det kan jo godt hende, det skal jeg gjøre før vi bestiller en ekte time! Men hvis det er det, er det farlig?

Tror ikke det er noen farlige greier altså, hvis det er det, men greit å få sjekket det opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har lymfekjertler "over alt". Men lettest å kjenne dem i lysken elller under halsen.

Men tipper det er innkapslet chip, flere av mine har det. Er helt ufarlig :)

Det var det første jeg tenkte på også. Eller om hunden har tatt vaksine de siste ukene så kan det bli en kul under stikkstedet. Litt pussig at det med innkapslet chip ikke ble nevnt da du snakket med hos veterinæren igrunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...