Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Oppdaget igår en kul på størrelse med, tja, en slags flat cherrytomat, mellom skulderbladene på hunden min som blir 2 år i sommer. Den er bevegelig og sitter løst i skinnet, men den følger ikke med skinnet/huden om jeg løfter det, altså den er liksom under huden da.

Først ble jeg ganske hysterisk og tenkte kreft med en gang siden hun er ganske ung for å få kuler og var nede på veterinæren og fikk de til å kjenne på den. Hun jeg snakket med var ikke veterinær og sa at for å vite sikkert måtte jeg ta diopsi eller hva det nå var det het. Så jeg tenkte å bestille time på fredag. Tenkte jeg skulle høre litt her først i og med at kulen sitter under huden slik det gjør, kan minne litt om en muskelknute sånn sett. Hun bar litt kløv de siste dagene, kløven var jevn og fin, hun bar bare to flasker vann, men det er ganske nytt for henne med kløv. Kan det ha noe med dette å gjøre? På den annen side har hun overhode ikke vondt i kulen. Hvis det var en muskeknute ville hun vel kanskje ha vondt?

Kan det være lymfekjertler? Må innrømme jeg er usikker på hvor de sitter, men mener da bestemt at lymfekjertlene sitter ved halsen og ikke oppå nakken/skuldrene, men jeg er usikker.

Så har hun hatt et sår på foten som nylig har grodd (hun måtte sy, så gikk på antibiotikakur og alt). Om det kan ha noe med saken å gjøre.

Så tenker man jo fettkul. Men jeg trodde kanskje at fettkulene satt "i" huden på en annen måte. Denne ligger liksom under huden, den følger ikke med skinnet om man løfter opp skinnet.

Noen som har vært borti en slik kul?

Jeg lurer litt på om jeg skal gi det noen dager og se om den forsvinner (om det kan ha noe med kløven å gjøre???), da det har vært så mye turer til vet nå i det siste, først var det en klo og så var det kuttet. Hun er ikke noe glad i å bli stikket av veterinæren, så om det er noe skumle greier som skjer må hun mest sansynlig dopes. Men først tenkte jeg jo at jeg må finne ut av dette fortest mulig, hun er verdens beste hund og jeg tar henne gladelig til veterinæren, det er ikke det, blir jo livredd for om det kan være noe alvorlig!

Takk for svar :)

Skrevet

Innkapslet chip? Ene hunden min hadde det, få dyrlegen til å føre chipavleseren over der :)

Det første jeg tenkte også. At det er chipen du kjenner :P Er ikke unormalt å kunne kjenne den under huden, men den skal ikke være en stor kul på størrelse med en cherrytomat, så mulig den er innkapslet i så tilfelle.

Det kan jo godt hende, det skal jeg gjøre før vi bestiller en ekte time! Men hvis det er det, er det farlig?

Tror ikke det er noen farlige greier altså, hvis det er det, men greit å få sjekket det opp :)

Skrevet

Man har lymfekjertler "over alt". Men lettest å kjenne dem i lysken elller under halsen.

Men tipper det er innkapslet chip, flere av mine har det. Er helt ufarlig :)

Det var det første jeg tenkte på også. Eller om hunden har tatt vaksine de siste ukene så kan det bli en kul under stikkstedet. Litt pussig at det med innkapslet chip ikke ble nevnt da du snakket med hos veterinæren igrunnen.

Skrevet

Hun har ikke fått noen vaksine nylig nei. Ja litt pussig det, men hun jeg snakket med var ikke veterinær, snakket bare med hun i skranken (assistent?) og hun sa at selve veterinæren var opptatt.

Skrevet

Fikk de til å sjekke om det var chipen idag. Og det var det!! Puh! Deilig! De sa at det var normalt, ikke farlig, men at jeg skulle følge med at den ikke forandret seg eller noe sånt.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...