Gå til innhold
Hundesonen.no

Rådvill student skal velge studie


tm100020
 Share

  

10 stemmer

  1. 1.

    • Sykepleie
      2
    • Kjemi-ingeniør
      5
    • Bachelor i kjemi
      3


Recommended Posts

Da har jo fristen, 15. april, vært og skolevalgene mine er låst. Jeg kan fortsatt endre på rekkefølgen av mine ønsker til en gang uti juni. Jeg har søkt ut i fra to byer, Bergen og Trondheim.

Hva jeg har søkt er (legger ved link i tilfelle noen vil se/lese):

Sykepleien, både i Tr.heim og Bergen (og i hjembyen min)

Bachelor i kjemi, både i Tr.heim og Bergen

Kjemi-ingeniør, dette kun i Bergen da det var en annen retning enn jeg fant interessant i Tr.heim.

Først vil jeg si at jeg har overhode INGEN peiling på hva jeg vil/hva jeg vil bli/hvor jeg vil, og forventer at ingen av sonisene har noen fasit. Men jeg håper noen kan gi meg litt inspill så jeg kanskje går noenlunde i "rett" retning.

Det jeg syntes høres mest spennende ut er sykepleie, men det er jo fullt mulig at jeg ikke ser for meg hvordan studiet og yrket er korrekt, så der må jeg nesten bare "prøve og feile" og se om det virkelig er noe for meg.

Etter det er det ingerniørstudiet som frister, men jeg føler det kanskje er et hardt studie og kan være for tøft for meg.

Jeg er ganske glad i kjemi, og bachelorstudiet virker "lettere" (altså ikke like tungt/tøft som overnevnte kjemistudie), men jeg vet ikke helt, også er det noe høyere snitt der enn jeg har.

Jeg skjønner ikke helt forskjellen på hva jeg kan bli av utdanningen som ingeniør kontra kun ta en bachelor i kjemi. Under "hva kan du bli" står det mye av det samme, så jeg blir litt forvirret.

Når det kommer til jobbtilbud er etterspørselen etter sykepleiere ganske stor her jeg bor atm, i min hjemby, og det er veldig positivt. Mens om jeg vil jobbe med noe innenfor kjemi (bortsett fra å bli kjemilærer) må jeg et stykke unna for å finne jobb.

Så har jeg en dyr hobby jeg etterhvert vil finne frem igjen - nemlig hest. Og på det nivået jeg vil være (mild konkurransenivå) er det ganske så dyrt. Det må kraftig bil til, henger, og hesten i seg selv, og det tror jeg ikke jeg får til med mindre jeg har en ganske grei lønn, og da er en av kjemistudiene mest aktuell (hvis noen er sykepleier og lever meget greit med hest på litt mer enn hobbynivå setter jeg pris på deres erfaringer også :D ).

Så er det kanskje lurest av meg å ta kjemistudiet, jobbe noen år utenbys og evnt ta sykepleierstudiet senere om jeg ikke trives/vil finne noe nytt også evnt flytte hjem?

Som sagt er jeg ikke på leting etter noen fasit, men litt dytt i en eller annen vei, om det beste/mest realistiske valget. Jeg er egentlig personen som gjør hva jeg vil, og som oftest får jeg det til, men etter at jeg hoppet av studiet mitt(et årsstudium) nå til jul ble det mye stress med å flytte hjem og måtte leie ut leiligheten videre (hadde kontrakt jeg ikke kunne si opp, og det er det ofte rundt omkring, spesielt i "studentboliger"). Så det ble mye styr og stress, og har fått litt skrekken mot å prøve ut et studie og risikere at nei, dette var ikke noe for meg. (Kunne ikke noen bare valgt for meg? :gaah: )

Så vil jeg avslutte med at det å ta fri et år, eller ta et jobbår er ikke noe som interesserer meg så veldig.. Jeg kan evnt hoppe på studiet jeg sluttet på etter jul igjen, men om poengene/fagene er så mye til hjelp vet jeg ikke, også ender jeg opp med mer i lån.. :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett hett tips er å ikke henge seg opp i titler, men muligheter. Sjøl om du ikke får tittelen ingeniør ved å studere ved et universitet, kan du utføre akkurat de samme oppgavene, og kanskje tilogm være med på å forme arbeidshverdagen til ingeniørene på arbeidsplassen du ender på. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes en håndfull studievalgs-tråder her inne, ta en titt på tipsene der?

Blant annet har NAV en interessetest som kan være til hjelp. Du kan også bruke rådgiver på skolen du går på eller skolene du vurderer.

Har lest en del av de trådene, men blir ikke noe klokere av det :P De testene har jeg vel tatt siden jeg gikk på ungdomsskolen, og finner jo ingen nytte av de :P Men skal ta den interessetesten og se om jeg heller mot noe etter det. Rådgiver skal jeg vurdere å ta kontakt med (har tidligere erfart at de er litt vanskelig å få tak i når kommunikasjonen går over telefon)

Ett hett tips er å ikke henge seg opp i titler, men muligheter. Sjøl om du ikke får tittelen ingeniør ved å studere ved et universitet, kan du utføre akkurat de samme oppgavene, og kanskje tilogm være med på å forme arbeidshverdagen til ingeniørene på arbeidsplassen du ender på. ;)

Ja, er jo det jeg forvirres med :P Hva er forskjellen liksom.. Og jeg er nesten garantert å komme inn på ingeniørstudiet etter opptakskravene, mens jeg kanskje må sjanse litt om jeg vil gå for bacheloren. Jeg ser endel på studieplanene på de forskjellige studiene for å finne forskjeller, og jeg ser de jo fagmessig, men vet ikke hva det betyr - om du skjønner meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva TRIVES du med da? Liker du å jobbe med omsorg for andre mennesker? Det er vel ganske essensielt om du skal gå sykepleien? :) 

Det ultimate hadde vel vært å jobbe på et ridesenter som rytter/berider, men man må ha utrolig mye midler for å komme dit, og det har jeg ikke eller foreldre som kunne hjulpet meg litt på vegen.

Men ja, jeg tror jeg kunne trives med å være sykepleier :) Men jeg vet ikke om jeg har riktig oppfatning av studiet/yrket, om du skjønner meg. Har laget en egen tråd om det og fått svar tidligere, men jeg blir ikke klok på det før jeg liksom prøver det selv :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er jo det jeg forvirres med :P Hva er forskjellen liksom.. Og jeg er nesten garantert å komme inn på ingeniørstudiet etter opptakskravene, mens jeg kanskje må sjanse litt om jeg vil gå for bacheloren. Jeg ser endel på studieplanene på de forskjellige studiene for å finne forskjeller, og jeg ser de jo fagmessig, men vet ikke hva det betyr - om du skjønner meg :P

Jeg synes du skal sette av litt tid en dag og ringe den personen som jobber med programmet på de ulike studiesteden, og ha gjort klart noen spørsmål og dele tankene dine. Jeg jobber med studieprogrammene ved et institutt på Blindern/UiO, og synes det er kjempekoselig å få muligheten til å drodle litt rundt framtidsvisjoner, usikkerhet forbundet med studievalg og det å kunne gjøre ting litt klarere for potensielle søkere, så du må ikke være redd for å ringe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal sette av litt tid en dag og ringe den personen som jobber med programmet på de ulike studiesteden, og ha gjort klart noen spørsmål og dele tankene dine. Jeg jobber med studieprogrammene ved et institutt på Blindern/UiO, og synes det er kjempekoselig å få muligheten til å drodle litt rundt framtidsvisjoner, usikkerhet forbundet med studievalg og det å kunne gjøre ting litt klarere for potensielle søkere, så du må ikke være redd for å ringe. :)

Det tror jeg at jeg skal gjøre :D Meeen må bare finne ut hva jeg lurer på :P Kan ikke bare spørre "hva jeg skal bli" :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg at jeg skal gjøre :D Meeen må bare finne ut hva jeg lurer på :P Kan ikke bare spørre "hva jeg skal bli" :lol:

Nja, kanskje ikke om du snakker med en person som utelukkende jobber administrativt med sitt begrensa fagfelt, men du kan starte med å spørre konkret om studiene, og deretter sirkle dere inn på hva du liker og hva du har lyst til å gjøre, og om studiene på noen måte kan hjelpe deg med å komme dit du skal. :)

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, kanskje ikke om du snakker med en person som utelukkende jobber administrativt med sitt begrensa fagfelt, men du kan starte med å spørre konkret om studiene, og deretter sirkle dere inn på hva du liker og hva du har lyst til å gjøre, og om studiene på noen måte kan hjelpe deg med å komme dit du skal. :)

 

Lykke til!

Takk :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :D

Og et lite PS: Det er veldig positivt at du er flink til å lese studieplaner og brukenettsidene alt nå, for det er lite som er mer døden enn å få en telefon fra en person som ikke gidder å orientere seg på egenhånd i det hele tatt, da blir utgangspunktet for samtalen ganske trått, for å si det sånn. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å ha sagt det helt først, svaret mitt er nok farga av at jeg trodde jeg valgte en "trygg" utdanning når det gjaldt jobbmuligheter, da jeg har en høyere utdanning innen realfag (5-årig master pluss ped etterpå), allikevel slet jeg med å finne en relevant jobb og kan ikke skryte på meg en voldsom lønn. Helt greit altså, men jeg har ikke råd til å sitte med huslån alene og å ha hest.

Jeg er veldig enig med SEC når det gjelder å ta kontakt med studieveiledere. De kan komme med masse nyttige tips og råd!

Det viktigste er definitivt å finne ut av hva du trives med som person, og jeg vil også anbeale deg å tenke litt på hva slags arbeidshverdag du kan tenke deg.

Jeg tror også at det i utgangspunktet ikke er stor forskjell på bachelor i kjemi og ingeniør, men jeg vil faktisk anbefale deg å titte på siv.ing når du nå først er inne på "den veien". Det er faglig tungt ja, det er mye tunge mattefag, så man må være motivert, men man er voldsomt ettertrakta på jobbmarkedet etterpå. Anbefalt lønn som nyutdanna ligger nå på over en halv million i det private. Og selv om det ikke ligger på det samme i det offentlige, ser jeg at ingeniører i kommunen hos oss ligger høyere enn det folk med master gjør, fordi de er så ettertraktede på jobbmarkedet.

Samtidig henger høy lønn så godt som alltid sammen med mye jobb, lite fritid, alltid være tilgjengelig, så da er det ikke sikkert man har tid til å være aktiv konkurranserytter...


Men igjen, det viktigste er å finne en jobb man trives med!
Edit: Jeg hadde jo tenkt å legge ved lenken til kjemi siv.ing på NTNU da; http://www.ntnu.no/studier/mtkj
Og, nevne at det kanskje ikke var aktuelt for deg, siden søknadsfristen har gått ut?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å ha sagt det helt først, svaret mitt er nok farga av at jeg trodde jeg valgte en "trygg" utdanning når det gjaldt jobbmuligheter, da jeg har en høyere utdanning innen realfag (5-årig master pluss ped etterpå), allikevel slet jeg med å finne en relevant jobb og kan ikke skryte på meg en voldsom lønn. Helt greit altså, men jeg har ikke råd til å sitte med huslån alene og å ha hest.

Jeg er veldig enig med SEC når det gjelder å ta kontakt med studieveiledere. De kan komme med masse nyttige tips og råd!

Det viktigste er definitivt å finne ut av hva du trives med som person, og jeg vil også anbeale deg å tenke litt på hva slags arbeidshverdag du kan tenke deg.

Jeg tror også at det i utgangspunktet ikke er stor forskjell på bachelor i kjemi og ingeniør, men jeg vil faktisk anbefale deg å titte på siv.ing når du nå først er inne på "den veien". Det er faglig tungt ja, det er mye tunge mattefag, så man må være motivert, men man er voldsomt ettertrakta på jobbmarkedet etterpå. Anbefalt lønn som nyutdanna ligger nå på over en halv million i det private. Og selv om det ikke ligger på det samme i det offentlige, ser jeg at ingeniører i kommunen hos oss ligger høyere enn det folk med master gjør, fordi de er så ettertraktede på jobbmarkedet.

Samtidig henger høy lønn så godt som alltid sammen med mye jobb, lite fritid, alltid være tilgjengelig, så da er det ikke sikkert man har tid til å være aktiv konkurranserytter...

Men igjen, det viktigste er å finne en jobb man trives med!
Edit: Jeg hadde jo tenkt å legge ved lenken til kjemi siv.ing på NTNU da; http://www.ntnu.no/studier/mtkj
Og, nevne at det kanskje ikke var aktuelt for deg, siden søknadsfristen har gått ut?

Takk for innspill, tips, erfaringer og link :) Jeg skal lese litt mer om det studiet. Men regner med snittet er ganske høyt, og da har ikke jeg sjans blant de flinke mattenerdene :sweat: Men er mulig det er restplasser å finne når de kommer ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og, nevne at det kanskje ikke var aktuelt for deg, siden søknadsfristen har gått ut?

Bare kort, til trådstarter: Du er ikke helt låst, selv om du må begynne på et av disse tre. Det kan f.eks. hende du kan gå over til siv.ing.-studiet etter et år hvis du begynner på kjemi-studiet, uten å miste tid. Det er ikke alltid slik, men ofte, da du kan ta inn de emnene du har tatt i studiet du går over på (hvis studiene overlapper).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, angående dette med matematikk…. Jeg fikk 3 i matte på videregående, og ble anbefalt å ta "Y-matte" (tilsvarende dagens S-matte) fordi de mente jeg ikke hadde evner til det. Fikk E i kalkulus 1 førsteåret på universitetet…. :lol: I dag tar jeg en doktorgrad innen fysikk og bølgelikninger… The sky is the limit, ikke la deg selv hindre deg med tanker om at "jeg kan ikke" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du flink nok til å komme inn så er du flink nok til å gå der :) Ikke la deg skremme!

Begynn med ingeniørstudiet så kan du bygge på master (siv.ing) om du vil det. Ville valgt ingeniør fremfor bachelor, du får ett bredere gunnlag som du kan bygge videre på. Finner du ut at kjemi ikke er for deg er det god kunnskap å ha med seg videre på sykerpleiestudiet ville jeg tro.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva Pinnsvinet kan tenke seg å jobbe med + hva arbeidsgiverne etterspør = det lureste studievalget. Man må for all del ikke se seg blind på titler om det ikke er jobb å finne - dog, med realfag kan man plusse på en PPU og begynne som lærer. Det alternativet har du ikke med sykepleien. Men som sykepleier har man jo et hav av muligheter om man ønsker utfordringer - spesialutdanning innen geriatri, anestesi, jordmor, psykiatri og mye mer. Vil du jobbe med mennesker eller sitte litt mer på et kontor eller en lab? En karrièreveileder er ikke dumt når man er usikker :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å få deg jobb som pleieassistent på sykehjem nå? Da kan du lettere kjenne på hvordan det er å jobbe med mennesker på den måten, og i tillegg se litt mer av hva sykepleiere gjør.

Som sykepleier har man alltid jobb. Man kan jobbe med "alt"; sykehus,sykehjem, hjemmesykepleie, som bedriftssykepleier (heter det det?), i forsikringsselskaper osv. Det var det som gjorde at mitt valg falt på sykepleier :) vet om utrolig mange som er ferdig med bachelor men ikke får seg jobb. Det er kjedelig...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir utdanna ingeniør i kjemi nå til våren her i Trondheim, og jeg er skikkelig glad for at jeg valgte en ingeniørgrad. Jeg har gjør det bra i matte da, men det står mye på innsatsen, kan f.eks nevne at jeg fikk 2 i matte på videregående.

Jeg tror at en av de største forskjellene mellom en kjemi bachelor og en ingeniør bachelor at man har flere obligatoriske ingeniør fag, som økonomi, matte, fysikk osv. Jeg trivdes veldig med det, slik at jeg slapp å ha 30 studiepoeng med bare kjemi hvert semester, tror det hadde blitt litt for mye for meg.

Jeg vet at fristen allerede har gått ut, men vil bare anbefale Høyskolen i Sør-Trøndelag hvis du eller noen andre vurderer å bli ingeniør. Jeg tror det er en mye lettere overgang fra videregående til HiST enn til NTNU, for her er vi såpass små klasser slik at man kan få skikkelig god kontakt med lærere og klassemiljøet er veldig bra :) Og etter endt bachelor kan man jo alltids avslutte med en master på NTNU, det skal nemlig jeg. Og da er det mange muligheter, som prosesskjemi, molekylær medisin, kjemi, bioteknologi, HMS.

Lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare kort, til trådstarter: Du er ikke helt låst, selv om du må begynne på et av disse tre. Det kan f.eks. hende du kan gå over til siv.ing.-studiet etter et år hvis du begynner på kjemi-studiet, uten å miste tid. Det er ikke alltid slik, men ofte, da du kan ta inn de emnene du har tatt i studiet du går over på (hvis studiene overlapper).

Ja, det stemmer det du sier :)

Du, angående dette med matematikk…. Jeg fikk 3 i matte på videregående, og ble anbefalt å ta "Y-matte" (tilsvarende dagens S-matte) fordi de mente jeg ikke hadde evner til det. Fikk E i kalkulus 1 førsteåret på universitetet…. :lol: I dag tar jeg en doktorgrad innen fysikk og bølgelikninger… The sky is the limit, ikke la deg selv hindre deg med tanker om at "jeg kan ikke" :)

Ja, altså jeg er ikke dårlig i matte og gikk ut av ungdomsskolen som en av de flinkeste i klassen. Men jeg endte opp med én lærer 1VGS som var "for smart" for meg, og jeg hadde veldig vanskelig for å forstå hva hun sier, og én annen lærer 2VGS som bare var teit. Og jeg er ikke den første som ikke lærte en dritt av han (store deler av klassen min og søsteren min og hennes klasse). Fikk derimot en flink lærer 3VGS, men da hang jeg så langt etter, og det var ikke noe gøy. Så jeg var på T-mattenivå når jeg tok R1 og på R1 nivå når jeg tok R2.

Men takk for innspill og oppmuntring :)

Er du flink nok til å komme inn så er du flink nok til å gå der :) Ikke la deg skremme!

Begynn med ingeniørstudiet så kan du bygge på master (siv.ing) om du vil det. Ville valgt ingeniør fremfor bachelor, du får ett bredere gunnlag som du kan bygge videre på. Finner du ut at kjemi ikke er for deg er det god kunnskap å ha med seg videre på sykerpleiestudiet ville jeg tro.

Haha, jeg er nok veldig vant til at alle rundt meg setter meg i trone og hyller hvor flink jeg er til alt, at jeg føler jeg må rakke meg ned litt og være litt realistisk :P Alle andre mener jo at jeg får til ALT, og naturligvis føler jeg da presset, og mener jeg selv ikke er sååå flink de skal ha meg til... :icon_redface:

Men takk likevel, jeg får det nok til om jeg først bestemmer meg for det :P

Hva Pinnsvinet kan tenke seg å jobbe med + hva arbeidsgiverne etterspør = det lureste studievalget. Man må for all del ikke se seg blind på titler om det ikke er jobb å finne - dog, med realfag kan man plusse på en PPU og begynne som lærer. Det alternativet har du ikke med sykepleien. Men som sykepleier har man jo et hav av muligheter om man ønsker utfordringer - spesialutdanning innen geriatri, anestesi, jordmor, psykiatri og mye mer. Vil du jobbe med mennesker eller sitte litt mer på et kontor eller en lab? En karrièreveileder er ikke dumt når man er usikker :)

Mye nyttig du sier her. Takk, Line :) Og til det uthevede føler jeg liksom jeg kunne trives med begge. Men tror jeg skal få kontaktet litt rådgivere å se om de får meg nærmere noe valg.

Hva med å få deg jobb som pleieassistent på sykehjem nå? Da kan du lettere kjenne på hvordan det er å jobbe med mennesker på den måten, og i tillegg se litt mer av hva sykepleiere gjør.

Som sykepleier har man alltid jobb. Man kan jobbe med "alt"; sykehus,sykehjem, hjemmesykepleie, som bedriftssykepleier (heter det det?), i forsikringsselskaper osv. Det var det som gjorde at mitt valg falt på sykepleier :)vet om utrolig mange som er ferdig med bachelor men ikke får seg jobb. Det er kjedelig...

Jeg har vært på tanken, men jeg går hjemme syk og har ikke lov til å jobbe samtidig da.. :/

Ja, jeg vet også om folk som er ferdig med bach- eller masterstudier, og enten ikke får seg jobb, eller kun får seg jobb i storbyer når de gjerne kunne tenkt seg å flytte hjem med samboer og stifte familie osv..

Jeg blir utdanna ingeniør i kjemi nå til våren her i Trondheim, og jeg er skikkelig glad for at jeg valgte en ingeniørgrad. Jeg har gjør det bra i matte da, men det står mye på innsatsen, kan f.eks nevne at jeg fikk 2 i matte på videregående.

Jeg tror at en av de største forskjellene mellom en kjemi bachelor og en ingeniør bachelor at man har flere obligatoriske ingeniør fag, som økonomi, matte, fysikk osv. Jeg trivdes veldig med det, slik at jeg slapp å ha 30 studiepoeng med bare kjemi hvert semester, tror det hadde blitt litt for mye for meg.

Jeg vet at fristen allerede har gått ut, men vil bare anbefale Høyskolen i Sør-Trøndelag hvis du eller noen andre vurderer å bli ingeniør. Jeg tror det er en mye lettere overgang fra videregående til HiST enn til NTNU, for her er vi såpass små klasser slik at man kan få skikkelig god kontakt med lærere og klassemiljøet er veldig bra :) Og etter endt bachelor kan man jo alltids avslutte med en master på NTNU, det skal nemlig jeg. Og da er det mange muligheter, som prosesskjemi, molekylær medisin, kjemi, bioteknologi, HMS.

Lykke til!

Vet du, jeg hadde faktisk det studiet på lista, men fjerna for jeg vil ikke ha noe særlig biologifag. Tok mye biologi på HiÅ nå dette forrige semesteret og ble grønnlei.. Det var egentlig der jeg fant ut jeg isåfall ville ta kjemi i stedet.. :P

Tusen takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ultimate hadde vel vært å jobbe på et ridesenter som rytter/berider, men man må ha utrolig mye midler for å komme dit, og det har jeg ikke eller foreldre som kunne hjulpet meg litt på vegen.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hva med fysioterapeut? Jeg kjenner ei som utdanner seg nå og planlegger å bruke hest i behandling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...