Gå til innhold
Hundesonen.no

Er en Shetland sheepdog noe for oss?


MaKa
 Share

Recommended Posts

Vi er på vurderingsstadie for hva slags rase vi skal ha etter at vi mistet bernern vår, og rasen er ikke på listen denne gangen :P

Vi har 2 små barn (3 og 6 år), og det er i hovedsak jeg (matmor) som vil ha hovedansvaret utover den hverdagslige omsorgen/mosjonen. Jeg ønsker å bruke hunden til å trente spor, joggeturer og muligens agiliy - men ikke til utstilling. I tillegger det viktig at hunden er liten nok til at barna kan takle den - i den grad det er nødvendig.

Jeg har lest litt om Shetland sheepdog.. Noen som har noen erfaringer med en shetlie til en passelig aktiv familie på 4? Hvordan takler den å være hjemme alene? (vi har normale arbeidstider, type 8-15)

Har lest meg opp endel, og ser at rasen er kjent for å være av den reserverte typen. I hvilken grad må man forvente det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er på vurderingsstadie for hva slags rase vi skal ha etter at vi mistet bernern vår, og rasen er ikke på listen denne gangen :P

Vi har 2 små barn (3 og 6 år), og det er i hovedsak jeg (matmor) som vil ha hovedansvaret utover den hverdagslige omsorgen/mosjonen. Jeg ønsker å bruke hunden til å trente spor, joggeturer og muligens agiliy - men ikke til utstilling. I tillegger det viktig at hunden er liten nok til at barna kan takle den - i den grad det er nødvendig.

Jeg har lest litt om Shetland sheepdog.. Noen som har noen erfaringer med en shetlie til en passelig aktiv familie på 4? Hvordan takler den å være hjemme alene? (vi har normale arbeidstider, type 8-15)

Har lest meg opp endel, og ser at rasen er kjent for å være av den reserverte typen. I hvilken grad må man forvente det?

Ang dette med å være reservert: På min sheltie utarter det seg slik: Hvis han møter fremmede som gjerne vil hilse på han så er han litt uinteressert. Terrieren min eeelsker mennesker og vil gjerne opp i ansiktet å slikke og smiske,,,mens sheltien ser ingen grunn til å være fra seg av begeistring for andre mennesker. Han hilser fort også bryr han seg ikke lenger. Hvorfor skal han hilse på andre mennesker når jeg har mamma tenker han :P

Han finnes ikke redd eller nervøs, bare litt uinteressert. Han er heller ikke typen som sjarmerer alle på sin vei sånn som terrieren. Til gjengjeld er han verdens herligste sjarmklump og kosegutt rundt familien sin :)

Jeg oppfatter sheltiene ofte som vennlig men litt uinteresserte.

Ellers så tror jeg rasen kan være noe for dere, noen av dem kan være ganske aktive og kreve endel mental stimulering,,,de er smarte og lettlærte og elsker å bruke hodet sitt :)

Jeg kan ikke annet enn å anbefale rasen, de er fantastiske

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang dette med å være reservert: På min sheltie utarter det seg slik: Hvis han møter fremmede som gjerne vil hilse på han så er han litt uinteressert. Terrieren min eeelsker mennesker og vil gjerne opp i ansiktet å slikke og smiske,,,mens sheltien ser ingen grunn til å være fra seg av begeistring for andre mennesker. Han hilser fort også bryr han seg ikke lenger. Hvorfor skal han hilse på andre mennesker når jeg har mamma tenker han :P

Han finnes ikke redd eller nervøs, bare litt uinteressert. Han er heller ikke typen som sjarmerer alle på sin vei sånn som terrieren. Til gjengjeld er han verdens herligste sjarmklump og kosegutt rundt familien sin :)

Jeg oppfatter sheltiene ofte som vennlig men litt uinteresserte.

Ellers så tror jeg rasen kan være noe for dere, noen av dem kan være ganske aktive og kreve endel mental stimulering,,,de er smarte og lettlærte og elsker å bruke hodet sitt :)

Jeg kan ikke annet enn å anbefale rasen, de er fantastiske

Dette med at de er reserverte blir trukket frem i veldig mange sammenhenger, nesten så de kan virke som om enkelte er nervøse av seg... Men takk for tilbakemeldingen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med at de er reserverte blir trukket frem i veldig mange sammenhenger, nesten så de kan virke som om enkelte er nervøse av seg... Men takk for tilbakemeldingen :)

Ja jeg vet det, det virker som det er en allmenn oppfatning at rasen er nervøs. Jeg kjenner mange sheltier og av de er kun 2 nervøse hunder...resten er bare uinteresserte og noen er også veldig sosiale :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med at de er reserverte blir trukket frem i veldig mange sammenhenger, nesten så de kan virke som om enkelte er nervøse av seg... Men takk for tilbakemeldingen :)

Min er ikke nervøs eller reservert i det hele tatt når det kommer til mennesker. Han elsker alt, både store, små og firbeinte.

Han har heller aldri reagert på biler, sykler, barnevogner, rullestoler osv.

Oppdretteren til vår var veldig nøye å prøve å få fram individer som ikke var nervøse og for reserverte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Reservert er bare en skrekkelig dårlig omskrivning av hunder som er dårlig mentalt. Vi ser det stadig på belger også - oppdrettere som ynder å hevde at rasen skal være "reservert".

De KAN være uinteressert, men de skal ikke være redde og her er det en vesensforskjell - en hund som oppfører seg som Castella sin er ikke redd eller reservert, den er arrogant og uinteressert og det er ok - det er imidlertid IKKE ok når bikkja hiver seg bakover og gjør det den kan for å unngå folk, da er den redd, og sånn skal de ikke være.

Det handler om definisjonen av reservert - ja, jeg ville kunne si at hunden til Castella er reservert - han bryr seg ikke og engasjerer seg ikke i fremmede - helt ok, problemet er at for mange oppdrettere så er ikke definisjonen den samme.

Skal du ha deg sheltie - som jeg tror er en SUPER hund for en barnefamilie - så skal du ta deg tid og bryet med å besøke flere oppdrettere, vær litt på - ikke hør så mye på hvordan de selv beskriver hundene, men se hvordan DU opplever hundene. Er de åpne og konstaktsøkende eller kaster de seg bakover og nibjeffer? Vær nøye, velg en oppdretter som har hunder som er slik du føler at din hun skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...