Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelsk springer spaniel vs welsh springer spaniel.


shepherd
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei veninne som skal ha seg ny hund. Hun vurderer disse to rasene. Hunden skal brukes til aktiv lydighetstrening, konkurranserettet uten å ha store mål som NM eller lignende, men elite må være mulig oppnå.

Hvilken av disse rasene vil passe best? Fordeler og ulemper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil si oppdretter / linjer har mer og si enn hvilken av de to hun velger. Det er få spaniels i elite, og det er mer fokus på utstilling og blodspor ofte.
Forskjellen på rasene er ikke så stor. Den engelske er delt i en jaktvariant og en utstillingsvariant. Jaktvarianten kan kanskje være noe å vurdere, selv om jeg dessverre ikke vet nok om hvor egnet de er til LP / om det er mange som brukes til dette.
Welshen er ikke delt og du skal kunne få alt i samme hund. Men det finnes mange WSS som er litt for "vimsete" og lite egnet. Men med litt forarbeid på linjer og oppdrettere er det fult mulig å finne en god samarbeidshund. Uansett vil det nok være mer jobb enn med gjeterhunder (de tåler litt færre repitisjoner, og man må ha fokus på snusing og kanskje litt lyd på noen.) Men alle vil ikke ha gjeterhunder og passer bedre med spaniels selvsagt. :)
Min er veldig lettlært, og har stor lekelyst, men hun er dessverre miljøberørt på stevner. Vi har opprykk til LP 2 og trener kl 2 øvelser, men tror ikke jeg kommer til å starte henne noe mer, fordi hun ikke trives i ringen.
(Men hun er en mer "pysete" variant enn den rasen skal være når det gjelder livet generelt. De skal jo være positive klovner som går rett på samme hva de støter på!)

Hvis det blir en welsh til på meg så regner jeg med (håper) å komme lenger enn med hun jeg har nå, mye pga hva jeg selv har lært på tiden siden jeg fikk henne i forhold til riktig innlæring fra starten av, men også fordi jeg kommer til å velge en riktigere oppdretter for mitt bruk. Det er mange som er veldig aktive med spanielene sine og får til mye!

Dette ble nok et mer rotete svar enn jeg først hadde tenkt, håper det går ann å få noe ut av det.

Edit: For meg personlig er det kun WSS som gjelder. Dette er en rase jeg kan tenke meg å ha igjen, mens jeg ser ikke for meg å noengang kjøpe en ESS (utstillingsvariant.) Når rasene er så like, hvorfor er det sånn?
Jeg vet ikke helt. Welshen har for meg mere sprut, er litt mer klovn, de finner på "hyss" hele livet. De ser litt rampete ut / litt "Pippi Langstrømpe" og er det også. De er litt mer lette og spretne i hodet mitt en den engelske varianten. Jeg syntes welshen er søtere. De har kortere ører, og mindre hengende hud...
Mye går nok på personlige preferanser. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres spennende ut med Wss. Men er det noen som vet hvor man kan finne en seriøs oppdretter som har avler hunder med god mentalitet som kan egne seg for feks LP/Rally LP osv, er treningsnarkoman ;-) Og liker og utstilling. Vet det er vanskelig å få i pose å sekk, men Det er lov å håpe. Selvsagt og at foreldredyr er friske. Er det feks vanlig å HD/AD røntge? Må man ut av landet for å finne eller er D gode her i Norge. Er helt ukjent med denne rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går ihvertfall en welsh i rally, og en håndfull springere. Jeg har trent med en håndfull av hver rase i lp/rally, og om det er noen forskjell så vil jeg kanskje si at ess har marginalt mer arbeidslyst? Jeg synes også at welshen er litt lettere i kroppen, men det kan ha noe med at jeg merkelig nok ikke har møtt noen hanner (kjenner 5 tisper elns) mens av ess kjenner jeg flere av begge kjønn.

Men det er flere på forumet her som har hatt en av rasene og kan si mer enn meg om dette. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ser på spanielklubbens egne årslister, så er det definitivt flere med engelsk springer spaniel som figurerer på listene for lydighet, bruks, spor og allsidighetsresultater.

Det kan være fordi det er flere ess-ere enn welcher. Både fordi de i antall er flere, men også fordi det er flere oppdrettere å velge mellom. Så jeg tror det er enklere å finne en god ess enn en god welch.

Forøvrig er jeg enig med Marie at det handler mer om å finne gode individer og linjer enn akkurat den ene eller andre rasen. En god welch er nok ganske lik en god ess i sjel og sinn.

Welchen er mindre og lettere i kroppen, og jeg personlig liker welchører bedre enn utstillings-ess-ører. Jeg innbiller meg at de er lettere å holde i orden.

Jeg har hatt en vanlig ess, og har nå en workingspringer, treningsmessig er de både forskjellige og like. Men generelt så er frøken working mye MER av alt han andre var. Jeg tror ikke det er nødvendig å ha en working for å komme seg opp i klassene i lydighet, det er en håndfull springere i elite både av working og vanlig type, så om man vil gå for det ene eller det andre kommer an på hva man vil ha og trives med?!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres spennende ut med Wss. Men er det noen som vet hvor man kan finne en seriøs oppdretter som har avler hunder med god mentalitet som kan egne seg for feks LP/Rally LP osv, er treningsnarkoman ;-) Og liker og utstilling. Vet det er vanskelig å få i pose å sekk, men Det er lov å håpe. Selvsagt og at foreldredyr er friske. Er det feks vanlig å HD/AD røntge? Må man ut av landet for å finne eller er D gode her i Norge. Er helt ukjent med denne rasen.

Det er en ganske frisk rase. :) Det er krav om HD røntgen (ikke AA) og øyelysing.

For å få en god brukswelsh ville jeg personlig sett utenfor grensen.

Jeg er ikke så oppdatert for tiden men kan høre med en flink bekjent som kan mye og har akkurat kjøpt valp selv evt. :-)

Edit: @simira : Hvis det er den welshen jeg tror så har hun i tillegg til rally, opprykk til c spor, konkurrerer i kl 2 LP, godkjent jaktannlegsprøve, Norsk Svensk og Finsk viltsporchampion / gått flere ganger i NM,og er Nuch og Duch, + har vunnet prisen for Norges allsidighetsspaniel to eller tre år på rad. :)

Noe som viser at med rett eier er en utrolig flink og allsidig rase. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper at det er greit at jeg kommer med et lite tilleggsspørsmål. Jeg har mer erfaring med engelsk enn welsh, og blir kanskje litt farget av at min venninne har en welsh som er ganske usikker av seg, men er WSS kjent for å være mer pysete og forsiktig enn ESS? Et par av dem jeg har truffet har vært ganske forsiktige og har f.eks. ikke villet la seg klappe av fremmede hvis man treffer dem på tur. De trekker seg unna. Er det tilfeldig eller er det vanlig hos rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har welsh, og kan si litt om mine opplevelser med rasen. :)

Da vi var på lydighetskurs, var alle hundene superflinke bortsett fra to; min welsh og en ESS. De var mye mer opptatt av å snuse på bakken. :ahappy:

Instruktøren bare lo og sa at det var helt vanlig for fuglehunder, de er ikke like lette å trene lydighet som endel andre hunder. Man må ofte trene litt mer før ting sitter, men ingenting er umulig for de tålmodige. ;)

Welshen (og sikkert ESS) er egenrådig, litt sta og veldig fokusert på hva den har mest lyst til akkurat nå. Den er også verdens skjønneste og vakreste, men jeg hadde kanskje fokusert på en annen aktivitet enn lydighet med springer. Spor, rundering, søk, apport, jakt etc. Noe som ligger mer til dens natur.

Tispa vår er 11 måneder nå, og er superflink til å leke med ball. Hun avleverer ballen i hånda med presisjon, hun kan sendes etter en bestemt ball når det ligger flere på gulvet osv. Dette er hun flink til fordi hun elsker denne leken. Det hun ikke har lært ennå, er kommandoen sitt. For det er kjeeeedelig. :P Hun vet hva det betyr, men hun gidder rett og slett ikke hvis ikke jeg har en helt fantastisk godbit.

Når det kommer til størrelsen er welshen litt mindre enn ESS. Ørene er kortere, og øynene er ikke fullt så tunge og triste.

Pelsstell på welshen er veldig greit. Ørene skal nappes, halsen, labbene og halen skal trimmes. Lett børsting en gang om dagen, og ingen krise om man ikke gjør det hverdag heller.

Welshen har et fantastisk gemytt, er kjempegod med barn og andre dyr og er generelt en utrolig nydelig hund. Kosete, vil se oss hele tiden og tusler rundt i huset sammen med oss. Man er aldri alene med welsh, de er med på do, på vaskerommet og jeg har til og med opplevd at bikkja har klatret opp loftstigen for å være med meg. :blink:

Det søteste med welshen er måten de ligger på, Emmy sover gjerne på ryggen med alle fire beina spredt i alle retniger. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper at det er greit at jeg kommer med et lite tilleggsspørsmål. Jeg har mer erfaring med engelsk enn welsh, og blir kanskje litt farget av at min venninne har en welsh som er ganske usikker av seg, men er WSS kjent for å være mer pysete og forsiktig enn ESS? Et par av dem jeg har truffet har vært ganske forsiktige og har f.eks. ikke villet la seg klappe av fremmede hvis man treffer dem på tur. De trekker seg unna. Er det tilfeldig eller er det vanlig hos rasen?

Emmy elsker folk og logrer og vil bort til alle vi møter på tur. Barn, voksne, katter, barnevogner, rullestoler. Hun er kjempenysgjerrig og vil si hei til alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper at det er greit at jeg kommer med et lite tilleggsspørsmål. Jeg har mer erfaring med engelsk enn welsh, og blir kanskje litt farget av at min venninne har en welsh som er ganske usikker av seg, men er WSS kjent for å være mer pysete og forsiktig enn ESS? Et par av dem jeg har truffet har vært ganske forsiktige og har f.eks. ikke villet la seg klappe av fremmede hvis man treffer dem på tur. De trekker seg unna. Er det tilfeldig eller er det vanlig hos rasen?

Nei det er nok dessverre riktig. Det er litt for akseptert at rasen er sånn blant noen oppdrettere og eiere. Derfor ville jeg kjøpt fra en oppdretter som har fokus på det mentale. Og det er fullt mulig å få en god og sosial welsh. :)

Kan fortelle at Ellie fikk blå på utstilling en gang på NKK Lillestrøm med begrunnelse av at hun var for forsiktig i forhold til hvordan rasen skal være. Selv om det var litt skuffende når dommeren likte henne ellers, syntes jeg det jo var veldig positivt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ganske frisk rase. :) Det er krav om HD røntgen (ikke AA) og øyelysing.

For å få en god brukswelsh ville jeg personlig sett utenfor grensen.

Jeg er ikke så oppdatert for tiden men kan høre med en flink bekjent som kan mye og har akkurat kjøpt valp selv evt. :-)

Edit: @simira : Hvis det er den welshen jeg tror så har hun i tillegg til rally, opprykk til c spor, konkurrerer i kl 2 LP, godkjent jaktannlegsprøve, Norsk Svensk og Finsk viltsporchampion / gått flere ganger i NM,og er Nuch og Duch, + har vunnet prisen for Norges allsidighetsspaniel to eller tre år på rad. :)

Noe som viser at med rett eier er en utrolig flink og allsidig rase. :)

. Jeg vil gjerne høre om gode linjer og oppdrettere. Ingen problem å reise ut av landet for å finne det :-) så tips meg gjerne om du får svar fra din bekjent :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er greit om jeg hiver inn noe spm og, fremfor å starte en egen tråd :P

Hvordan er welsh ift jakt? Er de ok å ha løs, eller må man beregne mye jobb for å få god innkalling?

Hvor mye aktivisering krever en welsh for å være happy? Er i utgangspunktet ute etter en turkompis, og kan ikke love mye målrettet og organisert trening, men varierte turer, jogging osv. Ser på cocker og ESS, hadde egentlig glemt welsh :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er greit om jeg hiver inn noe spm og, fremfor å starte en egen tråd :P

Hvordan er welsh ift jakt? Er de ok å ha løs, eller må man beregne mye jobb for å få god innkalling?

De skal jakte nær fører (helst innefor skuddhold som er rundt 20 meter) i et kryssøk gjennom terrenget og støte opp viltet. Så de skal ikke gå langt ut. Det lønner seg å legge endel arbeid i det med valpen (som på alle raser) men det er ikke i utgangspunktet en vanskelig rase å få god innkalling på. :)

De kan løpe etter feks rådyr om det løper rett forbi hunden, og de kan finne på å legge på svøm etter fugl og være vanskelig å avbryte. Mange welsheiere som har stått å sett en prikk utpå vannet bli mindre og mindre og tenkt: Jaja hunden dør iallefall lykkelig :lol: (De kommer tilbake tilslutt!)

Og de kan være rampete, spesielt i unghundperioden. Men med forbehold om dette så vil jeg absolutt si at de er greie når det kommer til innkalling! De er veldig opptatt av fører / flokken sin. :)

Hvor mye aktivisering krever en welsh for å være happy? Er i utgangspunktet ute etter en turkompis, og kan ikke love mye målrettet og organisert trening, men varierte turer, jogging osv. Ser på cocker og ESS, hadde egentlig glemt welsh :P

Det høres helt topp ut!

Jeg syntes ikke de trenger noe spesielt utover en god tur. Da er min fornøyd hvertfall. Får de i tillegg litt søk / spor, eller litt LP / triks for morro så er det en topp bonus.

De fleste welsher er familiehunder for hvermansen og har det utmerket som det, men de er såpass lettlærte og aktive at hvis man vil mer og får tak i rett individ så har de litt muligheter. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...