Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag til rase? -Kjærlig hund med mykje personligheit


Recommended Posts

Skrevet

Etnahund har eg og lest ein del om/ sett på bilder, men også her til gode å helse på noen, men trur også den kunne passa ja.

@Nowisclee veit vel sikkert kvar i landet mange held til, sånn om det skulle vere nokon i nærleiken av deg ;)

Kan i vert fall sei at det er ein heilt fantastisk rase! :D

Skrevet

Hvis det er viktig at hunden kan være løs, er i hvert fall min erfaring at lundehunden er mange ganger enklere i så måte enn whippeten. Joda, til mynde å være er whippeten grei å ha løs, men lundehunden er i en annen divisjon i så måte. Sistnevnte er mer en sanker enn en jeger, og veldig opptatt av å være nær flokken. Det er ikke sikkert den kommer med en gang du roper, men den stikker sjelden mer enn 5 meter fra deg.

Jeg vet ikke helt hva du legger i kjærlig, men jeg liker at min lundehund liker å være nær, uten at den er klengete og masete (som f.eks. italiensk mynde kan være).

shiba_sofa_vaken.jpg

  • Like 4
Skrevet

Ser du vurderer pinshcer. Herlige hunder, jeg har en selv :)

Et par ting en bør være obs på med rasen.

Den kan ha en del egenskaper en bør være forberedt på, som vakt, reserverthet (som kan tippe over i skepsis til folk), selvstendighet i varierende grad, reaktivitet, "integritet" (fancy måte å si liker ikke nødvendigvis håndtering, må trenes mye på), ressursforsvar, stress, og endel har problemer med å være alene hjemme. Mye kan unngås med å velge rett linjer, annet kan dempes med oppdragelse hvis en er oppmerksom på det fra starten osv.

Nå høres jeg kanskje veldig negativ ut, men det er ikke meningen, er bare veldig lurt å være klar over slike ting på forhånd :) Pinschere har definitivt mye personlighet, og synes en som eier det er positivt med en hund med egne tanker om ting er ikke det et problem. De fleste elsker kos og nærhet, og er veldig glade i folk de kjenner. De er aktive, spesielt som unghunder, men som voksne krever de ikke så mye, men setter stor pris på alt de får. De er smarte, og lærer fort både det de skal og det de ikke skal :P Repetisjoner, pirk og lange strekker uten belønning er ikke helt deres greie, derfor kan konkurranse og slikt være vanskelig. Men positiv trening på øvelser, triks, spor og søk er midt i blinken :) De liker å få utfordret hjernen litt. Jeg har inntrykk av at det er lite samkjønnsaggressjon, og at de fleste går godt overens med andre hunder.

  • Like 2
Skrevet

Har kikka litt på pinscher forumet :) det er berre positivt å høyre om dei negative sidene og. Syns det er viktig uansett rase. Stress og mykje ressursforsvar er sjølsagt uønska. Litt vakt og reservertheit er ikkje noe problem. (Forrige hunden min elska alle, og ein hund som kan gå forbi fremmede uten å MÅTTE helse er egentlig litt ønska, men heller ikkje eit krav). I forhold til masse repetisjoner og konkuranser, blir det kun kvardagslydighei som er viktig, ellers triks osv for moro, og skulle me prøvd oss på ein hundesport stiller eg ikkje andre krav enn at me har det kjekt egentlig, det med positiv trening. Dette gjelder alle rasene eg ser på.

Angående whippet og lundehund, det er ikkje viktig for min del egentlig at hunden er løs, men for en mynde er jo det viktig :) derfor og usikker. (Eg syns sjølvsagt det er kjekkest for både meg og fremtidig hund om den og kan væra laus, men det er ikkje eit krav).

Staffen har eg og vurdert. Litt usikker mtp at det er ein så populær rase no.

Det er artig å se at dei fleiste rasane eg har vurdert har blitt foreslått, da er eg ikkje heilt på viddene i søken etter hund iallefall :)

Skrevet

Tusen takk for svar. Prøvde meg på miltisitat, men det blei rotete, sitter på ipad mulig det er grunnen. Fleire av rasene eg kikker på er nevnt.

Whippet er ein rase eg har sett på i det siste. (Tiltalte meg ikkje før men etter å ha møtt ein del har det endra seg). Det eg er usikker på her er den med at dei har behov for å springe fritt. Det er ikkje noko inngjerdet område for hund her, heller ikkje noko anna plass eg kjem på. Det er parker, men ikkje inngjerdet. Og mtp på farten dei oppnår og jaktinstinkt hadde jo det vært sikrest.

Italiensk mynde blir nok litt for skjøre i beina slik eg har skjønt det, iallefall som kvalper, då det er iallefall 4 hunder over 40 kilo eg omgås. Å ein av desse har ikkje den beste kroppskontrollen ;-p denne må eg skjerme litt for i begynnelsen uansett rase.

Norsk lundehund også ein rase eg har lest ein del om, og finner interesang, men desverre berre kjent ein, den var ikkje heilt etter min smak, men ein er for lite for å danne seg ett inntrykk så mulig den passer, er vel litt meir pels enn foretrekker, men det kan muligens fires på det "kravet".

Mellomstor liten terrier, her har eg og kikka på fleire, Miniatyr bullterrier er her en hund eg har kikka på i mange mange år, du som foreslo terrier har jo det ser eg, kunne du fortalt litt om livet med din?

Dalmatiner har eg kikka på men dei blir nok større enn eg har tenkt, da måtte eg funnet ei lita nett tispe isåfall. King Charles spaniel er ikkje heilt min type hund, puddel har for mykje pels og pelsstell. Skulle eg hatt schnauzer ville dvergen vært meir aktuell, har kjent noen trivelige individer, men så var det den pelsen ;p den og bedlington terrier var rasene som var i tankene om eg måtte hatt allergvennlig hund. (Da satt bort hovudpelsstell)

Basenji har og smelta meg veldig, virker som sjarmtroll med masse personligheit og eigne meiningar. Her er det jakt innstinkt eg tenker litt på. Snakka med ei basenji oppdretter som mente det ikkje var en hund eg kunne ha med på campingen, evt ha løs. (Syns det var litt rart sagt, det er vel individbasert vil eg tru). Her er det vel og litt feil tidspunkt? (Har ikkje så lyst på vintervalp).

Labrador blir nok og i største laget denne gangen

Tusen takk for mange gode forslag.

En whippet trenger og fortjener å få lange ut, det er det de er bygd og avlet for :) De er ikke umulige å ha løse, men litt jaktinstinkt må man regne med.

En annen ting som kan være greit å tenke over (siden du nevner det å sitte å kikke på livet) er at de fryser lett. Jeg har enda ikke møtt en whippet som liker å sitte/stå i ro ute en kald vinterdag uten god påkledning. Bortsett fra det er de snedige skruer som er svært enkle å ha i hus.

  • Like 1
Skrevet

Har kikka litt på pinscher forumet :) det er berre positivt å høyre om dei negative sidene og. Syns det er viktig uansett rase. Stress og mykje ressursforsvar er sjølsagt uønska. Litt vakt og reservertheit er ikkje noe problem. (Forrige hunden min elska alle, og ein hund som kan gå forbi fremmede uten å MÅTTE helse er egentlig litt ønska, men heller ikkje eit krav). I forhold til masse repetisjoner og konkuranser, blir det kun kvardagslydighei som er viktig, ellers triks osv for moro, og skulle me prøvd oss på ein hundesport stiller eg ikkje andre krav enn at me har det kjekt egentlig, det med positiv trening. Dette gjelder alle rasene eg ser på.

Mange pinschere, inkludert min egen, har overhodet ikke ressursforsvar, men kan lønne seg å forebygge litt. Da mener jeg ikke å ta fra mat o.l. for å vise at man kan, men f.eks hjelpe til å holde tyggebein for valpen, gjøre det til en kosestund og noe hyggelig å ha folk rundt mat osv. Trene på det uten å trene på det om du skjønner ;)

Min er slik at han kan gå løs blant folk, fremmede er ikke interessante og han går rett forbi. Men om de fremmede skulle ta initiativ til kontakt, f.eks snakke til han og lokke på han så er han nok ikke vanskelig å be (hvis han ikke har det for travelt med lukter og andre hunder da, hehe), han er av den sosiale typen pinshcer (for de finnes også). Derimot er han ikke retrieversosial, og vil helst bestemme selv hvordan kontakten skal foregå og hvor lenge :P Vær obs på at noen (også oppdrettere) unnskylder/skjuler dårlige nerver og dårlig gemytt bak merkelappen "reservert". I min mening skal reserverhet bety uinteressert, ikke redd eller nervøs.

Det jeg har uthevet i innlegget ditt høres perfekt ut for en pinscher :)

Skrevet

Mellomstor liten terrier, her har eg og kikka på fleire, Miniatyr bullterrier er her en hund eg har kikka på i mange mange år, du som foreslo terrier har jo det ser eg, kunne du fortalt litt om livet med din?

Det er en såpass spesiell rase at det ikke bør være en man skaffer "bare fordi", men fordi man virkelig vil ha den rasen. Siden du har kikket på den i mange år (som meg), så kan det jo hende den passer deg :) Valpen min er bare et halvt år, men synes ting har gått over all forventning, man fikk jo høre noen advarsler i forkant hehe. Den er dyr i innkjøp, dyr å forsikre og kan være utsatt for helseproblemer (allergi/hudproblemer og at den spiser ting den ikke skal..). Kan være litt samkjønnsaggresjon, men ikke noe voldsomt problem blant minibullene sålangt jeg har fått med meg. Tisper er enklere der og går som regel sammen med alt.

Dem er utrolig sta og selvstendige, men til gjengjeld veldig stødige og uredde. Valpen min er litt i spøkelsesalder nå, men bortsett fra litt skumle skygger om dagen har han ikke vært redd noen ting og elsker alt og alle (det kan forøvrig være negativt i noen situasjoner også). Personlighetsmessig tror jeg ikke mange raser kan måle seg :P Elsker nærhet og kos! De fleste elsker å trene og er lærevillige, men man kan ikke forvente at dem skal utføre en kommando sånn uten videre ;) Supre turkamerater på dager med fint vær, men vil som regel være inne på regnværsdager.

Kort oppsummert: Hvis man vil ha en liten/mellomstor tøffing som elsker alt og alle, med masse sære personlighetstrekk, man ikke har høye ambisjoner innen konkurranse og er villig til å tolerere innkjøpspris, forsikring og evnt helseproblemer man kan få med på kjøpet, så er miniatyrbullterrier en herlig rase :wub:

Skrevet

Beklager seint svar, har vært bortreist.

Kort oppsummert: Hvis man vil ha en liten/mellomstor tøffing som elsker alt og alle, med masse sære personlighetstrekk, man ikke har høye ambisjoner innen konkurranse og er villig til å tolerere innkjøpspris, forsikring og evnt helseproblemer man kan få med på kjøpet, så er miniatyrbullterrier en herlig rase :wub:

Check! De virker kjempeherlige :) Tusen takk for langt svar.

I forhold til det med hunder som fryser om er i ro, så har eg ingen problemer med å kle på hunden dekken osv. Eg vil jo og justere meg etter hunden, er det kaldt og den ikkje liker væra i ro, så går me tur og leiker litt og så inn igjen under pleddet :)

Det er jo bare positivt om hunden trives bedre inne enn ute i drittvær og :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...